Annonse
16:10 - 22. januar 2018

Stemmer det at en tilsvarende sak ville fått en mannlig politiker til å falle, spør Anna B. Jenssen etter Trine Skei Grande-saken.

Dessverre er Grande-saken en stor seier for alternativhøyre, skriver Anna B. Jenssen.

Resetts agenda nådde avisenes forsider: Dagen før hun ble utnevnt til statsråd kommenterte Trine Skei Grande selv ryktene. Foto: Olav Olsen / Aftenposten / NTB Scanpix
Annonse

«Trine Skei Grande-saken» ble den kalt på VGs forside før helgen. Seier innkassert for Resett, lød kommentarene fra nettstedets heiagjeng i sosiale medier. Og Kjetil Rolness skrev på Facebook: «Jeg er ingen overgriper, sa hun til offentligheten. Neida, hun var bare toppolitikeren (38) som hadde sex med en beruset 17-åring. Sånt som pleier å gi mannlige tillitspersoner sparken på flekken.»

Les også: Anna B. Jenssen svarer Kjetil Rolness

Det er særlig to motiver som har fyrt opp under ryktene mot Trine Skei Grande: På den ene siden har du innvandringskritikerne, som ikke ønsker innvandringsliberale Venstre i regjering, og som ikke har noe imot å skade troverdigheten til den kvinnelige partilederen. På den andre siden har du dem som har fått nok av #metoo-kampanjen, som ønsker å svekke den, ved å hevde at det her finnes en dobbeltmoral som gjør at overgrep begått av kvinner, ikke tas like alvorlig som overgrep begått av menn. Ikke sjelden overlapper disse motivene i en og samme person og samme miljø. Resett, som først publiserte ryktene, har en klar innvandringskritisk og antifeministisk agenda. Dessverre er Grande-saken en stor seier for alternativhøyre og alternative medier: De har gjort et rykte til en nasjonal sak, til en sak i regjeringsforhandlingene og brøytet ned presseetiske grenser med en viral bulldoser. Resetts agenda har nådd VGs og Aftenpostens forsider, og ikke fordi det kommer kritikk mot nettopp Resett. Men fordi Grande til slutt følte at hun måtte kommentere ryktene.

De har brøytet ned presseetiske grenser med en viral bulldoser.

La oss ta kvinneperspektivet først, for det er dette som har størst gjenklang utenfor alternativ-høyre. Stemmer det, som Rolness hevder, at en tilsvarende sak ville fått en mannlig politiker til å falle? I så fall må det finnes eksempler fra nyere norsk historie med disse elementene: Det går rykter om at en snart 40 år gammel mannlig politiker har hatt sex med en 17 år gammel jente på fest. Når mediene tar kontakt, sier kvinnen, som nå er 26, at hun ikke vil at saken skal omtales. Det var frivillig, sier hun. Så kan det hende at det finnes mennesker i kvinnens bekjentskapskrets som mener at dette har vært problematisk for henne, men det finnes ingen varsler, ingen anmeldelse, ingen siktelse, kun et rykte som kvinnen altså avkrefter. Den mannlige politikeren vil på sin side heller ikke gi kommentarer til saken. Det er altså ikke snakk om et lovbrudd, og det påståtte offeret hevder ikke å være et offer.

Dette ville ikke vært en sak, for ingen seriøse medier ville trykket saken. Først og fremst av hensyn til den 26 år gamle kvinnen. Så akkurat her stemmer det at det er en forskjell i hvordan kvinner og menn behandles i offentligheten, men ikke på den måten Rolness og hans våpendragere hevder: Den 26 år gamle mannen fikk ikke denne beskyttelsen av Resett. Han måtte se sitt privatliv brettet ut, ofret på klikk-og-del-alteret til Resett og alternativhøyre. 

Meg bekjent er det ingen saker der mannlige politikere har måttet gå etter frivillig sex med 17-åringer i nyere norsk historie.

Det er ikke denne typen saker som har drevet metoo fremover. Metoo handler i stor grad om mennesker som har misbrukt sin overordnede stilling og trakassert mennesker som er i en underordnet relasjon til dem. Metoo handler om maktmisbruk og overgrep, og at ofrene har varslet og sagt at nok er nok, endelig. Meg bekjent er det ingen saker der mannlige politikere har måttet gå etter frivillig sex med 17-åringer i nyere norsk historie.

Aldersforskjellen mellom Grande og den nåværende 26 åringen er stor, og det vitner muligens om dårlig dømmekraft hos Grande at det overhodet skjedde. Og ja, håndteringen hennes i etterkant har vært dårlig. Hun burde selvsagt ikke gått til Aftenposten når hun hadde en avtale med gutten om å la være. Etter VGs intervju med 26-åringen mener mange at Grande må ha servert Erna Solberg en pyntet versjon av saken – at han «hoppet på henne», ikke at begge var like aktive. Det kan hende denne dårlige håndteringen til syvende og sist koster henne jobben. I så fall er vi vitne til første gang alternativhøyre har klart å ødelegge en politisk karriere i Norge. Da kan vi snakke amerikanske tilstander.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

«Hver dag kappes det en bit av demokratiet.»