Annonse
10:38 - 20. mars 2018

Etterretningssjefens logiske bomskudd

Etterretningstjenesten samler inn data om norske borgere, og sjef for E-tjenesten sier det er lovlig. Vi har logikksjekket påstanden.

Logikksjekket: Generalløytnant Morten Haga Lunde, sjef for E-tjenesten. Foto: Tore Meek / NTB scanpix
Annonse

Dette er Logikksjekk

 

Filosofene Ole Hjortland og Pål Antonsen ved Universitetet i Bergen driver Logikksjekk, en undersøkelse av argumentene i offentlig debatt. 

Logikksjekk søker ikke å avsanne påstander, men å vise styrker og svakheter i argumentasjonen, enten konklusjonen er riktig eller ikke.

Logikksjekk bruker redskaper fra logikk, argumentasjonsteori, språkanalyse og retorikk.

Denne uken: Morten Haga Lunde, sjef for Etterretningstjenestens argument i debatten om innsamling av data om norske borgere.

Forrige uke: Sylvi Listhaugs påstand om at Ap mener terroristers rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet.

 

NRK skrev 1. mars at Etterretningstjenesten samler inn «data om norske borgere» fra en lyttestasjon ved den nedlagte militærleiren på Eggemoen. Saken er ifølge NRK blant annet basert på topphemmelige dokumenter som ble tilgjengeliggjort av NSA-varsleren Edward Snowden. NRK har fått tilgang på dokumentene gjennom et samarbeid med The Intercept.

Samme dag skrev Jon Wessel-Aas, advokat i Bing Hodneland, en krass kritikk av praksisen: «Dette er et eklatant, systematisk og bevisst brudd på Grunnlovens bestemmelser om vern av vår kommunikasjonsfrihet [ …]»

Ifølge ham er det et minstekrav for datainnsamlingen og -behandlingen at det finnes «en klar lovhjemmel» som regulerer «de nærmere vilkårene for når og for hvilke formål slik overvåkning kan skje». Videre skal «bruken av en slik lovhjemmel […] være underlagt kontroll av en domstol eller en tilsvarende uavhengig judisiell instans».

Betingelsene for lovhjemmelen utleder Wessel-Aas fra avgjørelser i Høyesterett og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD). I en lengre versjon av teksten gir han også mer detaljert gjennomgang av avgjørelsene.

Poenget er at siden Norge ikke har en lovhjemmel som oppfyller betingelsene, så er det grunn til å tro at etterretningsvirksomheten er ulovlig.

Vurderingen støttes av andre eksperter. Fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (Nim), Anine Kierulf, sier at E-loven «tilfredsstiller ikke kravene for lovhjemmel for denne typen overvåkning». Direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, stemmer i med at E-tjenesten «har ikke klare nok hjemler», mens professor Erling Johannes Husabø skriver i en rapport til Stortinget (Vedl. 4, dok. 16, 2015-16) at det er «tvilsomt om dagens hjemmelsgrunnlag for E-tjenesten tilfredsstiller de kravene som nå stilles etter EMK». 

Vi skal imidlertid ikke ta stilling til hvorvidt datainnsamlingen er lovlig, men heller se på svaret fra Generalløytnant Morten Haga Lunde, sjef for E-tjenesten. Der skriver han: « Denne alvorlige og feilaktige påstanden kan ikke bli stående uimotsagt».

Det er grunn til å tro at etterretningsvirksomheten er ulovlig.

E-sjefens tilsvar er et logisk bomskudd. Argumentasjonen er et eksempel på en relevans-feilslutning (ignoratio elenchi). Selv om innlegget generelt forsvarer E-tjenestens virksomhet, så er det ingen av innvendingene som direkte imøtegår kritikken. Dermed forblir Wessel-Aas sin konklusjon i realiteten uimotsagt.

Lunde begynner innlegget med å hevde at E-tjenesten «har en klar lovhjemmel for å innhente slik informasjon». Han presiserer til NRK at de har «en hjemmel i paragraf 3 i E-loven som gir oss mulighet til å samle inn metadata og til å operere innenfor det vi kaller kommunikasjonsetterretning i luftsnittet».

Den første innvendingen er altså følgende:

(1) Datainnsamlingen har hjemmel i lov om etterretningstjenesten, jf. §§ 3 og 4.

Kort fortalt sier § 3 hvilke lovpålagte oppgaver E-tjenesten har, mens § 4 sier at E-tjenesten ikke kan «innhente informasjon» om norske personer på norsk territorium med mindre de har direkte tilknytning til ivaretagelsen av de lovpålagte oppgavene. (Se også e-instruksen for utfyllende bestemmelser.)

