Annonse
00:00 - 19. januar 2018

Metanmysteriet

De siste tiårene har atmosfærens metankonto vært ekstra rar.

Turistattraksjon: Darvaza-krateret i Turkmenistan er et naturlig gassfelt som har kollapset og dannet et underjordisk hulrom. Geologer valgte å antenne krateret for å unngå spredning av metangass, og «Helvetesporten», som det kalles på folkemunne, har brent uavbrutt siden 1971. Foto: Christian Belgaux
Annonse

Ett eller annet spyr metan ut i atmosfæren. Bare fra i fjor til i år økte mengden tilsvarende vekten av over fire hundre tusen elefanter. Hvor det kommer fra har vært et mysterium i mange år, men nå har Nasa gjort en grundig varetelling og mener de har fått orden på bøkene. Det ekstra metanet, skriver de i tidsskriftet Nature Communications, kommer fra råtnende våtmarker og fra bruk av fossile brensler. Samtidig er økningen mindre enn den kunne vært, fordi mengden skogbranner har minket.

Resultatet er spennende, for metan er en av de store jokerne i spillet om videre global oppvarming. Metan er det vitenskapelige navnet på gassen i «olje- og gassutvinning». Den lages også naturlig i våtmarker og i landbruk. I likhet med CO2 er den en potent drivhusgass, og hjelper til med å holde temperaturen på jorden levelig. Men i motsetning til CO2 lever metan ganske kort i atmosfæren. Den brytes kjemisk ned i løpet av noen år, og blir til andre gasser (som CO2), eller tas opp i jorden.

Mengden metan i atmosfæren kan sammenlignes med bankkontoen din. Litt inn og litt ut, og hvis du holder et nullbudsjett så burde det alltid være omtrent like mye der. Men slik er det altså ikke. Saldoen forteller at inntektene er større enn utgiftene, men til nå har vi ikke hatt noen god oversikt over hvor overskuddet kommer fra.

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse