14:05 - 24. januar 2018

Epler og pærer

Det som er likt i Grande- og Ingebrigtsen-sakene, er hvordan de blir brukt i en politisk debatt og et politisk spill for å ramme en motstander.

Sjefredaktør i Morgenbladet Anna B. Jenssen svarer Kjetil Rolness. Foto: Christian Belgaux

Kjetil Rolness har svart på min kommentar om Trine Skei Grande-saken og pressedekningen av denne. Han mener at Grande-saken viser at pressen opererer med en dobbeltmoral hva gjelder kjønn og politisk tilhørighet. For å underbygge påstanden trekker han frem Roger Ingebrigtsen-saken fra 2012, som endte med at Ingebrigtsen trakk seg fra sine verv.

Det er særlig tre forhold som skiller Roger Ingebrigtsen-saken fra Trine Skei Grande-saken: 1: I Grande-saken var det ingen varsler, kun rykter. 2: Det påståtte offeret ville heller ikke at saken skulle omtales og hevdet det var frivillig. 3: Han var heller ikke i en formell relasjon til Grande. 

I Roger Ingebrigtsen-saken ble det derimot sendt et varsel internt i Ap, kvinnen selv støttet varselet og hevdet seg presset til sex, og hun var tillitsvalgt i Aps ungdomsorganisasjon AUF da forholdet ble innledet.

Det som er likt mellom de to sakene er hvordan de blir brukt i en politisk debatt og et politisk spill for å ramme en motstander. Og begge politikere har utvist sviktende dømmekraft og tvilsom moral. Men pressens ulike behandling av dem handler om nettopp presseetikk, og ikke kjønn: Presseetisk er det særlig ett tungtveiende argument for at ikke å omtale Grande-saken, og det er hensynet til privatlivets fred. Ikke Grandes privatliv, men 26-åringens. Det er dette jeg mener Rolness ikke vil innse, fordi det ikke passer inn i hans narrativ.

I tillegg mener Rolness at jeg plasserer ham i selskap med Resett og høyreekstremister. Hvis han leser kommentaren min en gang til vil han se at jeg nettopp ikke gjør det, men presiserer det motsatte. Jeg skriver: «La oss ta kvinneperspektivet først, for det er dette som har størst gjenklang UTENFOR alternativ-høyre» (min utheving). De aller fleste vil være enige i at når en sak har nådd forsiden av VG og Aftenposten så lever den et liv utenfor Resetts leserskare og mennesker med deres politiske tilhørighet. Det å omtale debatten rundt denne saken, aktørene i den, og bakgrunnen for at den fikk så stort momentum, er ikke det samme som å plassere alle debattantene i samme bås som Resett.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Les Morgenbladet digitalt i 10 uker for 10 kr. Bli abonnent
Annonse