Annonse
00:00 - 08. desember 2017

Freden sporer av

Ett år etter fredsprisen til president Juan Manuel Santos er en sentral del av landets fredsavtale i ferd med å bli ødelagt.

Nytt parti: Farc er omformet fra gerilja til partiet «Allmenn alternativ revolusjonær styrke», men fortsatt med forkortelsen Farc. Her feires partidannelsen i Bogotá. Foto: Raul Arboleda/AFP/NTB Scanpix
Annonse

«Fredens sol skinner på Colombias himler.» Slik avsluttet president Juan Manuel Santos sin tale under nobelseremonien i Oslo rådhus i fjor. På jakkeslaget lyste en fredsdue som hans kone hadde gitt ham seks år tidligere, da han innledet hemmelige forhandlinger med geriljagruppen Farc. Nå sto Santos der som selveste fredsduen, som vinner av Nobels fredspris. Fredsavtalen i Colombia ga håp i en verden der mørke skyer samlet seg i horisonten fra alle himmelretninger.

Ett år senere står det ikke så bra til. Nok en gang bekreftes det fredsforskere har slått fast for lengst: Den vanskeligste delen av en fredsprosess er ikke forhandlingene, men perioden etter at en avtale er inngått og den skal settes ut i livet. Nå er Colombia-avtalen så truet at FNs sikkerhetsråd i forrige uke advarte partene: De må «styrke innsatsen for å fremskynde fremskrittene i gjennomføringen de nærmeste ukene og månedene», formante Sikkerhetsrådet den 30. november.

Samme dag var fredsavtalens viktigste punkt, rettsoppgjøret, oppe til behandling i kongressen i hovedstaden Bogotá. Etter ti måneders trenering vedtok de folkevalgte endelig rammevilkårene for hvordan Colombia skal ta et oppgjør med 52 års krig, som førte til fem millioner flyktninger og 220 000 drepte. Men politikerne, sammen med landets grunnlovsråd, har vannet ut fredsavtalen kraftig.

I avtalen fra Havanna, hvor norske diplomater var viktige fødselshjelpere, heter det at skyldige fra begge sider i konflikten skal stilles for en spesialdomstol. Opprørerne i Farc sto bak blodige massakrer og kidnappinger, og statlige sikkerhetsstyrker drepte og fordrev både opprørere og sivile. Men flest mennesker ble drept, mishandlet eller jaget av paramilitære styrker med tette bånd til regjeringssiden. Nå er det bestemt at sivilpersoner ikke skal stilles for spesialdomstolen, noe som fører til at de som finansierte og støttet de paramilitære gruppene slipper unna.

Høyere offiserer skal også slippe å møte for domstolen hvis de kan bevise at de ikke kjente til hva underordnede drev med. Mens grunnlovsrådet har bestemt at det ikke er mulig å utnevne dommere som tidligere har jobbet med menneskerettighetssaker til den nye domstolen. Dommere som allerede er utnevnt, kan dermed bli sparket før de er kommet i gang.

Mye tyder altså på at den militær-politiske eliten har greid å vri seg unna et rettsoppgjør de kunne ha kommet dårlig ut av. 

Mye tyder på at den militær-politiske eliten har greid å vri seg unna et rettsoppgjør.

Og det skjer etter at Farcs  soldater er avvæpnet. Nesten 9000 våpen ble frem til 1. september innlevert til FN, som deretter ga dem til kolombianske myndigheter. Geriljaen er omdannet til et parti, som stiller med kandidater ved kongressvalget i mars, mens lederen Rodrigo Londoño er kandidat ved presidentvalget i mai. 

Det var ikke særlig klokt av Farc å beholde akronymet fra geriljatiden som politisk parti – navnet får mange kolombianere til å se rødt. Og partiet kunne ha valgt en annen presidentkandidat enn Londoño, en som ikke har en like lang merittliste som jungelkommandant. Men nå truer den politiske eliten med å stenge Farc helt ute fra politikken inntil rettsoppgjøret er over. Til det svarer FNs sikkerhetsråd at fredsavtalen må respekteres og at Farc må få delta politisk. 

Et annet problem er at Farc-ledelsen trolig har mistet en stor del av kontrollen over sine tidligere soldater. Ifølge et FN-anslag har 55 prosent av de avvæpnede soldatene forlatt leirene der de ble plassert i påvente av hjelp til å komme i gang med skole og jobb. Risikoen er stor for at mange har sluttet seg til væpnede, kriminelle grupper eller til Colombias andre geriljagruppe ELN. De ser at myndighetene ikke holder det de har forpliktet seg til i avtalen. 

Her har president Santos sviktet – det er lenge siden partene i fredsprosessen ble enige om demobilisering av Farc-soldatene, og myndighetene har hatt god tid til å planlegge prosjekter for dem. Det har ikke skjedd, og nå er det antagelig i seneste laget. Fredsprisvinner Santos er på vei ut, han kan ikke gjenvelges for en tredje presidentperiode i mai, og nå har han begrenset mulighet til å få fortgang i gjennomføringen av fredsavtalen.

Prosessens håp er at Santos får en etterfølger som respekterer fredsavtalen. Det er ikke gitt, og da kan den ikke reddes av formaninger fra FN.  

Annonse