Annonse
00:00 - 01. desember 2017

«Jeg fikk mer og mer følelsen av at dette var et regissert spill»

Hva er det med denne mannen som Siv Jensen ikke kan klare seg uten?

Erling Holmøy: Han har regnet på kostnaden av alt fra pensjonister til sekstimersdag, men er blitt kjent som «innvandrerregnskapets far». 
Annonse

Erling Holmøy

  • 58 år gammel, utdannet samfunnsøkonom.
  • Har vært forsker i Statistisk sentralbyrå siden han fullførte utdanningen i 1984.
  • Var en periode også forskningsleder i SSB.
  • Ble kjent for den større offentligheten da han utarbeidet prognoser for kostnader ved innvandring for Brochmann-utvalget.
  • Fikk i oktober beskjed om at han skulle flyttes fra forsknings- til statistikkavdelingen i SSB.

Vi møtes på Kaffebrenneriet på St. Hanshaugen i Oslo. Erling Holmøy er tidlig ute, han sitter og spiller sjakk på telefonen sin. Og hele situasjonen, den andre kaffekoppen og det upraktiske, lille bordet innerst ved veggen, gir det hele et preg av friminutt. Dagen før sto han i dress og presenterte «innvandrerregnskapet» sitt på SSBs torsdagsseminar. Til vanlig en intern og gemyttlig greie, men denne gangen var det reservert plass for pressen på første rad. Kjetil Rolness satt der, Anne Britt Djuve fra Fafo – og selveste Grete Brochmann (som ledet utvalgene som først ga Erling Holmøy og SSB i oppdrag å regne på kostnadene av innvandring). Men alle stilte spørsmål med innestemme, det var ingen bitre beskyldninger, og de mest profilerte interne kritikerne av Holmøys arbeid lot ikke høre fra seg, det gjorde heller ikke SSBs, i det siste svært så fluktuerende, ledelse. Det hele ga en følelse av antiklimaks. Sluttspill. Det er tid for epilogen.

«Man blir på en måte stigmatisert»

– Føler du at du først holdt på å miste jobben i SSBs forskningsavdeling på grunn av innvandrerregnskapet, og så var det takket være dette at du beholdt den likevel?

– Jeg vet ikke hvor stor rolle innvandring har spilt. Jeg tror det var viktig for at mitt navn ble trukket frem i mediene. Det hadde Christine Meyer litt ansvar for, sier Erling Holmøy.

SSB-sjefen hadde blant annet uttalt at «innvandrerregnskapet» var et «sårt punkt». Holmøy fortsetter:

– De som hiver seg over disse beregningene av langsiktige utviklingstrekk med en gang vi bretter ut hva innvandring kan tenkes å si for dette, mens det er helt greit når vi snakker om klima, energi, eldrebølge, handlingsregelen, pensjonsreform, jeg synes de fyrer opp under dette med at driver du med innvandring, da skal du tas. Og så er det også noen som mener det helt motsatte.

– Etter seminaret skrev Kjetil Rolness et referat på Facebook om at det ikke kom noen kritikk som du ikke kunne svare på. Referatet har fått 1000 likes. Så det er noen som heier på deg også?

Noen viser meg av og til sånne greier fra sosiale medier, da tenker jeg: Hva skal man med uvenner hvis man har sånne venner.

Erling Holmøy

– Ja da. Jeg har fått masse støtte nå for det jeg har gjort oppigjennom. Men her kommer jo også den politiske polariseringen inn, det gjør at min faglige autoritet trekkes i tvil. At jeg er en person som liker å støtte opp under, gudene vet … Man blir på en måte stigmatisert. Hvis man blir mistenkt for å være en som utgir seg som forsker, men som fungerer som støttepersonell for en bestemt politisk gruppering, så blir man skadet som forsker.

– Så 1000 likes, det hjelper ikke?

– Nei altså, noen viser meg av og til sånne greier fra sosiale medier, da tenker jeg: Hva skal man med uvenner hvis man har sånne venner.

