Annonse
12:50 - 14. mars 2018

Mistillit mot Listhaug ville være et brudd med tradisjonen – ikke ulikt hvordan Listhaug selv bryter tradisjoner, skriver Sigve Indregard.

Mistillit mot Listhaug ville være et brudd med tradisjonen – ikke ulikt hvordan Listhaug selv bryter tradisjoner, skriver Sigve Indregard.

Om det kommer et mistillitsforslag mot Listhaug, vil det være noe nytt. Men også privatpraktiserende statsråder er noe nytt. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Annonse

I VG i dag skriver Fredrik Mellem (Ap) at opposisjonen bør stille mistillit mot Sylvi Listhaug. Det blir i så fall en interessant og ny utvikling. Mistillit er stort sett regulert av parlamentarisk tradisjon og presedens. Grunnloven slår fast at en statsråd må pakke snippesken dersom det blir vedtatt mistillit, men sier fint lite om hva som kan være grunnlag for en mistillit.

Norge praktiserer negativ parlamentarisme. Det betyr at Stortinget ikke velger regjering og statsråder, men de kan kaste dem gjennom mistillitsvedtak. Men hva kreves for å vedta mistillit? Man skulle kanskje tro at «manglende tillit» er nok, men det er egentlig ikke tradisjonen. Mistillit er i praksis blitt stilt på bakgrunn av formelle feil, misbruk av stillingen, feilinformering av Stortinget eller manglende informering av Stortinget. Selv de mest ivrige mistillitsforslagsstillerne de siste tyve årene, Fremskrittspartiet, har forholdt seg til slike grunner, selv om man vel kan ane at de ved flere anledninger har lett med lys og lykte for å finne et formelt ferniss for å fremme forslaget.

 

Lese mer?

— Prøv Morgenbladet —
Det er
ettertanken
som teller
Inntil 30% rabatt
Bestill her
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.