Annonse
00:00 - 12. januar 2018

Fanger tyvjegere med neshorn-DNA

UNSPECIFIED, SOUTH AFRICA - OCTOBER 16: A member of the farm team stands with a sedated and blindfolded white rhino, before it has it's horn trimmed at the ranch of rhino breeder John Hume, on October 16, 2017 in the North West Province of South Africa. John Hume is currently the owner of around 1500 white and black rhinos, which he keeps under armed guard on his 8000 hectare property. In a bid to prevent poaching and conserve the different species of rhino, the horns of the animals are regularly trimmed, with 264 of the off-cuts recently being placed on sale at auction. The controversial decision to sell the horns was made on the basis that the illegal market creates an inflated value, while a controlled system would lower the prices and the need to poach. Mr Hume believes that the only way to ensure that the rhino does not become extinct is through farming the animals on a large scale and legalising the sale of rhino horn globally. (Photo by Leon Neal/Getty Images) . Neshorn og tyvjegere. Leon Neal/Getty Images
Annonse

Forrige uke fortalte vi om UiO-forskeres planer om å bruke stamcelleteknologi til å gjenopplive utdødde arter neshorn. Nå leser vi i The Guardian at genforskning også spiller en rolle i kampen mot dem som har forårsaket at flere neshornarter et utrydningstruet i utgangspunktet: tyvjegere og de som selger hornstoffet på det svarte markedet. Ved hjelp av en stor database av neshorn-DNA, kombinert med metoder som tilsvarer de man bruker i rettsmedisinen, kan etterforskere nå knytte beslaglagt hornstoff til de spesifikke kadavrene jegerne etterlater seg. Så langt er metoden benyttet til å frembringe bevismateriale i 120 rettssaker.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse

Nok en gang blir klassisistene karakterisert som konservative og reaksjonære
Journalisten kunne tatt buss fra Oslo til Göteborg klokken 9.
FFAC kan ha et oppriktig ønske om å hedre søstrenes kunstsamlermor.
Nevnte paragraf gir nemlig kun visse minoritetsgrupper, som Alis, et vern mot «dehumanisering» og andre «hatefulle ytringer».
«Jeg mener at Eggen tar feil når han mer enn antyder at man ikke skal skrive om kannibalisme. Hvis man ikke gjør det, lar man den koloniale historien om «de ville» bli siste ord.»