 

«Kamp om stillinger»

Det vanlige med omstilling er at det er de omstilte som går. Som SSB-forsker Torbjørn Eika, som ikke la skjul på at den planlagte omorganiseringen av SSB var en årsak til at han byttet jobb før sommeren.

– Problemet med disse omstillingene er at det har vært veldig vanskelig å skjønne rasjonalet bak, sier Holmøy. 

– Det er vanskelig å se at det ligger effektivisering bak flyttingen av for eksempel lønnsstatistikk fra Kongsvinger til Oslo. I forskningsavdelingen er det slik at mange av oss oppfattet dette som et kupp, et forsøk på faglig ensretting som går i strid mot det Finansdepartementet har villet i mange år. Det er det som gjør at dette utviklet seg som det gjorde

Men hvor startet det?

Jo, forklarer Holmøy, med det som for ti-tolv år siden fortsatt var en faglig diskusjon økonomer imellom på nachspiel om hvilke forskningsmetoder som var best. De siste årene har det endret seg, forteller han. Det er flere og flere som tar doktorgrad, mens det er hardere konkurranse om forskerstillingene ved universitetene, fordi det er flere utlendinger som søker. Da er forskningsavdelingen blitt en attraktiv arbeidsplass for den som vil forske og publisere i akademiske tidsskrifter.

– For å få plass til dette har man vært på jakt etter de stillingene som har vært avsatt til den modellbaserte oppdragsforskningen.

 

«En skitten kampanje»

I fjor satte SSB-sjef Meyer ned et internt utvalg under ledelse av forskningssjef Torstein Bye som skulle evaluere forskningen i SSB. Allerede sammensetningen ga Holmøy og kollegaene hans grunn til bekymring:

Bråket i SSB

  • Uroen begynte da SSB-ledelsen nedsatte et utvalg som skulle se på organiseringen av forskningsavdelingen.
  • Flere ansatte advarte mot planene da de ble kjent i januar, men bråket begynte for alvor da 25 ansatte i oktober fikk beskjed om at de skulle flyttes ut av avdelingen.
  • En intens offentlig debatt endte med at finansminister Siv Jensen erklærte at hun ikke lenger hadde tillit til SSB-sjef Christine Meyer.
  • Meyer forhandlet frem en sluttpakke, og omorganiseringen er nå stilt i bero inntil videre.

– Utvalget besto nesten utelukkende av folk som vi visste ville kritisere den modellbaserte forskningen, sier han.

– Jeg fikk mer og mer følelsen av at dette var et regissert spill. Man laget en utredning, den var et bestillingsverk, behandlingen av den var en farse, man kunne spillet, man innhentet høringsuttalelser og så videre, men man visste hele tiden hvor man ville.

– Hvem er «man»?

– Ledelsen, det er litt vanskelig å si hvor mange det omfatter, men Meyer, Bye, og forskningsdirektør Kjetil Telle stilte seg i alle fall bak dette, sier Holmøy.

Han fortsetter:

– Det var også andre ting i behandlingen fra ledelsen som fikk meg til å føle meg veldig lite verdsatt og ønsket. Jeg følte at det begynte å brenne, og jeg syntes det var veldig demotiverende å fullføre et så omfattende arbeid som vi var i gang med, under veldig hardt tidspress, vel vitende om at dette ville bli brukt mot meg, at det er et eksempel på et dårlig arbeid. Det er mange som har hatt det på samme måten, at man har jobbet trofast og lojalt og så får man plutselig følelsen av at spillereglene er i ferd med å endre seg fullstendig, nå er det lov å ta ballen med hendene.

Han opplevde at intern kritikk ble ønsket velkommen, men ikke tatt hensyn til:

– Når NHO og LO skrev bekymringsmeldinger til Finansdepartementet og Christine Meyer, og når Finansdepartementet etter hvert begynte å uttrykke bekymring, da skjedde det noe. Men hvis vi internt, på den gale siden i diskusjonen, kom med innsigelser, så ble de bare føyst vekk.

