Annonse
10:31 - 28. mars 2018

Hva er det med menn?

Hva er det med menn, spør Eline Lund Fjæren.

Fra venstre, Cho Seung-Hui, gjerningsmannen bak skolemassakren på Virginia Tech i 2007 som drepte 33 og skadet 61 mennesker. Nikolas Cruz drepte sytten mennesker på Marjory Stoneman Douglas High School i Florida. Elliot Rodger drepte i 2014 seks mennesker og skadet 14 i Santa Barbara, California. Foto: Getty Images og NTB Scanpix
Annonse

KJØNNSLIV

Kjønnsliv er en spalte om kultur og biologi, feminisme og anti-feminisme, kjærlighet og kjærlighetskamp. 

Spaltistene er Marianne Nordli, Eline Lund Fjæren, Nazish Sbeen Khan, Kyrre Wathne og Hannah Helseth.

Spørsmålet har jeg stilt siden puberteten. Som da jeg som femtenåring sovnet på en fest og våknet av at en mann jeg kjente og så opp til, hadde hånden sin i trusen min. Jeg har stilt det når venninner er blitt utsatt for overgrep. Jeg stilte det da ekstremblogger Eivind Berge uttalte at kvinner har som plikt å supplere menn med sex, og erklærte krig mot hva han kalte feministstaten. Jeg stilte det da Norge noen år senere ble rammet av terror. Jeg stilte det under #metoo-kampanjen. Jeg stilte det da Kim Wall ble drept. Og jeg stilte spørsmålet igjen på valentinsdagen i år, da enda en ung mann utførte en massakre mot en skole i USA.

Skolemassakren ved Marjory Stoneman Douglas High School i Florida, hvor 17 medelever og lærere mistet livet, er en av historiens dødeligste skolemassakrer. Lørdag samlet amerikanske ungdommer seg til en historisk demonstrasjon mot våpenlovene i USA. Det er altså våpenloven som er i fokus, og det med rette – men det er mer enn tilgang på våpen som forener gjerningsmennene bak USAs mange masseskytinger.

Politiet har i etterkant av Florida-massakren uttalt at det ikke fantes noen tegn på at gjerningsmannen Nikolas Cruz skulle drepe sytten mennesker ved skolen han tidligere hadde blitt utvist fra. Men det var allikevel noe der: Han skal ha slått og truet ekskjæresten ved gjentatte anledninger, og ble utvist fra skolen da han havnet i en slåsskamp med eksens nye kjæreste. 

Han ble utvist fra skolen da han havnet i en slåsskamp med eksens nye kjæreste

Det er ikke så overraskende, når man ser på tidligere masseskytere i USA sin historie:
 

Cho Seung-Hui, gjerningsmannen bak skolemassakren på Virginia Tech i 2007 som drepte 33 og skadet 61 mennesker, ble rapportert til politiet av to studenter for «stalking» og for å ha fotografert kvinnelige studenter med telefonen sin. Han etterlot seg også et notat hvor han uttrykte hat mot kvinner.
 

Elliot Rodger, som i 2014 drepte 6 mennesker og skadet 14 i Santa Barbara, California, lastet opp en YouTube-video timer før angrepet der han uttrykte bitterhet og hat for kvinner som ikke ville ligge med ham: «I don’t know why you girls aren’t attracted to me, but I will punish you all for it … I will take great pleasure in slaughtering all of you.» Han sendte i tillegg ut et 140-siders manifest titulert «My Twisted World: The story of Elliot Rodger,» som gir et innblikk i hva som motiverte Rodger til å gjennomføre massakren: han ville vise at han var «the superior one, the true alpha male.»
 

Adam Lanza, som drepte 20 barn og 6 voksne ved Sandy Hook barneskole i 2012, etterlot seg et Word-dokument der han forklarer hvorfor «females are inherently selfish.» Lanzas første drapsoffer var hans egen mor.
 

Man kan nevne flere: Jared Loughner, Timothy McVeigh, George Hennard, Dylan Klebold.

Han etterlot seg også et notat hvor han uttrykte hat mot kvinner.

I boken Gun violence and public health lister den amerikanske sosiologiprofessoren Michael Kimmel opp noen fellestrekk: For det første, er et overveldende flertall av gjerningsmennene nettopp menn – hvite menn. Kjønn og rase er viktige faktorer. Det snakkes naturligvis om psykiske lidelser; mental helse spiller selvsagt inn. Men det er, når det kommer til masseskytinger, en psykisk lidelse som både har et bestemt kjønn, en bestemt rase og tilsynelatende fri tilgang på våpen.

Er unge menn i krise? Det kan virke som om unge menn ikke helt henger med på utviklingen som feminismen har kjempet frem de siste femti-seksti årene, muligens fordi den tradisjonelle ideen om maskulinitet fortsatt ikke tilstrekkelig er blitt diskutert og utfordret, mens ideen om det tradisjonelt feminine, til en viss og betydelig grad, har det. Mens unge menn sliter, har jentene gjort fremmarsj. De er blitt vinnere i skolesystemet, guttene er blitt taperne. De har større valgfrihet enn før, både når det kommer til valg av yrke, livsstil og partnere. Og i den prosessen, ser det ut til, føler enkelte menn at noe er blitt tatt fra dem. 22. juli-terroristen skrev følgende i sitt manifest: «Den kvinnelige manipuleringen av menn er blitt institusjonalisert gjennom de siste tiårene og er delvis årsak til feminiseringen av Europa.» Det er en overbevisning flere av masseskyterne i USA delte med ham.

Jentene er blitt vinnere i skolesystemet, guttene er blitt taperne.

Of course, maleness alone doesn’t cause aggression, but adherence to traditional ideas of masculinity may well enable it,» skriver Kimmel. Innvandrerne tar jobbene fra den sinte, unge mannen, og kvinnene nekter ham seksuell nytelse. Men hvorfor tror han at jobben i utgangspunktet er hans? Og hvorfor tror han at seksuell nytelse er hans rett, som det er kvinners plikt å gi ham? Problemet er ikke innvandreren, eller kvinnen. Problemet er to ting: Det ene er den sinte, unge og hvite mannens følelse av berettigelse. Det andre er ideen om tradisjonell maskulinitet, som legger opp til at vold og isolasjon er et bedre alternativ enn å søke hjelp, og som unge menn lider under. 

Tradisjonell og ekstrem maskulinitet må utfordres og redefineres: Fordi den dreper.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse