Annonse
00:00 - 09. mars 2018

Colombias kokainavvenning

Fredsavtalen i Colombia skaper nye konflikter. Utbrytere fra Farc kjemper mot kriminelle om kokadyrkingen. Parlamentsvalget denne helgen avgjør veien videre.

Lukrativ plante: En bonde ser på koka-avlingen sin i Nord-Paramillo, tre–fire dager gjennom jungelen og over fjellet fra Ituango. Området var før kontrollert av Farc, men er nå tatt over av paramilitære. Foto: Nicolas Bedoya / Vela Colectivo
Annonse

BORGERKRIGEN I COLOMBIA

Konflikten mellom Farc og Colombias myndigheter begynte i 1964. Siden da er over 200 000 drept, og Farc har kontrollert opp mot 40 prosent av landet.

I 2016 inngikk Farc og myndighetene en fredsavtale. Farc skal avvæpnes og integreres i storsamfunnet. 

Fredsavtalen splitter de politiske partiene i Colombia. Landet har tidligere vært gjennom mislykkede fredsprosesser.

11. mars er det parlamentsvalg og 27. mai presidentvalg.

Kilder: Store norske leksikon, Globalis

En tre år gammel jente ble nylig drept i Ituango i Colombia, da en granat eksploderte ved hjemmet hennes. Målet for angrepet var mannen i nabohuset, han som kalles «Shakiro», en lokal sjef i det kriminelle Clan del Golfo-kartellet. De som kastet granaten sies å være utbrytere fra Farc, geriljagruppen som i 2016 inngikk fredsavtale med myndighetene i Colombia etter flere tiår med borgerkrig.

«Vi fortsetter ikke å bære våpen fordi vi liker krig eller fordi vi ønsker personlig vinning, men fordi vi ikke tror på myndigheter som er manipulert av utlendinger, slik tilfellet er i Colombia», skriver Farc-utbryterne i et kommuniké Morgenbladet har fått tilgang til. De er i hovedsak unggutter fra rurale områder som lenge er blitt neglisjert av myndighetene. Morgenbladets kilder mener dokumentet er troverdig.

«Hvis regjeringen til [president] Santos og regjeringen som skal velges forsvarte og kjempet for en endring på landsbygdene i Colombia, ville vi respektert dem», står det videre.

Ett år etter at implementeringen av fredsavtalen begynte, rammes kolombianere av mer og mer vold. Avtalen har bidratt til nye, men likevel velkjente konflikter i landet. Over hundre aktivister er drept. Farc-medlemmer myrdes av kriminelle. Utbrytere fra Farc myrder kriminelle. Også sivile rammes.

Etter drapet på den tre år gamle jenta er innbyggerne i Ituango by, som gjerne samles i gatene på kvelden, så varsomme at de holder seg inne når det blir mørkt.

By mot bygd. – Et fundamentalt problem for Colombia er avstanden mellom bygd og by, sier Roy Krøvel.

Han er professor ved Oslomet og har vært mye i Colombia, senest i delstaten Cauca i fjor, der mange aktivister er drept. I 2003 skrev han boken Kokainkrigen om Colombia og Farc.

– Det som skjer på landsbygda oppleves ikke som reelt for dem i byene. Mange av velgerne i Colombia føler seg like langt fra de kolombianske bygdene som vi i Norge.

Mange av velgerne i Colombia føler seg like langt fra de kolombianske bygdene som vi i Norge.

Roy Krøvel, professor ved Oslomet

Søndag 11. mars er det parlamentsvalg i Colombia. Valget avgjør veien videre for fredsavtalen. Norge var en av pådriverne for avtalen, som sikret Colombias sentrum-høyre-president Juan Manuel Santos Nobels fredspris i 2016.

– Risikoen med slike avtaler er at de kan sementere maktforhold som er etablert i krigene, og dermed bidrar til at krigene fortsetter, sier Krøvel.

Han nevner «den globale krisen» for folk på landsbygda, der det generelt er vanskelig å overleve, nesten uansett hva bøndene produserer. 