Man har jobbet trofast og lojalt og så får man plutselig følelsen av at spillereglene er i ferd med å endre seg fullstendig.

Erling Holmøy

Holmøy opplevde det som en «skitten kampanje» der han og andre aldri fikk sjansen til å forsvare forskningen sin: I sommer foreslo Holmøy for Steinar Holden, som leder Finansdepartementets rådgivende utvalg for modell- og metodespørsmål, at utvalget skulle ha et møte der de tok opp modelldebatten:

­ – Jeg synes jo at utvalget burde ha som et opplagt tema at SSBs ledelse vurderer å legge ned den forskningen som bruker modeller i analysene sine. Men da fikk jeg høre at det var det ikke alle som ville. Hvorfor kunne vi ikke ha en intellektuell, akademisk diskusjon om dette?

Steinar Holden bekrefter at Holmøy foreslo dette.

– Men min oppfatning var og er at selve organiseringen av forskningsavdelingen i SSB ligger utenfor mandatet til utvalget, som er et rådgivende utvalg for Finansdepartementet, sier Holden.

«En akseptabel forenkling»

Men så snudde situasjonen. Da det i slutten av oktober ble klart at Holmøy og 24 andre forskere skulle flyttes fra forsknings- til statistikkavdelingen, ble det bråk. Etter flere møter med Christine Meyer erklærte finansminister Siv Jensen at SSB-sjefen ikke hadde lyttet til hennes signaler og ikke lenger hadde hennes tillit. På NRKs Dagsnytt 18 forklarte Jensen at departementet ikke kunne være trygge på å få de analysene de trengte hvis forskere som jobbet med de økonomiske modellene, forsvant til andre avdelinger. 

– Den modellen du bruker til å beregne de langsiktige kostnadene ved innvandring, heter Demec. Hvordan ville en dyktig økonom som er uvant med Demec, kunne feile om hun fikk den i fanget etter at du og Birger Strøm var omplassert til statistikkavdelingen?

– Det er litt vanskelig å si, men det er veldig mye du må kunne. Dette handler jo om å ha god forståelse av hvordan norsk økonomi fungerer, hva som er viktig og mindre viktig i ulike sammenhenger. For eksempel mener vi at forutsetningene om at arbeidsinnsatsen og annen adferd ligger fast, er en akseptabel forenkling i den analysen vi har gjort. Men dette gjør at vi må være veldig forsiktige med hva vi bruker en spesiell modell til.

Holmøy nevner at noen har kritisert ham for å ikke lage en modell der arbeidstilbudet påvirkes av hvordan priser og skatter endrer seg. Holmøy sier det handler om prioriteringer: I denne analysen har de for eksempel lagt vekt på å få med detaljerte beskrivelser av faktiske forskjeller i arbeidsinnsats og annen adferd mellom befolkningsgrupper. Et eksempel er hvordan arbeidstilbudet til ulike innvandrergrupper endrer seg med botid.

– I den analysen her er jeg fortsatt helt overbevist om at vi har prioritert riktig, med de halvannet årsverkene vi har hatt til rådighet.

«Det siste året har vært ganske dritt»

 – Du har avtalt med lederen din at du skal gjøre dette. Og så har du en sjef – Christine Meyer – som sier utad at dette skulle vi aldri gjort, men når vi først har sagt vi skal gjøre det, så må vi gjennomføre. Hvordan har det vært?

– Nei, det siste året har vært ganske dritt, rett og slett, jeg har skjønt hvilken vei det bar. Jeg har syntes det har vært veldig vanskelig å jobbe med dette prosjektet under de rammebetingelsene vi har hatt og den nedvurderingen vi har merket av denne typen prosjekter. Det går ikke så mye på innvandring, men generelt på fremadskuende analyser som vi bruker modeller til. Den kritikken har jeg oppfattet som ganske uinformert og dilettantisk. Kildene har ikke særlig mye erfaring med hvor komplisert og ja, … [Holmøy nøler] … intellektuelt krevende dette faktisk er.

