---
KJØNNSLIV
Kjønnsliv er en spalte om kultur og biologi, feminisme og anti-feminisme, kjærlighet og kjærlighetskamp.
Spaltistene er Marianne Nordli, Eline Lund Fjæren, Nazish Sbeen Khan, Kyrre Watne og Hannah Helseth.
---
Et hjerteskjærende skrik runger igjennom rommet før hun motvillig tegner noen streker som skal forestille hennes underskrift. Etter at vielsespapirene er fjernet fra fanget hennes besvimer hun. Året er 2006 og denne vakre vårdagen skulle være den lykkeligste dagen i livet hennes. Jeg står sjokkert, observerer panikken. Hennes far, mor, brødre som nå sitter rundt henne, prøver å få henne til bevissthet. De gråter og holder rundt henne. Smerten i skriket hennes satte seg fast i meg. Det skriket var årsaken til at jeg begynte å forske på temaet tvangsekteskap og arrangert ekteskap. Hva er forskjellen? Er det noe forskjell?
Ja, det er en forskjell. Arbeiderpartiet behandler denne uken på Stortinget et lovforslag om å stramme inn tvangsekteskapsloven ved å forby «arrangert ekteskap inngått under psykisk press». Her er det viktig å presisere at arrangert ekteskap inngått på riktig vis ikke har noen elementer av press eller tvang i seg. Forekommer det noen form for psykisk press, kaller vi det ikke for arrangert ekteskap – men tvangsekteskap. Tvangsekteskap er en straffbar handling. Det er en form for vold i nære relasjoner og betyr i praksis at en eller begge parter presses inn i et uønsket ekteskap. Å bli utsatt for tvangsekteskap er et alvorlig overgrep. Den utsatte blir fratatt sin grunnleggende rett til å bestemme over eget liv, og dette er en ukultur som må bekjempes.
På den andre siden er arrangert ekteskap en lovlig måte å gifte seg på. Å gifte seg arrangert vil si at familie, venner eller andre bekjente introduserer deg til en potensiell partner for ekteskap. Personen kan da avslå sin foreslåtte partner uten å bli utsatt for psykisk eller fysisk press, eller andre sanksjoner.
Arrangert ekteskap er en lovlig måte å gifte seg på.
Mye blir allerede gjort for å forebygge tvangsekteskap i Norge i dag. Tiltakene er særlig rettet mot unge som befinner seg i en akutt situasjon. Det er konstruktive tiltak som har gitt resultater. Men skal vi lykkes i kampen mot tvangsekteskap, må vi i langt større grad forebygge – og det forebyggende arbeidet må rettes mer mot foreldrene. Foreldre må gjennom en bevisstgjøringsprosess om hva det vil si å ha tokulturelle barn. Barn som vokser opp med to kulturer, har en identitet som er farget av både de kollektivistiske og de individorienterte verdiene fra begge kulturer. Naturlig nok får tokulturelle barn dermed lignende, men likevel noe annerledes verdier og normer enn sine foreldre. Foreldrene på sin side lever som en minoritet i storsamfunnet. De ønsker å bevare sin egen kulturelle identitet og at barna viderefører deres kulturelle arv. Dette kan skape en konfliktsituasjon – men en bevisstgjøring der foreldrene forstår utfordringene de selv står overfor, vil gi dem bedre forutsetninger for å forstå at det ikke er en trussel mot deres egen identitet at barn har litt andre verdier enn dem selv.
I boken Kulturforskjeller i praksis, skriver sosialantropologen Thomas Hylland Eriksen hvordan etnosentrisme fungerer. «Vi vurderer fremmede skikker og verdier ut ifra vår egen kultur. Vi plasserer vårt eget folkeslag i sentrum og rangerer alle andre på en skala, alt etter hvor mye de ligner på oss selv. Vi ser bare gode eller mindre gode etterligninger av oss selv.»
Norge er i dag, i likhet med resten av verden, en flerkulturelt smeltedigel. I likhet med individene i den enkelte familie, må vi lære å leve sammen selv om vi ikke er enige om alt. Mitt håp er at vi kan finne den toleransen i oss som er nødvendig for å akseptere at selv om vi har ulik måte å gifte oss på, er det allikevel rom for å sameksistere. Om vi fordomsfritt kan akseptere hverandre, vil det være enklere å bygge på noe felles. Det vil da være enklere å finne løsninger – for eksempel på tvangsekteskap – i fellesskap. Men det forutsetter at vi alle har forskjellen på tvangsekteskap og arrangert ekteskap glassklart for oss.
I et arrangert ekteskap får man hjelp til å finne den rette og bestemmer selv om kandidaten er riktig.
I et tvangsekteskap blir du presset fysisk eller psykisk inn i et uønsket ekteskap. I et arrangert ekteskap får man hjelp til å finne den rette og bestemmer selv om kandidaten er riktig. For meg er ekteskap en spirituell forening hvor kjærlighet, respekt, tillit og omsorg for hverandre er grunnelementer – er man heldig finner man sin beste venn i sin livspartner, en å dele de innerste tanker og følelser med, en som verdsetter deg som du er. I 2018 må det være rom for den tanken at det kan være ulike legitime måter å finne sin livspartner på. Den ene måten trenger ikke å være bedre enn den andre – det viktigste er at valget skjer frivillig. Arrangert eller selvvalgt, det avgjør hvert enkelt menneske selv.