Geriljagruppen Farc slo politisk mynt på bøndenes vanskelige kår da de etablerte seg for over femti år siden. Et av de viktigste målene til Farc, i kampen for sosialistisk revolusjon, var å vinne støtte hos bøndene for å etablere samfunn langt unna byene, delvis utenfor statens kontroll.

– For Farc var det primære kravet jord til bøndene, men politikken i Colombia handler oftest om helt andre saker, sier Krøvel. 

– Spørsmålet er om eliteprosessene vi har sett i fredsforhandlingene i land som Colombia, Sri Lanka, Sudan og Palestina er velegnet til å skape fredelige samfunn.

Konflikt i emning. For ett år siden vandret hundrevis av Farc-medlemmer i Ituango gjennom jungelen til sonen hvor de, i tråd med fredsavtalen, skulle legge fra seg våpnene. Bare dager senere rykket kriminelle inn i de tidligere Farc-områdene. I disse områdene produseres kokain. Plutselig lå enorme markeder åpne, markeder myndighetene ikke vil overta. 

Ifølge tall fra FN har produksjonen av kokain aldri vært høyere i Colombia enn i 2016. For bønder i de mest avsidesliggende grendene, er det vanskelig å tjene penger på noe annet. Stoffet eksporteres for milliarder i en svart økonomi.

Et av målene med fredsavtalen er å gi bøndene som dyrker koka alternativer. Enkelte steder i Colombia har bønder allerede fått pengesummer som skal hjelpe dem til å dyrke for eksempel kakao og kaffe i stedet, men i Ituango har folk sett lite til hjelpen.

Farc-utbryterne prøver nå å overta kontrollen over kokadyrkingen. 

Februar ble den voldeligste måneden i Ituango siden fredsavtalen. Bare i år er 14 drept der. Maskerte har satt opp veisperringer og kontrollert hvem som kjører ut og inn.

18. februar lanserte Farc også det politiske partiet sitt i Ituango, et parti som skal stille til parlamentsvalget 11. mars, men få møtte opp på grunn av frykt.

Skjebnesvangert valg. – Valget er skjebnesvangert, sier Andrea Ramirez Stangeland, leder i Støttegruppen for Fred i Colombia.

Valget er skjebnesvangert.

Andrea Ramirez Stangeland, leder i Støttegruppen for Fred i Colombia

– Parlamentsvalget som er nå, og presidentvalget i mai, er til en viss grad en forlengelse av folkeavstemningen for fredsavtalen. Landet er fremdeles polarisert mellom de samme grupperingene som sto bak ja- og nei-siden, sier hun.

I 2016 var president Santos sikker på å vinne folkeavstemningen om fredsavtalen, men nei-siden vant med knapt flertall, anført av den konservative nyliberalisten Álvaro Uribe, som var president i Colombia fra 2002 til 2010. En reforhandlet avtale ble godkjent.

Ifølge meningsmålinger mener bare 14 prosent av velgerne at president Santos gjør en god jobb. Stangeland tror hele fredsavtalen står i fare hvis Uribe og hans allierte vinner valgene.

– De vil undergrave fredsavtalen med Farc og gjøre alt de kan for å drenere og sabotere det som staten Colombia har forpliktet seg til overfor det internasjonale samfunnet.

Hun nevner at ytre høyre ikke ønsker jordreformer eller såkalt overgangsjustis for alle aktører i konflikten. Kongressen har endret avtalen slik at for eksempel jordeiere og forretningsfolk ikke trenger å forklare seg for denne domstolen. Ytre høyre vil også bekjempe kokainhandelen militant.

Stangeland var selv i Ituango i januar, og besøkte demobiliseringssonen til Farc. Geriljamedlemmene fortalte at fredsprosessen er sterkt forsinket, og at regjeringen ikke har holdt sin del av avtalen. To dager etter at FN hentet containerne med våpnene Farc hadde gitt fra seg, ble et Farc-medlem skutt og drept av paramilitære, forteller Stangeland.

Hun fikk også høre at soldater fra Colombias hær har startet operasjoner der koka dyrkes, og ødelagt avlinger og fjernet planter. Bøndene ble etterlatt uten jord, såkorn, gjødsel eller annet for å livnære seg.