Holmøy blir tydelig preget når han snakker om dette. Det er også en side ved omstillingen i SSB.

Saken følges opp

 

  • Stortingets kontrollkomité undersøker nå Siv Jensens rolle i SSB-saken. 
  • Onsdag leverte Jensen et 169 sider langt svar til komiteen. Christine Meyer sier finansministerens fremstilling her på flere punkter er feilaktig og skjev. 
  • SV mener det må arrangeres en høring i komiteen, for å finne ut om SSBs faglige uavhengighet er blitt utfordret av finansministeren.

 

 Han forteller at når han gjør ferdig en studie som for eksempel innvandrerberegningene, er målet å lage tre publikasjoner: En fyldig rapport til oppdragsgiveren, en artikkel på norsk og en på engelsk. Under tidspress ryker den engelske artikkelen først. Det er mye arbeid, og han mener uansett ikke at metoden deres er så original eller resultatene så interessante utenfor Norges grenser at det kvalifiserer til publisering på høyeste nivå.

– Nivå 1 ja, men nivå 2, for disse store studiene av offentlige finanser i Norge? Jeg har alltid lurt på om det er god bruk av skattebetalernes penger.

Fagtidsskrifter er sortert i to kategorier, hvor nivå 2 skal være forbeholdt de ledende tidsskriftene i et fag.

– På hjemmesiden din er den siste publikasjonen fra 2007?

– Jeg har vært veldig dårlig til å oppdatere den siden. Men det er ikke slik at jeg ikke har publisert. Jeg ble plukket ut til å skrive et kapittel i boken Handbook of Computable General Equilibrium Modelling, som har høy prestisje.

Holmøy sier han føler kritikken av Demec iblant er «litt frekk».

– I noen grad er det elever som kritiserer læreren. Når det gjelder kvalitetssikringen i SSB, har jeg veldig respekt for at en får friske øyne til å lese gjennom, sjekke fremstillingen og rette unøyaktigheter og feil, men hvis substansen skal sjekkes, må den leses av en som har minst like gode kunnskaper på feltet som forfatteren.

– Hvis dette er noe som vi ikke kan få kvalitetssikret gjennom internasjonal publisering, hvordan gjør vi det da?

– Departementet er veldig gode lesere. En god del anvendte forskere i andre land er også gode lesere.

«Her kan folk bli skremt»

Striden om SSB er blitt lest politisk. Meyer har vært aktiv i Høyre. Amund Holmsen, Ekspedisjonssjefen i Finansdepartementet, er gift med en tidligere høyrepolitiker. Holmsen har sagt at han ønsker seg modeller som i større grad viser de positive effektene av tilbudssidepolitikk – det betyr privatisering og deregulering, høyresidens foretrukne reformer. Mens den som først stilte kritiske spørsmål om prosessen i Stortinget, var Marianne Martinsen, finanspolitisk talskvinne i Arbeiderpartiet. Så har etter hvert Frp og Senterpartiet engasjert seg.

– Hvordan opplever du den politiske kampen rundt din stilling?

– Jeg vet ikke om jeg har opplevd at den har vært så politisk. Jeg skjønner ærlig talt ikke at det skulle være så mye politikk i å få klarlagt hvilke finansieringsbehov man har for å videreføre velferdsstaten. Det er en veldig flott ting med forskningsavdelingens ansatte at jeg aldri har kunnet se av forskningen deres hva folk stemmer.

Det er en veldig flott ting med forskningsavdelingens ansatte at jeg aldri har kunnet se av forskningen deres hva folk stemmer.

Erling Holmøy

– Pensjonsberegningene som du var med på, ble akseptert av et veldig bredt politisk spekter som grunnlag for reform. Tror du forskningen din vil bli lest like apolitisk i fremtiden?

