Annonse

Annonse

12:50 - 14. mars 2018

Mistillit mot Listhaug ville være et brudd med tradisjonen – ikke ulikt hvordan Listhaug selv bryter tradisjoner, skriver Sigve Indregard.

Mistillit mot Listhaug ville være et brudd med tradisjonen – ikke ulikt hvordan Listhaug selv bryter tradisjoner, skriver Sigve Indregard.

Om det kommer et mistillitsforslag mot Listhaug, vil det være noe nytt. Men også privatpraktiserende statsråder er noe nytt. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

I VG i dag skriver Fredrik Mellem (Ap) at opposisjonen bør stille mistillit mot Sylvi Listhaug. Det blir i så fall en interessant og ny utvikling. Mistillit er stort sett regulert av parlamentarisk tradisjon og presedens. Grunnloven slår fast at en statsråd må pakke snippesken dersom det blir vedtatt mistillit, men sier fint lite om hva som kan være grunnlag for en mistillit.

Norge praktiserer negativ parlamentarisme. Det betyr at Stortinget ikke velger regjering og statsråder, men de kan kaste dem gjennom mistillitsvedtak. Men hva kreves for å vedta mistillit? Man skulle kanskje tro at «manglende tillit» er nok, men det er egentlig ikke tradisjonen. Mistillit er i praksis blitt stilt på bakgrunn av formelle feil, misbruk av stillingen, feilinformering av Stortinget eller manglende informering av Stortinget. Selv de mest ivrige mistillitsforslagsstillerne de siste tyve årene, Fremskrittspartiet, har forholdt seg til slike grunner, selv om man vel kan ane at de ved flere anledninger har lett med lys og lykte for å finne et formelt ferniss for å fremme forslaget.

 

Vi kan ikke love ketsjup til alle,
men vi lover å servere deg viktige saker hver dag.

Annonse

Sommerkampanje med 50% rabatt på abonnement. Trykk her for bestilling.

Mer fra Aktuelt