– Hele prosjektet om å substituere kokaproduksjonen, som er så viktig for fredsprosessen, er i ferd med å kollapse, sier hun.

Men hvorfor diskuteres ikke regulering eller legalisering i et Colombia som produserer mer kokain enn noensinne, og rammes av nye konflikter som følge av det ukontrollerte kokainmarkedet?

– Det er sterke økonomiske krefter og maktgrupper som sikrer at denne debatten ikke finner sted, sier Stangeland.

Trumps trådtrekking. En annen årsak kan hete Donald Trump. Like før USAs utenriksminister, Rex Tillerson, besøkte Colombia i februar, truet Trump med å stoppe pengestøtten til land som «øser dop» inn i USA. Militant utrydding av dop, med støtte fra USA, har lange tradisjoner i Latin-Amerika, og var viktig i ekspresident Uribes kamp mot kokain.

I en artikkel i The Economist 20. februar sto det at den tvungne utryddelsen vinner frem på bekostning av fredsavtalens frivillige overgang til dyrking av andre vekster.

Roy Krøvel sier at det urbane Colombia, det moderne Colombia, er nært knyttet til USA og frihandelsavtalene i den globale økonomien. For disse elitene er en konfrontasjon med USA, basert på uenigheter om hvordan kokain skal bekjempes, lite ønskelig.

Han er samtidig i tvil når det gjelder substitusjonsprogrammet, der fattige bønder oppfordres til å dyrke kaffe og kakao, siden prisen på disse produktene svinger mye og faller fort. Kokain, derimot, har en stabilt høy pris.

I forlengelsen av de fattige bøndenes utfordringer, nevner Krøvel at velfungerende urfolksorganisasjoner, som er tett involvert i mye av det som skjer på landsbygdene, nærmest ble utelatt i arbeidet med fredsavtalen.

– De ville nok gjort jobben utrolig mye vanskeligere for fredsmeglerne. De krigførende partene hadde sine interesser for å få slutt på krigen. Andre organisasjonene kunne ha laget «uorden» ved å snakke om rettighetsbrudd, voldtekt av kvinner, urfolk som har rett til jord og så videre.

Søreides svar. – Uansett utfall av valgene i Colombia vil Norge være tilgjengelig for å støtte partene i implementeringen av fredsavtalen.

Uansett utfall av valgene i Colombia vil Norge være tilgjengelig for å støtte partene i implementeringen av fredsavtalen.

Ine Eriksen Søreide (H), utenriksminister

Dette skriver utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) i en e-post på spørsmål om hvordan Norge vil forholde seg til valgvinnere som eventuelt motarbeider avtalen.

Søreide erkjenner at Colombia ikke har lyktes med å sikre alle områdene Farc har forlatt, og at mange av disse områdene har vært mer eller mindre uten statlig tilstedeværelse. Hun nevner at Norge sitter i en oppfølgingskommisjon sammen med Cuba, Farc og den kolombianske regjeringen, og at Norge enkelte ganger har påpekt problemer, for eksempel når det gjelder reintegrering av tidligere Farc-soldater. 

– Tendensen i Colombia når det gjelder drap er positiv. Antallet drepte i samfunnet som helhet var i 2017 det laveste på 42 år. Men det er svært urovekkende at tallet på drepte lokale ledere og menneskerettighetsforsvarere viser motsatt tendens og økte fra 2016 til 2017. Dette er noe Norge jevnlig tar opp med kolombianske myndigheter, skriver hun.

Søreide mener at det får være «opp til Colombias myndigheter» å bestemme hvilken narkotikapolitikk de vil føre. 

 – Håpet er at myndighetene vil lykkes med sine planer om en kraftig nedgang i kokaproduksjonen. For at dette skal fungere, er det blant annet viktig at de mange fattige familiene som inngår avtaler med myndighetene om omlegging til legal virksomhet, får tilstrekkelig og rask nok hjelp til dette.

Nicolas Bedoya er en journalist basert i Ituango i Antioquia i Colombia, og han jobber for mediekollektivet Vela Colectivo. De har fulgt fredsprosessen i flere år. Bedoyas materiale er bearbeidet av Morgenbladets journalist. 

Annonse