Annonse
00:00 - 26. januar 2018

Kampen om antropocen

Antropocen er blitt et kulturelt begrep like mye som et geologisk. Er det et problem?

Spor: Utvinning av bauksitt fører til tydelige menneskelige spor i jordens oveflate. Her fra Andersonville, Georgia, USA. Foto: Kevin Fleming/Corbis/Getty Images
Annonse

Vil den menneskelige aktiviteten de siste 200 årene virke inn på jordoverflaten og økosystemet med så stor tydelighet og varighet at det gir mening å snakke om at kloden har trådt inn i en ny geologisk tidsalder? 

Akkurat nå diskuterer geologer hvilke konkrete tegn som i så fall kan markere overgangen fra holocen (som har vart i 11 500 tusen år siden siste istid) til antropocen, menneskets tidsalder. De får ikke diskutere i fred. For ideen om antropocen får stadig flere ben å gå på, langt utenfor geologenes egne sirkler. Begrepet er i ferd med å skape en egen «industri»; det gir opphav til stadig flere bøker og tidsskriftutgivelser, kunstutstillinger, debattmøter og konferanser. Det har truffet tidsånden, preget av klimakrisens bekymringer. 

At humanister og historikere interesserer seg for antropocen, er ikke så rart. Ideen om at summen av oss mennesker nå kan forstås som en geologisk aktør, en kraft som er i ferd med å endre kloden, påkaller humanvitenskapelige perspektiver og forklaringsmodeller. Antropocen åpner for store etiske spørsmål, spørsmål om menneskehetens forhold til og rolle i naturen, om tenkemåter, handlinger og ansvar før og nå, og ikke minst om hvordan det også står i vår makt å påvirke fremtiden.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse