Annonse
09:26 - 05. mars 2018

Populistisk festaften

To klare vinnere. En hel rekke tapere. Valget i Italia er et sjokk for etablerte politiske krefter, mens landet står uten klare regjeringsalternativer.

Femstjernersbevegelsen med statsministerkandidat Luigi Di Maio fikk 30 prosent av stemmene under valget i Italia. Foto: CARLO HERMANN/AFP/NTB Scanpix
Annonse

På Femstjernersbevegelsens valgvake var ivrige partimedlemmer ikke i tvil: Dette er en historisk seier. Med godt over 30 prosent av stemmene er opprørsalternativet Italias klart største politiske kraft. Da Alessandro Di Battista, partiets mest karismatiske talsmann, gikk på scenen i ett-tiden i natt, var han så fornøyd at han nesten ikke klarte å stå stille. «Dette er en triumf», sa Battista, før han skisserte opp veien mot regjeringsmakt. «Nå må de andre komme og snakke med oss», sa han, før han gjentok det, som om han måtte forsikre seg om at det var sant: «De må snakke med oss».

Oss mot dem-retorikken står sterkt i Europas mest innovative og særegne populistiske bevegelse. Det store spørsmålet nå, er hvordan Femstjernerne vil forholde seg til de andre partiene når en regjering skal stables på plass. Femstjernersbevegelsen ble i stor grad skapt ut av et opprør mot den etablerte politiske eliten i Italia, og motstanden mot samarbeid og kompromisser var et av bevegelsens viktigste kjennetegn så lenge Beppe Grillo styrte showet. Etter at 31 år gamle Luigi Di Maio ble bevegelsens statsministerkandidat, har tonen vært en litt annen. Femstjernersbevegelsen er åpne for å samarbeide, hvis tilbudet er godt nok.

Høyrepopulistene. Det er riktignok ikke sikkert at Italias president Sergio Matarella peker på Di Maio når han nå skal be noen om å ta ansvaret for å gi landet en regjering. Femstjernersbevegelsen er landets største, men et annet parti leder den største koalisjonen: Det er valgets andre vinner, partiet Legas leder Matteo Salvini. Med 18,3 prosent av stemmene da to tredjedeler av valgdistriktene hadde telt ferdig resultatene, har de radikale høyrepopulistene overgått de fleste forventninger. Etter å ha overtatt en branntomt av et parti for et par år siden, har Salvini pusset opp med tips og råd fra Marine Le Pen i Frankrike. Nattens resultat viser at det fungerte. I den felleseuropeiske bevegelsen mot EU, mot migranter generelt og muslimske migranter spesielt, er Salvini nå blitt en stjerne. Marine Le Pens entusiastiske twittermeldinger i natt, vitnet om at læremesteren anerkjente sin italienske partners styrkede stilling. Aller viktigst for Salvini: Partiet hans er klart størst på høyresiden i Italia. Han har vunnet den tvekampen med sin viktigste koalisjonspartner, 81 år gamle Silvio Berlusconi. Til sammen har høyre- og ytre høyre-partiene rundt 36 prosent av stemmene. Det er et lite stykke unna den magiske grensen på 40 prosent, som ville kunne gi et styringsdyktig flertall. Dermed kan verken Femstjernersbevegelsen eller høyresiden klare dette på egen hånd.

Etter å ha overtatt en branntomt av et parti for et par år siden, har Salvini pusset opp med tips og råd fra Marine Le Pen i Frankrike.

Så hva skjer da? Et uavklart resultat var ikke uventet, og Italias politiske liv har forberedt seg på vanskelige samarbeidssamtaler i mange uker. Det uventede er styrkeforholdene man må forholde seg til. Mange hadde på forhånd antydet at Silvio Berlusconi egentlig ikke håpet på seier for koalisjonen sin, men foretrakk et scenario der han kunne bli en av sjefstrategene bak en samlingsregjering på tvers av tradisjonelle skillelinjer. Når Matteo Salvinis Lega blir så mye større enn Berlusconi, har han mistet viktige forhandlingskort. I tillegg har partiet Berlusconi hadde sett frem til å forhandle med, Matteo Renzis Demokratiske parti (PD), gjort det så dårlig at det er vanskelig å se for seg at de vil ende opp i regjeringskontorene.

