Annonse
00:00 - 05. januar 2018

– En spennende tanke

Sullivans planer er verdt et forsøk, mener professor på Veterinærhøgskolen.

. -. -
Annonse

Gareth Sullivans planer om å gjenopplive det utdødde svarte neshornet gjennom å forvandle nedfrosne hudceller til sæd- og eggceller er teoretisk mulig og «verdt å prøve», mener professor Wenche Kristin Farstad ved Institutt for produksjonsdyrmedisin ved NMBU Veterinærhøgskolen, der hun blant annet arbeider med konservasjonsbiologi.

Hun samarbeider med blant andre norske, britiske og etiopiske forskere om bevaring av to truede ulvearter i Etiopia – afrikansk ulv og etiopisk rødulv – og har også jobbet med prøverørsbefruktning hos ku.

Kritisk sluttfase. Etter å ha fått beskrevet Sullivans prosjekt sier hun at «det ikke er far out». Prosjektet lyder plausibelt, men er vanskelig. Ikke bare må stamcellene fra neshornet skapes på en trygg måte. Når de skal omprogrammeres til kjønnsceller, kan det fort oppstå kromosomfeil og «epigenetiske abnormaliteter» – det vil si feil i hvordan genene er aktivert. Det mest kritiske punktet kan komme i siste fase, når fostermoren, som skal bære frem det rekonstruerte embryoet, kommer inn i bildet, tror Farstad. For det er ikke gitt at livmoren til et surrogat-neshorn av en annen art vil egne seg til det svarte vestlige neshornet. Nærliggende arter kan være mer forskjellige enn man skulle tro. Et eselfoster kan for eksempel ikke bæres frem av en hest, og et geitefoster overlever vanligvis ikke i ei søye, simpelthen fordi morkakefunksjonen er annerledes.

Katt fra mus. Også ideen med å lage en gris som er manipulert til å produsere sæd eller egg av neshorn, mener Farstad er interessant.

– Det er allerede blitt skapt kattespermier hos mus ved å transplantere testikkelvev fra katt inn under huden hos mus. Så det er jo mulig, men det er et stykke frem, sier Farstad.

At svin er et husdyr, og også et etablert laboratoriedyr, som forskerne vet veldig mye om, kan bidra til at det blir lettere å gjennomføre, tror hun. Problemet ved smitte med en type virus – såkalte retrovirus – som finnes i grisecellenes DNA, er også i ferd med å løses ved at man nå kan fjerne viruset fra grisecellenes arvestoff. Da utgjør det ikke lenger noen trussel for andre arter.

– En fordel med å gjøre dette i griser er at de kan produsere enorme mengder sperm. Det er milliarder av sædceller i ett enkelt ejakulat!

 

En fordel med å gjøre dette i griser, er at de kan produsere enorme mengder sperm.

Wenche Kristin Farstad, professor ved NMBU Veterinærhøgskolen

 

Farstad er i utgangspunktet positiv til at flere nå forsøker å bruke bioteknologi til å gjenskape utdødde dyrearter og til å redde arter som nærmer seg utryddelse.

– Biologer vil ofte ikke høre snakk om å bruke bioteknologi. «La det være som det er», sier de: «Dere veterinærer tror alt kan løses med inseminering og prøverørsteknikker.» Men jeg tror vi må se etter muligheter. Og dette kan være en av mulighetene, i tillegg til å arbeide for å bevare nesehornets normale levesteder. Hvis vi ikke prøver, så får vi det ikke til.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse