Annonse
00:00 - 05. januar 2018

Pragmatikk i Mordor

Noen kanadiske urfolk protesterer ikke mot oljesand. For uten industrien, intet sikkerhetsnett.

Dystopi: Overflyvningsbilde av oljesandområdene nord for Fort McMurray. Foto: Tarje Iversen Wanvik
Annonse

Doktoren svarer

Tarje I. Wanvik disputerte den 7. desember ved Institutt for geografi, Universitetet i Bergen. Avhandlingen heter Contested energy spaces – Disassembling energyscapes of the Canadian North.

– Jeg har noen bilder i hodet av oljesandområder: svære gapende sår i landskapet, fullstendig sci-fi-dystopi.

– Ja, forskningen min har foregått midt i disse områdene. Det er ganske dystopisk. Et eksempel: Innsjøene der utvinningen foregår er kunstige, med produksjonsvann fra gravingen. Fugler tror det er vanlige innsjøer, så det er satt ut luftkanoner som skyter kontinuerlig med enorme drønn, for å skremme dem fra å lande. En tung, tung røyk ligger rundt, det lukter intenst olje, det river i nesen. Det er som å komme til Mordor på et vis.

– Hvordan kan lokal urbefolkning forholde seg, slik du sier i din avhandling, pragmatisk til noe slikt?

– Det korte svaret er at det er slik verden ser ut, det er lite annet de kan gjøre. Som folk flest har de behov for mat i ungene, skolegang, en jobb. Det litt lengre svaret er at disse gruppene har vært koloniserte i hundrevis av år, mens oljeselskapene sier at disse områdene før eller siden vil gå tomme. Så de tenker på tiden etterpå.

– Stereotypien er jo at nordamerikanske urfolk har lange perspektiver, forstår at naturen er en verdi man må bevare. Jeg tenkte det ville bety at man var mot oljeutvinning. Men de tenker heller at ødeleggelsene kan være forbipasserende i det lange løp?

– Det er forbipasserende, og det har to effekter. Selv om oljeselskapene lover dyrt og hellig at de skal rydde opp etterpå, så gjør de i veldig liten grad det. Jeg tror at flere av disse gruppene ser sin oppgave i det: «Kanskje det blir vi som bor igjen her oppe, kanskje det blir vår jobb.» Jeg tror de ser både en mulighet til å ta kontroll over de områdene de er blitt frarøvet, og at de samtidig ser seg selv som best egnet til å tilbakeføre landskapet til slik det var.

– Hvordan snakker de om dette, om nåtidssituasjonen?

– Det er en veldig interessant gjeng, vi har sittet mye rundt diverse leirbål og pratet. De bruker mye tid på å legge strategier og planer, særlig for møtene med ulike selskaper og industri. Det er en måte å forankre sin egen legitimitet. I det at selskapene kommer og vil forhandle med dem, får de bekreftet sine rettigheter til landet. Så snakker de veldig mye om historisk bruk. Naturlig nok, all den tid det er historikken som gjør at de sitter på rettigheter til jorden. Det er jo det som er pussig, det er «den hvite mann» som hele tiden bestemmer hva det vil si å være urfolk. Det er fordi du jakter og sanker, og om du slutter med det, er du ikke lenger kvalifisert til å ha urfolksrettigheter. Da blir de naturlig nok oppsatt på å drive tradisjonell praksis.

– Oljeselskapene tilbyr gjenytelser som vann, kloakk og skole til urbefolkningen som får sine områder ødelagt. Er ikke det noe den kanadiske staten skulle ha stått for allerede?

– Det kan du trygt si. Forholdet mellom disse gruppene og staten er veldig dårlig, og har vært det i mange år. Man bor i trailere eller dårlige hus, uten innlagt vann, noe særlig strøm eller skoletilbud – samtidig er det i disse områdene det genereres mest inntekter til staten. De som har fått det bedre, har fått det gjennom avtaler med industrien. Men det jeg har sett er at de avtalene, og veksten de har gitt, gir lokalsamfunnene mer muskler. Nå er de i ferd med å reformere omfordelingen som kanadiske myndigheter gjør, slik at mer av verdiskapingen skal komme tilbake til lokalsamfunnene. De har en plan, men den er langsiktig.

– Et kortsiktig Mordor er å foretrekke, så lenge det fører til noe bedre på den andre siden?

– Det er kanskje litt vel tabloid, men jeg tror de tenker at så lenge oljeselskapene er her, så skal vi hente så mye ut av dem som vi kan. Og så skal vi klamre oss fast, slik at den dagen de reiser, står vi klare til å bygge opp igjen.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.