Annonse

Annonse

15:57 - 10. januar 2018

Trumps velgere er mer sexistiske enn Clintons velgere, skriver Mohamed Abdi.

Trumps velgere er mer sexistiske enn Clintons velgere, skriver Mohamed Abdi. 

Donald Trump hilser tilhengerne da han forlot scenen på et valgkamparrangement i 2016 i Charlotte, Nord Carolina.  Brian Blanco/Getty Images

Rett etter det amerikanske valget i november 2016 skrev jeg i denne avisen at Trumps valgseier var den hvite identitetspolitikkens triumf. Jeg påpekte at Trumps seier ikke ene og alene kan forstås ut fra sosioøkonomiske årsaker, eller som folkets motstand mot venstresidens identitetspolitikk, eller globalisering. Dette handler også om populisme, rasisme, sexisme og etnonasjonalisme, mente jeg. Forklaringen er minst like gyldig tydelig nå, etter et helt år med Trump. I en serie tekster skal jeg ta for meg kritikken av identitetspolitikk som er så trendy for tiden, og hvordan identitetspolitikk arter seg i USA, og også i Norge.

Det siste året har flere toneangivende personer både på den europeiske og amerikanske venstresiden startet en aktiv selvpisking og til dels adoptert den amerikanske høyresidens  fremste argument: «Trump vant fordi den hvite arbeiderklassen føler seg forbigått og er oppgitt over the establishment». Men hvis dette er riktig hvordan forklarer man da at noe av det første Trump gjør er å gå inn for en skattereform som vil gavne de rikeste i samfunnet mest? Er det så enkelt at disse menneskene stemmer mot sine egne interesser? Det korte svaret er nei, mener jeg. Dette mer komplekst enn bare et «opprør mot eliten». En rekke studier fra de siste årene viser et tydeligere bilde av hvem som stemte på Trump og hvorfor de gjorde det.  En ny studie ble publisert forrige uke: en gruppe forskere ved University of Florida hadde foretatt tre spørreundersøkelse om kvinnesynet til henholdsvis Donald Trumps og Hillary Clintons velgere. De så på kvinnefiendtlighet (hostile sexism) og paternalistisk kvinnesyn (benevolent sexism). Den første kategorien innebærer forestillinger om at menn og kvinner deltar i en «kjønnskamp» og at kvinner ønsker å kontrollere menn gjennom ekteskap, sex og feministisk ideologi. Et konkret eksempel kan for eksempel være å hevde at kvinner har seksuell kapital, ergo har de et fortrinn fremfor menn. Den andre, paternalistisk kvinnesyn, handler om å se kvinner som noen skjøre skapninger som må beskyttes innenfor hjemmets fire vegger – altså Thorvald Helmer-sexisme («du min lille sangfugl!»). Forskerne fra Florida konkluderte, i alle studiene, med at sexismen er større hos Trumps velgere enn Clintons velgere. 

Det kommer ikke som et sjokk når man husker hva presidentkandidaten Trump lirte fra seg i en 18 måneders periode – alt fra hans skryt over å ha trakassert kvinner (I moved on her as a bitch) til hans angrep på Fox News-anker Megyn Kelly etter at hun var ordstyrer i en president-debatt (There was blood coming out of her eyes, blood coming out of her wherever.)  Trump har i tillegg et titalls anklager rettet mot seg for seksuell trakassering. Interessant nok pekte forskerne fra Florida også på – etter å ha sjekket for ideologi, partipolitikk og synet på minoriteter – at det er sexismen som er det mest fremtredende ved Trumps velgere. Dette er også uavhengig kjønn, som forskere skriver: Kvinner som er sexistiske er mer tilbøyelige til å stemme på Trump. Akkurat dette kommer ikke som noen overraskelse – vi vet at patriarkalsk ukultur blir opprettholdt av begge kjønn, i alle samfunn. Majoriteten av hvite amerikanske kvinner stemte jo på Trump og ikke Clinton. Det samme gjentok seg i senatsvalget i Alabama hvor majoriteten av hvite amerikanske kvinner stemte på den erkekonservative Roy Moore, en tidligere dommer som er anklaget for blant annet å ha saumfart lokale kjøpesentre for å plukke opp tenåringsjenter.

Annonse

Mer fra Aktuelt