Annonse
00:00 - 09. mars 2018

Ryktene om en mekanisk jente

Filosofiske spørsmål rundt kunstig intelligens gir René Descartes ny oppmerksomhet. På kjøpet følger en vandrehistorie med røtter tilbake til 1600-tallet.

Jeg tenker: Altså er jeg fortsatt relevant grunnet filosofiske spørsmål omkring kunstig intelligens. Fotoillustrasjon: Morgenbladet (Kilder: Getty Images, Frans Hals)
Annonse

René Descartes, filsosofen bak utsagnet «Jeg tenker, altså er jeg», er antagelig den mest berømte, og beryktede, figuren i vestlig filosofihistorie. 

Kjendisstatusen fikk han allerede mens han levde. Descartes frontet «den nye filosofien» på 1600-tallet, den som for alvor forkastet Aristoteles og skolastikken, og som etablerte et nytt program for sikker erkjennelse av naturen, på den matematiske, metodiske fornuftens grunnlag. Siden er han blitt både bevissthetsfilosofiens, sjel-legeme-dualismens og det mekanistiske verdensbildets opphavsmann. 

Som den moderne filosofiens far er han blitt feiret og dypt kritisert, og dessuten gjort ansvarlig for de fleste av modernitetens grusomheter. Særlig etter andre verdenskrig ble «kartesianisme» et symbol på den instrumentelle rasjonalitetens eksesser: hensynsløs utbytting av naturen og dyrene og avhumanisering av mennesker.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse