Annonse
00:00 - 05. januar 2018

En verden uten menn er mulig

Kvinner som får barn med seg selv. Lesbiske par som får barn med hverandre. Teknologien begynner å bli moden, er det på tide å ta debatten?

Annonse

Hva om teknikken Gareth Sullivan vil bruke på neshorn, også benyttes på menneskearten? Å dyrke frem sæd eller egg fra celleprøver, fra eksempelvis hud eller spytt, er en mulighet som «ligger oppe i dagen», ifølge Hans Ivar Hanevik, som leder Norsk forening for assistert befruktning og er overlege ved fertilitetsavdelingen på Sykehuset Telemark.

– Dette har vi snakket om i årevis. Og teknologien nærmer seg et punkt hvor dette ikke bare konseptuelt, men også er teknisk mulig. Det som henger litt etter, er den samfunnsmessige og etiske debatten, sier Hanevik.

Han synes Sullivans fremgangsmåte virker rimelig.

– Dersom dette viser seg å være trygt og gjennomførbart hos høyerestående dyrearter, så vil hovedbarrierene for å ta det i bruk i mennesker være etiske og lovmessige, ikke tekniske eller medisinske, sier Hanevik.

Toppen av innavl. Han har, sammen med blant andre Dag O. Hessen, vært med på å skrive en vitenskapelig artikkel som drøfter hvordan allerede dagens prøverørsteknologi muligens påvirker menneskelig evolusjon.  

Hva så med denne typen stamcelleteknologi, hva kan den bety for menneskeslekten?

Hanevik fremhever først at det trolig er enklere å dyrke frem eggceller fra kroppsceller hos voksne menn enn å dyrke sædceller fra voksne kvinner. Det har å gjøre med at kvinner ikke har noe y-kromosom. Det er her det butter. Men Hanevik tror det «neppe er umulig». Dermed kan man se for seg at en kvinne i fremtiden vil kunne få dannet en sædcelle fra egne hudceller og bruke denne til å befrukte eget egg. Reproduksjonsmedisinere kaller denne hypotetiske situasjonen for eneforelderskap.

– Det blir ikke helt samme som kloning, fordi man går omveien om kjønnsceller, men det vil ha noen av de samme problemene. Det blir toppen av innavl.

– Hva med homofile par som ønsker seg barn sammen?

– Homofile menn vil uansett trenge en livmor. At en kvinne i et lesbisk par kan få dyrket frem en sædcelle fra en av sine kroppsceller, med unntak av problemstillingen omkring y-kromosomet, er nærmere dagens situasjon, sier Hanevik.

– Vil du også kunne ta celler fra en kjent person og få barn med vedkommende?

– Man kan tenke seg at man kan stjele kaffekoppen fra noen man vil ha barn med og dra av en celle eller to. Dette må vi jo få på plass mekanismer for å unngå at skal skje.

Fremtid uten menn. – Blir menn overflødige?

– Det er et naturlig spørsmål, som for meg illustrerer to ting: Det ene er at når disse teknologiene nå er utviklet, så må vi begynne å tenke annerledes om reproduksjon og kjønn. Og det andre: Vi må klare å holde debattene adskilt, slik at man greier å diskutere stamcelleforskning uten å bli redd for overskriften «Farfar vil forsvinne».

 

Vi må kunne diskutere stamcelleforskning uten å bli redd for overskriften «Farfar vil forsvinne».

Hans Ivar Hanevik, leder i Norsk forening for assistert befruktning

 

– Når tror du dette være virkelighet?

– Jeg er snart 40 år, og jeg tror dette vil skje i min levetid.

Også kimærer, slik som i Sullivans påtenkte gris med innslag av neshorn, er prøvd ut med mennesker. Den spanske forskeren Juan Carlos Izpisua Belmonte, som arbeider ved Salk Institute for Biological Studies i California i USA, offentliggjorde i januar hvordan han hadde dyrket menneskeceller i embryoene til griser. Hensikten er på sikt å kunne dyrke menneskelige organer inni grisene.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.