Les også: Skuddene i Macerata

Alvorlig slag. «Med dette resultatet går vi i opposisjon», sa en talsmann for PD i natt. Resultatet er et så alvorlig slag mot sentrum-venstre i Italia at det kan virke som en klok analyse. Hvis venstresiden skal ha noen fremtid i landet, må man kanskje starte på nytt, et helt annet sted enn i regjering. Renzis parti får i overkant av 19 prosent av stemmene, og er dermed bare såvidt større enn Lega. Utbryterne fra Renzis parti i Liberi e Uguali, «Frie og like», ligger an til å få litt over 3prosent – det er omtrent halvparten av hva venstrealternativets grunnleggere håpet på da de forlot Det demokratiske partiet i høst. Det var varslet av valgforskere på forhånd: Skuffede Renzi-velgere gikk ikke over til utbryterne lenger til venstre, men til Femstjernersbevegelsen.

Ser vi på tallene, finnes det imidlertid ett alternativ som virkelig ville skremme vettet av EU-vennlige kretser ellers i Europa.

Enda lenger ut til venstre får Potere al Popolo, «Makt til folket» rundt 1 prosent av stemmene. Valglisten som håpet å kunne bli Italias svar på Podemos i Spania, Syriza i Hellas eller Corbyns Labour, rakk aldri å bli noen seriøs utfordrer. Da jeg snakket jeg med Viola Carofalo, den 37 år gamle lederen for det splitter nye ytre venstre-alternativet i valgkampinnspurten, la hun noe av ansvaret på Femstjernersbevegelsen. Hun mener de har fått et slags monopol på opprøret og misnøyen i Italia. Med sin apolitiske – eller antipolitiske – innstilling til utfordringene i samfunnet, har den populistiske bevegelsen misbrukt folkets energi og sinne på et prosjekt som til syvende og sist ikke har endringskraft, mente Carofalo.

Avgjørende kraft. Det er imidlertid alt for tidlig å hevde at Femstjernersbevegelsen ikke kan endre Italia på grunnleggende vis, selv om resultatene i storbyer som Torino og Roma, som bevegelsen har styrt de siste årene, ikke har vært revolusjonerende på noe vis. Partiet kommer til å bli en avgjørende kraft i den italienske nasjonalforsamlingen. Om de ender i regjering, får vi antakelig ikke vite før det har gått en god stund. Etter en valgkamp der mange av partiene har forsikret velgerne om at de ikke vil inngå grumsete kompromisser med motstanderne, kommer det til å ta tid å få en regjering på plass. Og hvordan den vil se ut, er altså ikke godt å si. Ser vi på tallene, finnes det imidlertid ett alternativ som virkelig ville skremme vettet av EU-vennlige kretser ellers i Europa. For det er ikke til å komme fra: Med godt over femti prosent av stemmene til sammen, hvis vi tar med Giorgia Melonis postfascistiske parti Fratelli d’Italia, «Italias brødre», er EU-skeptiske partier dominerende i den politiske virkeligheten Italia våknet opp til i dag. Kan man se for seg at denne blokken kan lage regjering? Det har vært spekulert i et samarbeid mellom populistene i Femstjernersbevegelsen og høyrepopulistene i Lega. For store deler av Femstjernersbevegelsen vil det være temmelig vanskelig å svelge, men problemene med samarbeid vil være store nesten uansett hvem Di Maio bestemmer seg for å snakke med. Valgforskere har antydet at en tredjedel av Femstjernernes velgere kom fra venstresiden i sin tid, en tredjedel kom fra høyresiden, mens en tredjedel ikke stemte før Grillos alternativ dukket opp. Det er en kraft man kan dra i flere retninger. «I Italia ender populismen alltid til høyre», spådde venstre-ringreven Pierluigi Bersani før valget for fem år siden. Skulle vi få et samarbeid mellom Lega og Femstjernersbevegelsen nå, vil det være vanskelig å si at han tok feil.

I så fall vil det omstridte begrepet «storkoalisjon» få en helt ny betydning: Da vil Europa få sin aller første populistiske variant.

Les også: Mot regjeringsløsning i Tyskland.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.