Annonse
00:00 - 13. oktober 2017

Slik ender verden

Ikke med et smell, men med et sesongjustert fall på 0,3 prosent.

Annonse

I kampen om hvem som har det verst i Verdens Rikeste Land™ er det lett å argumentere for de (vi) ikke-boligeiende. I årevis har vi sett boliggaloppen fra et hardt sete på sidelinjen, uten egne fondvegger og String-hyller skrudd inn i murpussen. Det eneste håpet har vært Krakket.

Og en stund så det virkelig lyst ut for oss i foreningen «Boligkrakkets venner». Sist vi tok tempen på markedet, var januar 2016. Da var arbeidsledigheten høy, oljeprisen lav, økonomien treg – og likevel steg boligprisene. Hadde du spurt Michael Burry, han illsinte spekulanten som forutså boliglånskrakket i USA, og som ble spilt av en like illsint Christian Bale i storfilmen The Big Short, er vi sikre på at han ville ropt «BOBLE!». (Vi spurte også, kanskje med en litt ladet formulering, men han svarte aldri på e-posten).

Men Krakket kom aldri. I stedet fikk vi en sommerlig nedkjøling. 0,3 prosent på en måned, sesongjustert, hva det nå enn det betyr. Som klimaendringer: Sikkert viktig, men så saktegående at man ikke egentlig tror det skjer. Denne sommeren har Boligkrakkets venners monomane fokus dermed gått fra å være praktisk – når? Hvor mye faller det? Balkong eller separat kjøkken? – til å bli metafysisk:

Kan en boble fisle? Ikke poppe, men bli hengende halvslapt i et hjørne, som en glemt delfinballong to uker etter 17. mai? Selgerne har hjertet i halsen, knapt noen opplever at boligen blir kuppet før visning, noen må til og med holde visning nummer to. Men for en på utsiden er tallenes tale fortsatt klar som en induksjonstopp i en Finn-annonse:

Prisene i Oslo har falt med 8,4 prosent siden toppen. Men de er fortsatt mer enn 6 prosent høyere nå enn de var sommeren i fjor. Og de økte med ÅTTIFEM KOMMA SYV prosent de ti årene før det. Dråpen er fin, men dette er havet. «Fall» på norsk.

Hva nå? Hva skal en boligfattig nordmann gjøre? Ikke legge sin selvfølelse og verdi som menneske i evnen til å eie fire vegger, gulv og tak? Bruke pengene som kunne gått til renteutgifter, på reising, bøker, vin, middager med nære venner? Lykken må jo være selveid gipsvegg innenfor ring 3. Eller?

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse