Så sitter man der hos fysioterapauten, og har ikke tilstrekkelig vondt lenger. Ungen ble litt større, jobben litt tryggere, og så slapp det liksom. Det man trodde var rein fysisk ødeleggelse i nedre del av ryggen grunnet den stygge (men strengt tatt nokså barske) sykkelløfteulykken i 2012, var bare «psykosomatisk stress». Er man virkelig så veik at hjernen krabber ut gjennom nervesystemet og påfører fiktive smerte, bare for å få oppmerksomhet? Nei, gi meg heller en skikkelig, fysisk skiveprolaps å jobbe med!