Annonse
00:00 - 06. oktober 2017

Terror og horror

Annonse

En mann dreper 58 mennesker og skader 489 ved å skyte mot en menneskemengde på en konsert i Las Vegas. Er det et terrorangrep eller en massakre? Og har det noe å si?

Etter de fleste definisjoner av terrorisme, er saken grei. Så lenge mannen ikke etterlot noe hint om et politisk motiv, er ikke dette et «forsøk på å legge press på landets myndigheter eller befolkning eller samfunnet for øvrig for å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål», som det heter om terrorisme i den norske sikkerhetsloven. De fleste andre definisjoner har samme element: Det må finnes et politisk motiv hvis vold skal bli terror.

Hadde det vært annerledes om massedrapsmannen het Abu Abd al-Bar al-Amriki, som IS kalte ham, og ikke Stephen Paddock? Det er ikke vanskelig å forstå frustrasjonen til samfunnsdebattant Umar Ashraf i Dagsnytt 18 tirsdag, eller de mange som har påpekt det samme som ham: Med én gang gjerningsmannens navn ble kjent, virket det som om alle spekulasjoner om terror forsvant i dekningen av massakren i Las Vegas. IS’ kringkastede krav om at Paddock også var soldaten al-Amriki og handlet på oppdrag fra dem, ble ikke lenger tatt alvorlig.

14. juli i fjor kjørte en mann i hjel 86 mennesker og skadet mer enn 400 på strandpromenaden i Nice. Også da hevdet IS at dette var en av deres soldater, og på Aftenpostens og VGs nettsider ligger all informasjon samlet under overskriften «terrorangrepet i Nice». Men mer enn ett år etter, finnes det fortsatt ingen bevis for at Lahouaiej Bouhlel var i kontakt med IS, selv om han fikk hjelp fra flere andre til å planlegge angrepet. Han etterlot heller ikke noe testamente, eller eksplisitt politisk motiv.

Etterforskningen viste at han hadde vært innom mange nettsider med IS-propaganda. Men om det var den politiske retorikken eller den ekstreme volden han var mest opptatt av på nett, vet ingen med sikkerhet.

I en artikkel i The New York Times ti dager etter angrepet, ble Bouhlel beskrevet som en drikkfeldig konebanker med mange tegn på begynnende psykose. «Angrepet har gjort at franske myndigheter, i likhet med andre, sliter med å definere skjæringspunktet mellom politisk terrorisme og personlig psykose», fastslås det i artikkelen.

Det er riktig, men også helt feil. For definisjonene blir gjort. Og når et angrep blir definert som terrorisme, blir også konsekvensene konkrete: unntakstilstand, innreiseforbud, militære angrep.

Samtidig er skjæringspunktet i virkeligheten vanskelig å finne. Mange angrep, terror eller ikke, begås av personer hvis livsberetninger sorterer mer under psykiatri enn politikk.

Det er all grunn til å ta trusselen fra IS alvorlig, også som inspirator for nær-psykotiske mennesker som ser etter en begrunnelse for sine voldsfantasier. Men angrepet i Las Vegas handler også om politikk. Vi kjenner ennå ikke Stephen Paddocks motiv, men vet at han var svært opptatt av våpen og våpenlovgivningen i USA. En bekjent av ham forteller til The Guardian at Paddock hadde detaljert kunnskap om den amerikanske grunnlovens rett til å bære våpen, og argumentasjonen rundt den. Politiet fant 47 våpen på hotellrommet i Las Vegas og i hans to hus. 33 av dem ble kjøpt i løpet av ett år, helt lovlig, uten at det utløste noen plikt hos forhandlerne til å varsle myndighetene.

Dette burde i seg selv være nok til å utløse politiske konsekvenser, uavhengig av om massakren i Las Vegas defineres som terror eller ikke.

IAI

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvererklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.