Dette er Wessel-Aas selvfølgelig klar over. Hans påstand er nettopp at E-loven ikke tilfredsstiller de ovennevnte betingelsene som er nødvendige for at den kan brukes til å hjemle E-tjenestens datainnsamling. For §§ 3 og 4 sier ikke noe konkret om metodene som kan tas i bruk, hvilken informasjon som kan samles inn, og hvordan informasjonen skal oppbevares.

Så når Lunde henviser til E-loven er det derfor irrelevant for den lovhjemmelen Wessel-Aas etterspør.

Lundes neste innvending er at utvalget som fører kontroll av E-tjenesten, ikke har funnet datainnsamlingen kritikkverdig. « EOS-utvalget har kontrollert satellittetterretningen siden oppstarten i 2000, og har ikke på noe tidspunkt kritisert tjenestens praksis».

 

(2) EOS-utvalget har ikke kritisert datainnsamlingen.

Innvendingen antar at hvis datainnsamlingen var ulovlig, så hadde utvalget rettet kritikk mot praksisen. Lunde tar dermed fraværet av kritikk til inntekt for at datainnsamlingen er lovlig.

Men (2) bommer også på Wessel-Aas’ argument. For det første så følger det ikke fra utvalgets manglende kritikk at datainnsamlingen er lovlig. For det andre måtte Lunde i så fall ha vist til vurderinger utvalget har gjort som direkte imøtegår Wessel-Aas sitt juridiske argument.

I stedet svekkes innvendingen ytterligere av at utvalgets leder, Eldbjørg Løwer, har sagt at de er usikre på om datainnsamlingen faktisk er lovlig. I et intervju med Dagbladet forteller hun at: «Vi har ikke kunnet rette kritikk fordi vi har vært usikre på om dette er innenfor loven, det er derfor vi reiser spørsmålet. Men vi er uenige med E-tjenesten i dette […]»

I en særskilt melding til Stortinget (2016) skriver også utvalget at:

«Utvalget mener E-tjenestens søk i lagrede metadata knyttet til norske rettssubjekter i Norges selektorer, for utenlandsetterretningsmessige formål, står i et problematisk forhold til e-loven § 4. E-tjenesten har en annen vurdering av søkenes rettslige stilling enn utvalget.»

Lundes tredje innvending treffer heller ikke.

Grunnen til at utvalget ikke hevder at datainnsamlingen er ulovlig, er altså at de er mener det rettslige grunnlaget er for uklart. Dette gjentar Løwer til NRK: «[u]tvalget kan ikke fremme kritikk mot tjenestene eller «frikjenne» dem på et uklart lovgrunnlag». Så utvalget hverken benekter eller bekrefter at innsamlingen er lovlig, men anbefaler at det rettslige grunnlaget for E-tjenestens praksis blir underlagt Stortingets behandling på nytt.

Lunde er naturligvis kjent med utvalgets vurdering. Han «oppfatter at EOS-utvalget er usikre», men sier samtidig at «[s]elvfølgelig er jeg trygg på at det er innenfor loven». Denne konklusjonen deler altså ikke utvalget. At utvalget velger å ikke kritisere E-tjenesten, gir dermed ikke belegg for påstanden om at datainnsamlingen er lovlig.

Lundes tredje innvending treffer heller ikke. «Det finnes ingen gode og mindre inngripende alternativer», skriver han, og konkluderer med at det i praksis «ikke lenger vil være mulig å drive utenlandsetterretningstjeneste i Norge» uten datainnsamlingen.

 

(3) Datainnsamlingen er uunnværlig for E-tjenestens arbeid.

Men også innvendingen (3) er forenlig med at datainnsamlingen er ulovlig. Selv om datainnsamlingen skulle vært uunnværlig for E-tjenestens ønskede virksomhet, innebærer det ikke at innsamlingen er lovlig.

I stedet kan man tenke seg at Lundes påstand (3) støtter en annen konklusjon, nemlig at datainnsamlingen bør være lovlig. Men det er fullt mulig å være enig i en slik rettspolitisk konklusjon, og dermed støtte en lovendring, samtidig som man fastholder at dagens praksis er ulovlig.

Det finnes faktisk bare ett punkt i teksten hvor Lunde kommer inn på noe som direkte angår Wessel-Aas’ argument. Det er påstanden om at E-tjenestens «praksis tilfredsstiller de hovedprinsipper som Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMD) har oppstilt for å gjøre inngrep i personvernet og kommunikasjonsfriheten».

Det er påfallende at det ikke føres noe argument for påstanden.

 

Oppsummering: Den logiske bristen som preger Lundes svar, er en såkalt relevans-feilslutning. Innvendingene vi får presentert, er myntet på andre påstander enn de Wessel-Aas sitt argument beror på. Dermed blir forsøket på å tilbakevise kritikken lite treffsikkert.

antonsen@logikksjekk.no,

hjortland@logikksjekk.no

Twitter: @logikksjekk

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse