Annonse
00:00 - 05. januar 2018

Den digitale eliten smører oss med hippie-romantikk, skriver Evgeny Morozov.

Den digitale eliten smører oss med hippie-romantikk, skriver Evgeny Morozov.

Annonse

Den digitale vendingen i den moderne kapitalismen, med sitt fristende løfte om umiddelbar og konstant kommunikasjon, har ikke fridd oss fra følelsen av å være fremmedgjort. Vi har mange samtalepartnere og uendelig med underholdning. Pornografien vår lastes hurtig ned og kommer i HD – og likevel ser vår lengsel etter autentisitet og etter å høre til noe, uansett hvor på villspor den måtte være, ikke ut til å gi seg.

Bortsett fra de enkle, åpenbare løsningene på denne fremmedgjøringskrisen – mer buddhisme, mer mindfulness, flere avvenningsleirer for internettavhengighet – har de som tilhører den moderne kapitalismens digitale avantgarde, syslet med to forskjellige løsninger. La oss kalle dem John Ruskin-løsningen og De Tocqueville-løsningen.

De første ønsket å utvide Arts & Crafts-bevegelsens filosofi, med dens feiring av håndverksferdigheter og romantisk småskalaproduksjon, slik den ble uttrykt av John Ruskin, den naturelskende kunstkritikeren fra 1800-tallet. For dagens Ruskin-leir handler romantikken om nyskapende teknologier som 3D-printere, laserkuttere og datastyrte fresemaskiner.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Enhver by med respekt for seg selv skal bli en smartby.»