Annonse

Annonse

00:00 - 08. desember 2017

Linnéa Myhre: Straff netthetserne.

Netthets burde være straffbart på ekte, skriver Linnéa Myhre.

Linné Myhre forteller mer om netthets og de anonyme sosiale mediene på Morgenbladets podkast: 

Forrige uke kom tall fra Likestillings- og diskrimineringsombudet som viste at seks av ti nordmenn deltar i Facebook-diskusjoner hver måned. Resten av de spurte svarer at de unngår debatt fordi tonen er for tøff for dem.

Netthets blir et stadig større problem. Jodel, en sosial app som i utgangspunktet skulle fungere som underholdning for studenter, utmerker seg i denne diskusjonen.

Jodel har fått mye omtale de seneste årene, som regel med negativt fortegn. I 2015 ble appen stengt i området rundt Ulstein kommune etter mobbing og trakassering. I samme periode ble 16 norske skoler utsatt for bombetrusler og skoleskytinger via Jodel, flere av dem måtte evakueres. I senere tid har flere stått frem i mediene og fortalt om hets, drapstrusler og trakassering og stilt spørsmål om hvorvidt en slik app bør være lovlig.

Resultatet på Jodel: Mer hets av dem som står frem, og forsøk på rettferdiggjøring av egen adferd. En mobb som står på kravet om å få hetse offentlig, pakket inn i en argumentasjon om «ytringsfrihet».

Jodel gjør at du kan sende og lese anonyme meldinger i en radius på 10 kilometer fra der du befinner deg. Det tar få sekunder å registrere seg – anonymt – og lese eller formulere innlegg. Veien til grupper med «life hacks», treningstips og vitser er kort, men det samme gjelder veien til sladder-gruppene. Man kan delta eller bare observere. Det finnes noen regler, men alle kan i utgangspunktet skrive hva de vil. Hvert innlegg blir positivt eller negativt vurdert av andre brukere.

Jodel

 

App lansert i Tyskland oktober 2014. Har på kort tid fått millioner av brukere, og har utvidet til Sverige, Sveits, Østerrike, Danmark og Norge.

 

I Oslo foregår det ikke særlig annen uthenging og ryktespredning enn om kjendiser og bloggere – som visstnok er tillatt fordi de er «dumme som har valgt et offentlig liv». Antallet brukere innen radiusen på 10 km er muligens for høyt til at ungdommene føler seg utpekt og gjenkjent. På mindre folketette steder er det verre. Brukerne og innleggene er færre, og det som publiseres i hovedfeeden er mer synlig. Navngivning er ikke er tillatt og blir moderert bort underveis, men blir som regel stående lenge nok til at noen får det med seg.

Spredning av nakenbilder, rykter om utroskap, sex- og rusvaner er blitt vanlig i visse forumer på Jodel, og det spekuleres i lange tråder om de ulike ryktene. Nedsettende kommentarer om spesifikke personers kropp, utseende og i det hele tatt eksistens, forsvares av brukerne med «uskyldig moro» eller «mediekritikk». De som sier fra når det har gått for langt, blir ofte møtt med motstand. «Tåler du ikke litt sladder, kan du bare stikke».

 

Kaoset oppstår ikke før det er snakk om forbrytelse og straff.

 

«Å spre rykter på nettet som er falske og sjikanøse kan straffes med to års fengsel», uttalte nylig advokat John Christian Elden til TV2 da en blogger hadde fortalt om en seksualisert hetskampanje mot henne på Jodel. Elden understrekte at du ikke er anonym på Jodel, men at politiet lett kan finne ut hvem du er.

Nå tviler jeg på at politiet ofte tar seg bryet med slikt, men likevel – i vakuumet av en slik virkelighetssjekk hender det at noen sier unnskyld. Spørsmålet er om det har noen effekt.  NRKs nylige dokumentar om mobbing, Mia og Arnar, inviterte Arnars mor de 13 år gamle mobberne hjem på potetgull og brus, slik at de skulle si unnskyld til klassekameraten sin. Det er et ubehagelig TV-øyeblikk, Arnar vrir seg taust i stolen. Omsider kommer unnskyldningen, og så er alt liksom greit. Men for Arnar er det ikke det. Arnar forblir taus.

På Jodel ser man samme tendens. Når mobbingen blir «oppdaget» av noen utenfra, kommer noen slentrende med en unnskyldning. Mange henger seg på. Noen går fra å bli deltagere til kikkere. Andre forsvinner. Aktiviteten går ned i noen dager, før den blusser opp igjen. Jodel kaller tilfellene av mobbing for «misbruk», og forklarer at det slås hardt ned på. I 2015 forsøkte de tyske app-eierne å finne ut hvorfor Norge er det eneste landet som misbruker appen i så høy grad, uten å finne noe klart svar. I mellomtiden stoler selskapet på de norske moderatorene, som har ansvar for å sile ut søppel. Problemet er bare at moderatorene gjerne er de som er mest aktive selv, og som har tjent nok «karma»-poeng ved å bidra i Jodel-debatten.

 

Det er lett å bli medskyldig i sladrekulturen. Rom som dyrker sladder, appellerer til det mest primitive i oss.

 

Vi vet ikke alltid hva som er å gå for langt og hvilke konsekvenser det kan få. Det har jeg selv fått smertelig erfare etter å ha brukt internett som søppelbøtte tidlig i bloggkarrieren, overbevist om at «ingen leser eller bryr seg om hva jeg skriver». I et lite land som Norge er ikke det en gyldig unnskyldning. Det vi trodde var lite og ubetydelig, blir stort og ekte i det offentlige rom. Spesielt for dem det gjelder, uavhengig av personens rolle.

Det er lett å bli medskyldig i sladrekulturen.

Sladder har aldri vært ulovlig, men vi burde snart lære oss hvor grensen går. Jo flere kanaler vi har og får, jo enklere er det å mobbe. Legges Jodel ned, erstattes den mest sannsynlig med noe tilsvarende. Derfra må vi finne ut hvordan vi skal møte nettmobbing.

Vi har prøvd å innskrenke folks anonymitet, uten hell. Mange fortsetter å hetse og true under fullt navn, og kunne ikke brydd seg mindre om noen får det med seg. Personlig vet jeg ikke hva som er verst: å kunne se og kontakte dem som mener du ikke har livets rett, eller irritere seg over at de er anonyme. Det tilhører imidlertid til sjeldenhetene at slike kommentarer får konsekvenser, utover å bli moderert bort. Det hadde kanskje vært greit å se at netthets og trakassering på nett blir tatt på alvor snart.

Telemark-mannen som nylig fikk 15000 kr i bot for å ha delt nakenbilder av en kjent håndballspiller, er en god start. Den slags type sanksjoner tror jeg ikke mannen i gata, som «bare skulle ha litt uskyldig moro» har råd til. Jeg håper på flere slike konkrete reaksjoner – som viser at netthets er straffbart på ekte.

Annonse