Annonse
00:00 - 10. november 2017

Notasjonen til livets symfoni

Arvestoffet vårt kan sammenlignes med en bunke med noter. Mye handler om hvordan verket dirigeres.

Variasjoner: Forskjeller i genuttrykk fra menneske til menneske handler mer om hvordan «menneskesymfonien» spilles og dirigeres i hver enkelt av oss, enn hvordan melodilinjene går. Her er den britiske dirigenten Sir John Barbirolli (1899–1970). Foto: Erich Auerbach / Getty Images
Annonse

Morgenbladets lesere har i år kunnet glede seg over en gjennomgang av tyve klassiske orkesterverk som alle burde høre. Kåringen har lagt vekt på komponisten og verket. Men hvilken innspilling skal jeg velge? Selv om tonene som spilles, er de samme, er det rom for variasjoner i styrke, tempo og timing, som til sammen gir den enkelte dirigent med sitt orkester et unikt uttrykk.

Slik kan vi også forklare mye av variasjonen mellom oss mennesker. Arvestoffet vårt, det menneskelige genom, kan sammenlignes med en bunke med noter. Genomet inneholder i overkant av 20 000 gener som gir oppskriften på proteiner, og disse tilsvarer selve melodilinjene. Noen av disse genene vil være litt ulike fra person til person, men størsteparten av vanlig genetisk variasjon ligger utenfor den delen av DNA-sekvensen som koder for protein. Her finner vi informasjonen som organiserer melodiene til et fullstendig partitur: nøkler, taktstreker, dynamikk. Andre sats, klarinett, adagio con moto. Hvem spiller hva, når og hvordan?

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.