Annonse

Annonse

00:00 - 10. november 2017

Politikk på gatenivå

I Tanzania er det 350 000 particeller. Landet har flere particelleledere enn barneskolelærere.

Politisk tilhørighet: Tilhengere av sittende president John Magufuli feirer valgseieren i 2015. De tradisjonelle particellene til regjeringspartiet CCM spiller fortsatt en viktig rolle i folks hverdagsliv.

Doktoren svarer

Rune Hjalmar Espeland disputerte 29. september ved Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo med avhandlingen Middlemen at a Corner: Youth, Party Cells and Street-Level Politics in Dar-es-Salaam, Tanzania.
 

– Din avhandling gjør et dypdykk i tanzanianske particeller?

– Particeller kan virke som anakronisme i dag, lenge etter den kalde krigen. I Sovjetunionen hadde man det på alle arbeidsplasser, mens i Tanzania er det particeller på hvert gatehjørne. De tradisjonelle particellene til regjeringspartiet Chama cha Mapinduzi (CCM) spiller fortsatt en viktig rolle i folks hverdagsliv. De representerer ikke bare partiet, men er en uformell del av statsapparatet. For eksempel hvis du skal ha pass i Tanzania må du gå til cellelederen først å få et brev, hvis du skal begrave noen må du først få et brev som viser at du er i slekt med den avdøde, før du kan hente liket på sykehuset. Om du skal bekrefte noens identitet, så går man til particellelederen først.

– Men det er ikke en formell rolle?

– Det kan kalles en skyggeinstitusjon. CCM’s particeller spiller en de facto viktig rolle på lokalt nivå, men de finnes ikke i noen form for lovgivning. De er usynlige på papiret, men veldig synlige på lokalt plan. Hver CCM celle har et grønt flagg, og det er grønne flagg over alt. Men samtidig er det ganske mange som mener de har utspilt sin rolle, at det kun er de eldre som forholder seg til dem. Så det er et spenningsforhold mellom hvilken rolle de har og folks forståelse av dem. Det er spesielt de fattige i byer og på landsbygda som forholder seg mest til particeller. Den urbane eliten klarer for det meste å styre unna.

– Du har fokusert på en ny gruppe som har begynt å danne particeller i Dar-es-Salaam?

– Ja, particeller for unge menn. De har omgjort gatehjørner til egne particeller. Du får en del uformelle rettigheter og det åpner seg andre muligheter for hva du kan gjøre i det området. Lokale myndigheter er ikke så strenge om du setter opp enkle strukturer. Hvis du ønsker å drive forretning kan du sette opp en kiosk, eller andre ting du formelt ikke kan gjøre. Men setter du opp et flagg, så vil ingen lage store problemer for deg.

Om du skal bekrefte noens identitet, så går man til particelle­lederen først.

Rune Hjalmar Espeland

– Blir det ikke kaos, ved at alle danner particeller?

– Det finnes falske particeller, men det er et system for legetime etableringer. Stort sett er det et samspill mellom politiske partier – spesielt mellom Chama cha Mapinduzi (CCM) og lokale ungdomsgrupper. De går inn i forhandlinger, oftest gjennom en politiker som ønsker å stille til valg for CCM. Når disse politikerne og ungdommene inngår en allianse, holdes det en åpningsseremoni hvor gatehjørnet blir deres, og de kan sette opp et flagg og en betongklump med navnet på cellen.

– I avhandlingen skriver du om mellommenn, hvem er det?

– Lederne for ungdomsparticellene spiller en mellommannrolle. De har som regel en middelklassebakgrunn, men er uten jobb og henger på gatehjørner. Dermed har de kontakt med fattige, samtidig som de kjenner de rike. De kan derfor operere mellom ulike samfunnslag, ved å gjøre økonomiske og politiske avtaler, hvor de for eksempel knytter sammen fattige som vil drive forretning på et gatehjørne, sammen med en politiker med makt.

Tanzania har en rolig politisk situasjon, bidrar disse ungdomsgrupperingene til det?

– Jeg tror det har en stabiliserende effekt. Ved at particeller fanger opp og organiserer unge menn som ellers kunne utgjort et uromoment. Ved at gatene er så politiserte blir det en arena hvor unge menn kan diskutere politikk, og føle at de har en viss tilhørighet og politisk innflytelse. Det er en viktig del av sivilsamfunnet som blir oversett. En ting er hva de oppnår politisk, men at det finnes slike arenaer gjør at mange føler seg sett og lyttet til. Det er nettopp slike institusjoner som mangler i mange land. I andre afrikanske land er etnisitet og religion viktige for å danne fraksjoner. Fraksjonering skjer i Tanzania også, men det er i mindre grad styrt av religiøse og etniske forskjeller.

Annonse