Kommentar

Aslak Bonde om krise i Ap

Det virker utenkelig nå, men innen året er omme kan Aps krise være over og Jonas Gahr Støre statsminister. Senterpartiet brukte i 2014 mindre enn ett år på å komme seg etter en opprivende og langvarig lederstrid som hadde laget dype sår.

---

Mer om krisen i Ap

---

Første uke i 2018 kan til og med bli stående som startpunktet for en helt nødvendig opprydning i Aps partikultur, og som uken da Jonas Gahr Støre endelig sto frem som en ekte og handlekraftig partileder med tydelig retning. Etter tirsdagens ekstraordinære sentralstyremøte fikk han nesten samstemt ros for sin støtte til varslerne og avstandtagen til Trond Giskes forsøk på å undergrave dem. Noen av kommentatorene som kritiserte ham før jul, priset ham denne uken for å bruke tid på å gjennomføre skikkelige prosesser og å forankre sine beslutninger i partiet.

Sannsynligheten for at det vil stige en fugl Føniks opp av asken er likevel ikke veldig stor. For mye tyder på at det som i høst dreide seg om å stanse Trond Giskes vei mot partitoppen, nå er i ferd med å utvikle seg til en regulær maktkamp mellom fløyer i parti og fagbevegelse.

Et av tegnene er at det lekkes så mye hemmelig informasjon til mediene – noe som følges av en jakt på utro tjenere. Ifølge Dagbladet skal partisekretær Kjersti Stenseng på sentralstyremøtet ha beskyldt en av Støres aller nærmeste medarbeidere for å være kilde til lekkasjene. Stenseng skal ha fått støtte av flere andre av dem som antas å være Trond Giskes allierte i å kreve at Hans Kristian Amundsen, lederen for stortingsgruppens sekretariat, fjernes.

Et annet tegn er at Trond Giske foreløpig ikke ser ut til å gi opp sin politiske karriere uten å kjempe. På Facebook og i et tilsvar til en Aftenposten-kronikk, skrevet av en anonym varsler, gir han denne uken klar beskjed om at han ikke kjenner seg igjen i det bildet som tegnes av ham. Han svekker varslerne så godt han kan, noe som gjør at hans angrende opptreden fra før jul virker stadig mindre troverdig. Dette igjen fører til at hans sjanser for å komme tilbake som nestleder nå er nede på null, og at det ikke lenger er tvil om at han også kommer til å bli fjernet som finanspolitisk talsperson.

Giskes forsvar av egen ære bidrar likevel til at dem i Ap som fortsatt mener at varslene er blitt brukt i en regulær maktkamp, får vann på mølla. Kanskje ikke så mye, men mer enn nok så lenge den gjenværende nestlederen virkelig har gitt dem grunn til å tro at Giske er et offer for hennes og andre maktpersoners spill.

Hadia Tajik stilte nemlig i praksis sitt parti sjakk matt da hun i en facebookoppdatering tre dager før jul skrev at hun «som menneske, nestleder og jurist» var rystet av å lese to av varslene mot Giske. Tajik tok forbehold om at hun ikke kjente til Giskes tilsvar, men lot det ikke være tvil om at hun trodde på varslene. Det gikk ikke opp for alle i Ap med en gang, men det er klart at det ville vært umulig for Tajik å jobbe tett og tillitsfullt sammen med Giske etter at hun fortalte offentlig om hans rystende oppførsel.

Enda klarere uttrykte hun seg i tirsdagens sentralstyremøte, der hun trosset egen partileder og leste høyt fra noen av varslene. Støre hadde bestemt at det ikke skulle gjøres, for Giske var ikke der til å forsvare seg. Tajiks forklaring var at varslerne hadde bedt henne om det, og hun syntes det var viktigere å opplyse sentralstyremedlemmene om alvoret i saken enn å etterfølge partilederens ønske om en mest mulig ryddig prosess.

Det sies at Tajik kjenner noen av varslerne godt. Via mediene har de takket henne for at hun – som den ene – satte hensynet til dem foran alt annet.

Eller var det det hun gjorde? Noen i Arbeiderpartiet mener at det er seg selv hun kjemper for. Hun blir kvitt Giske og svekker Støres autoritet. Spesielt vises det til et nyttårsforsett hun publiserte på Facebook, der hun påla seg selv å handle når det er moralsk riktig, og ikke vente helt til du står med ryggen mot veggen og handle. Anklagene mot Støre dreide seg frem til mandag nettopp om at han hele tiden lot seg presse av begivenhetene og at han nølte med å gjøre det åpenbart riktige.

Tajik er en bevisst språkbruker. Hun er vanligvis god til å lese maktspill. Om hun selv driver et avansert spill, vet ingen. Men det er heller ikke så viktig. Spørsmålet er om det er mange i Ap som tror det. I så fall blir det ikke ro i partiet på lenge.

Mer fra Kommentar