Annonse
16:46 - 15. mars 2018

Vår tids klareste sinn?

Stephen Hawkings sykdom må ikke få definere hans ettermæle. Den må likevel alltid nevnes, som en påminnelse om hvor unik han faktisk var. Hans bidrag var store, tidvis eksepsjonelle. 

Toppforsker og engasjert formidler: Stephen Hawking trivdes i rampelyset og ble en populær formidler av komplisert vitenskap. Her et klipp fra dokumentarfilmen Hawking (2013) . Foto: Capital Pictures / The Mega Agency / NTB Scanpix
Annonse

 

Han satte seg ingen små mål, den unike tenkeren fra Oxford. Teoretisk fysiker og kosmolog, professor ved Cambridge og etterfølger av Isaac Newton, folkekjær popularisator av kompleks naturvitenskap, og tidvis provoserende tenker om samfunn og fremtid. Denne kombinasjonen – og mer til – gjorde Stephen Hawking til en av vitenskapshistoriens få virkelige kjendiser, og en unik skikkelse i vår samtid.

Hawking døde 14. mars 2018, 76 år gammel. Han fikk tre barn, veiledet 39 doktorander gjennom sin akademiske karriere, og mottok flere priser og ærestitler enn det er plass til å nevne i et trykket medium. Og så å si alle visste hvem han var. Bakgrunnen for berømmelsen er tredelt: Fag, formidling og fremtid.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse