Annonse
00:00 - 26. januar 2018

Det lille samfunnet i skyggen av det store museet

Hvilken plass har holocaust i Israel i dag? I Lohamei ha-Getta’ot er hvert menneske man møter, et svar på spørsmålet.

Historie i monter: Fangedrakter på utstilling i Lohamei ha-Getta'ots museum.
Annonse

Da Tali Schner var 13 år gammel, fikk hun vite hva hennes egne foreldre og alle de andre voksne rundt henne hadde vært igjennom før hun ble født. Hun hadde fått i hjemmelekse å intervjue mor og far om krigsårene:

– Jeg husker at jeg kom tilbake til klasserommet dagen etter og leste opp vitnesbyrdene deres for klassen. Da jeg var ferdig og hadde satt meg ned, reiste en annen elev seg opp og leste sine foreldres vitnesbyrd. På halvannen time var det 26 holocaustvitnesbyrd. Én hadde gjemt seg i et hull i bakken, en hadde gjemt seg i Warszawa, en hadde vært i en ghetto, en annen i en leir. Hele holocaust på halvannen time. Og så sa læreren: Nå er det pause, gå ut og lek.

Vi vandrer rundt mellom lave, hvite hus og velstelte plener og appelsintrær i den lille kibbutzen (kollektivsamfunnet) Lohamei ha-Getta’ot nord i Israel. Schner er guiden vår. Hun er 60 år gammel, og har tilbrakt det meste av livet sitt her. Hun er født og oppvokst i kibbutzen, her giftet hun seg, og her har hun oppdratt tre barn.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«En halv liter melk, to små kavringer eller to knekkebrød med margarin og mysost, kneippbrød med margarin og mysost, et halvt eple eller en halv appelsin – eller hundre gram gulrot…»