Annonse
14:05 - 24. januar 2018

Epler og pærer

Det som er likt i Grande- og Ingebrigtsen-sakene, er hvordan de blir brukt i en politisk debatt og et politisk spill for å ramme en motstander.

Sjefredaktør i Morgenbladet Anna B. Jenssen svarer Kjetil Rolness. Foto: Christian Belgaux
Annonse

Kjetil Rolness har svart på min kommentar om Trine Skei Grande-saken og pressedekningen av denne. Han mener at Grande-saken viser at pressen opererer med en dobbeltmoral hva gjelder kjønn og politisk tilhørighet. For å underbygge påstanden trekker han frem Roger Ingebrigtsen-saken fra 2012, som endte med at Ingebrigtsen trakk seg fra sine verv.

Det er særlig tre forhold som skiller Roger Ingebrigtsen-saken fra Trine Skei Grande-saken: 1: I Grande-saken var det ingen varsler, kun rykter. 2: Det påståtte offeret ville heller ikke at saken skulle omtales og hevdet det var frivillig. 3: Han var heller ikke i en formell relasjon til Grande. 

I Roger Ingebrigtsen-saken ble det derimot sendt et varsel internt i Ap, kvinnen selv støttet varselet og hevdet seg presset til sex, og hun var tillitsvalgt i Aps ungdomsorganisasjon AUF da forholdet ble innledet.

Det som er likt mellom de to sakene er hvordan de blir brukt i en politisk debatt og et politisk spill for å ramme en motstander. Og begge politikere har utvist sviktende dømmekraft og tvilsom moral. Men pressens ulike behandling av dem handler om nettopp presseetikk, og ikke kjønn: Presseetisk er det særlig ett tungtveiende argument for at ikke å omtale Grande-saken, og det er hensynet til privatlivets fred. Ikke Grandes privatliv, men 26-åringens. Det er dette jeg mener Rolness ikke vil innse, fordi det ikke passer inn i hans narrativ.

I tillegg mener Rolness at jeg plasserer ham i selskap med Resett og høyreekstremister. Hvis han leser kommentaren min en gang til vil han se at jeg nettopp ikke gjør det, men presiserer det motsatte. Jeg skriver: «La oss ta kvinneperspektivet først, for det er dette som har størst gjenklang UTENFOR alternativ-høyre» (min utheving). De aller fleste vil være enige i at når en sak har nådd forsiden av VG og Aftenposten så lever den et liv utenfor Resetts leserskare og mennesker med deres politiske tilhørighet. Det å omtale debatten rundt denne saken, aktørene i den, og bakgrunnen for at den fikk så stort momentum, er ikke det samme som å plassere alle debattantene i samme bås som Resett.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 50 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse