Annonse
00:00 - 05. januar 2018

Den digitale eliten smører oss med hippie-romantikk, skriver Evgeny Morozov.

Den digitale eliten smører oss med hippie-romantikk, skriver Evgeny Morozov.

Annonse

Den digitale vendingen i den moderne kapitalismen, med sitt fristende løfte om umiddelbar og konstant kommunikasjon, har ikke fridd oss fra følelsen av å være fremmedgjort. Vi har mange samtalepartnere og uendelig med underholdning. Pornografien vår lastes hurtig ned og kommer i HD – og likevel ser vår lengsel etter autentisitet og etter å høre til noe, uansett hvor på villspor den måtte være, ikke ut til å gi seg.

Bortsett fra de enkle, åpenbare løsningene på denne fremmedgjøringskrisen – mer buddhisme, mer mindfulness, flere avvenningsleirer for internettavhengighet – har de som tilhører den moderne kapitalismens digitale avantgarde, syslet med to forskjellige løsninger. La oss kalle dem John Ruskin-løsningen og De Tocqueville-løsningen.

De første ønsket å utvide Arts & Crafts-bevegelsens filosofi, med dens feiring av håndverksferdigheter og romantisk småskalaproduksjon, slik den ble uttrykt av John Ruskin, den naturelskende kunstkritikeren fra 1800-tallet. For dagens Ruskin-leir handler romantikken om nyskapende teknologier som 3D-printere, laserkuttere og datastyrte fresemaskiner.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Jeg mener at Eggen tar feil når han mer enn antyder at man ikke skal skrive om kannibalisme. Hvis man ikke gjør det, lar man den koloniale historien om «de ville» bli siste ord.»