– Jeg frykter jo nå at «akademikerpolitiet» vil lese det jeg skriver som Fanden leser Bibelen. Men alle fremadskuende analyser inkluderer innvandring, den usikkerheten og de forenklede forutsetningene har alltid vært der, også i Perspektivmeldingen og i Produktivitetskommisjonen der Christine Meyer var medlem. Så lenge innvandrerne har vært puttet inn i store samleposter er det greit, men når vi bretter det ut, da er det nesten kriminelt.

– Gjør slike reaksjoner at vi kan få dårligere analyser i fremtiden, rett og slett fordi det har vist seg at det kan være så store personlige kostnader med å gjøre analyser av denne typen?

– Jeg er nesten overrasket over at jeg ikke har tenkt den tanken før, for her kan folk bli skremt. Det er jo synd da, for dette er jo veldig viktig.

«Vi peker på prislappen»

Holmøy snakker om analyser han tidligere har gjort av eldrebølgen, da er det noen av seniorene som blir fornærmet fordi de fremstår som en utgiftspost

– Vår oppgave er den litt sånn traurige, vi peker på prislappen, på prioriteringsbehov og hva prioriteringer koster.

– Og så skal noen andre peke på verdien?

– Ja, det mener jeg. Vi forskere skal ikke prioritere, det er politikernes oppgave.

– Med den ufattelig stusslige veksten som du tilordner oss i beregningene dine nå, så blir det ikke så mange ekstra flatskjermer eller hytter. Vil det endre prioriteringsdebatten?

– Ja, jeg tror kanskje det. Det som er problemet i Norge fremover, er omfordeling fra «meg til meg», fra livsfaser hvor vi jobber til livsfaser hvor vi ikke jobber. Hvordan få folk til å skjønne at disse pengene må du betale selv dersom de ikke dekkes av det vi betaler i skatt? Dette blir de store spørsmålene fremover.

Holmøy bemerker at vi nå kanskje har beveget oss litt utenfor rammene for intervjuet. Ja visst, det var jo «bråket i SSB» vi skulle snakke om.

– En ting jeg vil tilbake til, er diskusjonen om hvem som skal vurdere om noe er bra nok eller ikke, sier Holmøy.

«Jeg tar ikke leksjoner fra hvem som helst»

– Det er et fag, dette å drive med modellbasert forskning, og i all beskjedenhet har jeg gjort mye av det, og mye har også vært publisert internasjonalt. Den kritikken som virkelig må tillegges vekt, er hvis man kan si at vi ikke bruker beste praksis på området. Men det kan selvfølgelig også være et ressursspørsmål, at andre som har gjort det bedre, har hatt en helt annen bemanning til å jobbe bedre med det.

– I og med at dette ikke går til et internasjonalt tidsskrift, får du jo ikke fagfellekritikken der. Kunne debatten gått i et fagblad som Samfunnsøkonomen?

– Noe av det vi har gjort, kan kanskje komme inn i internasjonale tidsskrifter for gode anvendte arbeider, men disse er normalt ikke på nivå 2. Jeg har også lyst til å skrive en artikkel i Samfunnsøkonomen eller et annet norsk tidsskrift. Når det gjelder fagfellekritikk, er jeg såpass dreven på en del områder at jeg ikke tar leksjoner fra hvem som helst. Det tror jeg få erfarne forskere gjør på sine områder. På substans, så legger jeg lista ganske høyt på tilbakemelding, de må ha skjønt minst like mye som meg selv og ha prøvd dette her.

Christine Meyer, Kjetil Telle og Torstein Bye ønsket ikke å kommentere Holmøys beskrivelse av omstillingsprosessen.

For ordens skyld: Journalisten bak dette intervjuet har selv kommentert Erling Holmøys innvandringsregnskap, og problematisert de faglige forutsetningene for modellen Holmøy bruker. Les kommentaren, og vår øvrige dekning på morgenbladet.no

Annonse