Folkemengde i bevegelse

---

Doktoren svarer

Marianne Tønnessen

Disputerer fredag 1. desember med avhandlingen Demographic consequences of migration ved Økonomisk institutt på Universitetet i Oslo.

---

– Hva fant du ut at innvandring har å si for befolkningen i Norge?

– Analysene viser at fruktbarheten for innvandrere alt i alt har gått ned fra 2,6 barn per kvinne i år 2000 til under 2,0 i dag.

– Så heller ikke innvandrerkvinner har fruktbarhet på et nivå som må til for å opprettholde folketallet?

– Nei, men samtidig er mange innvandrere i en alder der det er vanlig å føde barn, så de bidrar mye til antallet fødte i Norge. Man kan tro det skyldes integrering at fruktbarheten har gått ned. Det er riktig at fruktbarhet faller med botid, men det som forklarer at fruktbarheten totalt har falt så mye er at de nyankomne kvinnene har lavere fruktbarhet enn før, selv når man tar hensyn til hvor i verden de kommer fra.

– Det er ikke integreringspolitikk i Norge, men seksualundervisning i … 

– … i fattige land, ja. Det er akkurat det som er min hypotese. Fruktbarheten har gått mye ned i asiatiske land, særlig. De som kommer nå vokste opp i et Asia som er litt annerledes enn de som dro tidligere. Hvis FN får rett i at fruktbarheten vil fortsette ned i fattige deler av verden, kan vi få enda lavere fruktbarhetstall for kvinner som kommer til Norge fremover, og sånn sett er dette litt nyttig for å tenke fremover også.

– Så artiklene dine er et bidrag til selveste befolkningsfremskrivningene til SSB, de som ligger til grunn for alt fra beregninger av kostnadene med eldrebølgene til innvandrerregnskap?

– Ja, vi bruker befolkningsfremskrivningene til mye, kommunene bruker dem for å finne behovet for skole og barnehageplasser. En annen ting jeg og mine SSB-kolleger har sett på er nettverkseffekten: Teorien sier at sier at hvis noen har reist først, blir det lettere for andre å følge etter. Vi har fant ut at det stemte, særlig for innvandring fra Afrika, Asia, Europa utenom EU og Latin-Amerika.

– Du har også sett på hva som skjer med barn i Malawi når far reiser ut?

– Der spriker teoriene: På den ene siden kan en tenke seg en forelder som er mindre i nærheten er vanskelig for et barn, på den andre siden kan det at far sender penger tilbake gjøre det bedre. Sammen med Jørgen Carling fra Institutt for fredsforskning (Prio) har jeg sammenlignet barn som lever med begge foreldre, skilte foreldre, der far er migrant og der far er død. Da finner vi at barn med migrantfedre kommer omtrent like godt ut av det som barn som bor med begge foreldre.

– Så verdien av far er at han bidrar med penger?

– Han følger nok opp barna på andre måter også. Men det er et bidrag i diskusjonen om migrasjon er bra for et land eller ikke.

– Dere har også sett på hva det betyr for barn å flytte innad i Norge?

Barn som flytter har større sjanse for å bli foreldre som tenåringer, falle ut av videregående og ha lav inntekt i tyveårene.

– Da ser vi bare på norskfødte barn. Det mine SSB-kolleger og jeg finner er at barn som flytter har større sjanse for å bli foreldre som tenåringer, falle ut av videregående og ha lav inntekt i tyveårene. Flytting før seks–syvårsalderen har ingen effekt, men jo eldre du er når du flytter og jo oftere du flytter, jo større utslag gir det.

– Skyldes det flyttingen i seg selv, eller er det symptom på andre problemer?

– Vi har forsøkt å undersøke det ved å se på barn i samme familie og bare på barn som har gifte foreldre gjennom hele oppveksten, og vi finner effekt da også.

– De fleste flytter jo for å få det bedre?

– Ja, og det finnes jo mange eksempler på at flytting kan være bra for barn, så det er ikke et mål her å skape masse selvransakelse blant norske foreldre. Men resultatene våre kan uansett fortelle folk som jobber med barn og unge at de som er nyinnflyttet kan trenge litt ekstra oppmerksomhet.