Er gratis høyere utdanning rettferdig? Og spiller det egentlig noen rolle om universiteter og høyskoler markedstilpasses litt mer?
I et nytt Civita-notat argumenteres det for å innføre en moderat studieavgift i høyere utdanning, som et «virkemiddel for å redusere ulikhet og bidra til sosioøkonomisk omfordeling i samfunnet». I Solberg-regjeringens nye politiske plattform står det at regjeringen vil «ta initiativ til en mulighetsstudie for å se på ulike tilknytningsformer for universitets- og høyskolesektoren, som for eksempel foretaksmodellen, for å sikre mer uavhengige institusjoner».
Prinsippet om «lik rett til utdanning» er en av grunnstenene i det offentlige utdanningssystemet her til lands, like grunnleggende som prinsippet om «forskningens frihet» for de vitenskapelig ansatte i institusjonene. Det er derfor interessant at både gratisprinsippet og statlig ansvar for høyere utdanning nå utfordres fra høyre, med sosialdemokratiske argumenter: Studieavgift bør innføres for å flytte offentlige penger fra ressurssterke studenter til personer som trenger det mer på et tidligere tidspunkt i utdanningsløpet, og mulighetene for bedriftsstyring bør utredes for å sikre institusjonenes autonomi. Redusere ulikhet og avhengighet, altså. Likhet og frihet for alle pengene. Spørsmålet er selvsagt frihet for hvem? Ledelsen eller forskerne?
Det man kan vinne i budsjetteknisk fleksibilitet, kan man tape i faglig frihet og uavhengighet, skriver leder i forskerforbundet Petter Aaslestad i en kronikk på morgenbladet.no. Forskerne oppfatter ikke den statlige basisfinansieringen som en trussel, men tvert imot som en garanti for langsiktighet og faglig autonomi. Jussprofessor Hans Petter Graver stemmer i. Markedet er en større trussel for forskningens frihet enn staten, skriver han. Frihet gjennom foretak er et hult argument. Det er like stor grunn til å protestere i dag, som for 15 år siden, mener han. Men er det noen som bryr seg om dette lenger? Eller som forstår konsekvensene av en slik organisatorisk endring?
Professorene som tok til gatene i protest den forrige gangen foretaksmodellen ble lagt på bordet, i 2003, er i ferd med å gå av med pensjon. Slik sett er det et gunstig tidspunkt å dra forslaget opp igjen. Det er for tidlig å si hva som vil komme ut av regjeringens «mulighetsstudie». Bare en ting er foreløpig sikkert: Hvis ministeren rører gratisprinsippet, blir det studentopprør. Så muligheten for å innføre studieavgift er nok ikke så veldig stor, i alle fall ikke før næringslivsmodellen eventuelt er en realitet.
MKS