Annonse
00:00 - 15. desember 2017

Stor lærd eller provokatør med medietekke?

Tre debattanter om Jordan Peterson.

Diskuterte med Peterson: Camille Paglia. Arkivfoto: André Skjegstad
Annonse

Camille Paglia

Professor i filosofi, omstridt feminist – hun har blant annet nylig forsvart Playboy-Hugh Hefner fra anklager om kvinnefiendtlighet – og en av de skarpeste kritikerne av postmodernistisk tenkning for tiden. Hun stilte opp i en to timer lang diskusjon med Peterson nylig, der de begynte med postmodernismens farer, og endte i dypdykk i biologiske forklaringer på kjønnsforskjeller.

I en e-postkommentar til Morgenbladet sier Paglia følgende: 

– Professor Peterson er en stor og lærd tenker, og en modig kriger i kampen mot det pågående politisk korrekte tyranniet, som er i ferd med å ødelegge høyere utdanning i Vesten.

 

«Profet i Youtubes rike» - les intervju med Jordan Peterson her.

 

Matthew Sears

Professor i klassisk og antikk historie ved New Brunswick-universitetet i Canada. Han har debattert Peterson på Twitter og skrevet om maskulinitetsdebatten i kanadiske aviser. Han er grunnleggende uenig i at postmodernismen og forskjellige «-studier» – som kjønnsstudier – har korrumpert humaniora.

– Det er alltid verdt å diskutere hva universitetet skal lære bort og hvordan, men jeg vet av erfaring at kritisk teori, og selv «sosial rettferdighet»-blikket, har hjulpet meg forstå antikke tekster på en ny måte. Klassiske studier er blitt beriket av disse nye tilnærmingene.

At han har valgt å gå i debatt med Peterson, tilskriver Sears sin faste universitetsjobb: Det betyr at han er bedre beskyttet og kan ha en tykkere hud enn det mange andre.

Peterson bruker sin plattform til å marginalisere transpersoner og andre.

Matthew Sears

– Peterson bruker sin plattform til å marginalisere transpersoner og andre. Det er ingenting galt med språkdebatt i seg selv, de skal selvsagt ikke forbys. Men som underviser vil i hvert fall jeg heller være litt for omtenksom enn å risikere det motsatte.

Etter den siste runden på Twitter, der Sears beskrev Peterson som en «narsissistisk kultleder som bryr seg langt mindre om utdanning enn om sitt eget image», har han selv blitt kalt homse, giftig feminist, «soy boy» og «beta» – de to siste fornærmelsene kan den interesserte leser slå opp selv.

– Peterson kan ikke bli holdt ansvarlig for alt det Twitter-følgerne hans gjør, og han har virkelig tatt til motmæle mot hvit nasjonalisme og lignende ideer, det berømmer jeg ham for. Men jeg synes ikke han er aktiv nok i å ta til motmæle mot de angrepene som følgerne hans driver med hver dag.

– Han kan ikke stoppe alle, men jeg bekymrer meg for om han aktivt kultiverer dette miljøet, og jeg synes han har et ansvar i å snakke ut mot det.

 

Espen Goffeng 

Underviser på Universitetet i Oslo og skriver iblant for Minerva. Goffeng var blant dem som reagerte kraftig da Martin Gedde-Dahl skrev om Peterson i Morgenbladet i november. Han kom over Peterson etter at bråket rundt «Professor mot politisk korrekthet» startet.

– Jeg synes Peterson er veldig spennende og fornuftig, selv om jeg har mine uenigheter. Han er en sterk forsvarer av ytringsfrihet, det er en mangelvare. Rammene for hva som er sosialt akseptabelt å si strammes inn, spesielt i akademia, sier han.

Han er en sterk forsvarer av ytringsfrihet, det er en mangelvare.

Espen Goffeng

– Det er veldig forfriskende med noen som tør å stå i stormen uten å være uspiselig. Det er jo dessverre sånn at om man forsvarer ytringsfrihet, blir man nesten alltid stående som forsvarer av drittsekker. Det er ikke tilfellet med Peterson.

At Peterson appellerer mer til menn enn til kvinner, tror Goffeng handler om at budskapet hans er mangelvare. Ingen snakker positivt om menn, sier han.

– Kvinner kan finne 18 artikler hver dag som forsøker å løfte dem, eller som fokuserer på deres problemer. Det vakreste man kan si om menn som gruppe i samfunnsdebatten, er at de er unødvendige. Men stort sett er de et problem, sier Goffeng.

– Det Peterson snakker om er muligheten for å være nødvendig. Ikke likt, men nødvendig. Dette er dype behov. Vi har laget et samfunn hvor mannen ikke lenger er like nødvendig. Det handler om en søken etter ansvar, hvilket faktisk er vanskelig å finne for mange.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.