Annonse

Annonse

00:00 - 06. oktober 2017

Sjefsanklager anklages

Tidligere sjefsanklager ved Den internasjonale straffedomstolen (ICC) skal ha hatt penger i skatteparadiser og forsøkt å hindre gransking av en libysk milliardær, ifølge en stor dokumentlekkasje.

Harde anklager: Luis Moreno-Ocampo er utsatt for kraftige beskyldninger for sin opptreden som sjefsanklager hos Den internasjonale straffedomstolen (ICC) og i tiden etterpå. Her deltar han på en høring om Venezuela i Washington i september. Moreno-Ocampo jobber for landets opposisjon for å fremme deres sak internasjonalt. Foto: JIM WATSON / AFP / NTB Scanpix

Den internasjonale straffedomstolen (ICC)

  • I juli 1998 ble Roma-statuttene, vedtektene for en uavhengig, internasjonal straffedomstol vedtatt.
  • Domstolen ble opprettet 1. januar 2003 i den nederlandske byen Haag. Argentinske Luis Moreno-Ocampo var sjefsanklager fra april 2003 til juni 2012.
  • 124 land er statsparter i ICC.
  • USA og Russland var med på å vedta Roma-statuttene, men har ikke ratifisert avtalen. Kina er heller ikke statspart.
  • FNs sikkerhetsråd kan henvise saker til ICC, som i tilfellet Libya og Darfur.
  • ICCs sjefsanklager kan åpne etterforskning på eget initiativ, som i Kenya.
  • Kun fire saker er endt med fellende dom i ICC, den siste i september 2016.

Luis Moreno-Ocampo fikk heltestatus som anklager i rettsoppgjøret etter militærdiktaturet i Argentina på 1980- og 90-tallet. Han ble internasjonalt anerkjent for å kjempe mot korrupsjon og for menneskerettigheter, blant annet som leder for Transparency International i Latin-Amerika. Da Den internasjonale straffedomstolen (ICC) ble opprettet i 2003, ble han domstolens øverste sjef. Der skulle han etterforske folkemord og forbrytelser mot menneskeheten og stille verdens verste kriminelle for retten.

Norske politikere og diplomater var blant de viktigste pådriverne for å opprette ICC. Ambisjonen var å gjøre som i Nürnberg etter andre verdenskrig: å sørge for at forbrytere får sin straff, selv om rettssystemet i et land er brutt sammen.

Moreno-Ocampo var ICCs sjefsanklager til juni 2012. I ni år var han en høyprofilert leder for domstolen, medievennlig og stadig observert sammen med kjendisaktivister som Angelina Jolie og George Clooney. Men det gikk sakte fremover med domstolens saker, den første krigsforbryteren ble dømt i mars 2012. Nå er det kommet frem opplysninger som tyder på at Moreno-Ocampo drev med mer enn å spore opp krigsforbrytere.

Norges Støtte

  • Norge betaler i 2017 for 1,45 prosent av ICCs totale budsjett, det vil si 19,5 millioner kroner.
  • Til sammen i årene 2012–2017 har Norge bidratt med 89 millioner kroner. I tillegg har Norge betalt inn til ICCs støttefond for ofre.

Mens han var sjefsanklager, skal Moreno-Ocampo ha plassert penger i et selskap registrert i De britiske Jomfruøyer, deretter i Panama. For å opprette selskapene, brukte han Mossack Fonseca, advokatkontoret som ble internasjonalt kjent i fjor på grunn av de lekkede Panama-dokumentene. De viste at Mossack Fonseca skal ha hjulpet oppdragsgivere med å unndra seg skatt i hjemlandet.

Etter at Moreno-Ocampo forlot ICC, skal han på oppdrag fra blant annet enn libysk milliardær, ha forsøkt å påvirke etterforskning som pågår i ICC. Og han skal ha organisert møter for lobbygrupper med ICCs nåværende sjefsanklager Fatou Bensouda, takket være sin direkte forbindelse med henne. Hun var tidligere Moreno-Ocampos nestkommanderende.

 

Lekkasje. Disse og flere graverende opplysninger om den tidligere sjefsanklageren kommer frem i en serie artikler som er publisert i elleve europeiske aviser den siste uken. Artiklene bygger på 40 000 dokumenter lekket til den franske nettavisen Mediapart, som er gjennomgått av journalister fra de elleve avisene i regi av graveprosjektet European Investigative Collaborations (EIC).

«Sjefsanklager Fatou Bensouda må rydde opp i avsløringene», skriver Morten Bergsmo i Morgenbladet. Han er en av Norges fremste folkerettseksperter og ledet arbeidet med å bygge opp aktoratet i ICC fra sommeren 2002. Da Moreno-Ocampo tiltrådte som sjefsanklager, ble Bergsmo aktoratets rettssjef. Han var en av argentinerens nærmeste medarbeidere i nesten tre år.

Bergsmo tar til orde for en gjennomgang av arven etter Moreno-Ocampo i ICC. Han mener det er nødvendig å få frem fakta for å gjenreise tilliten til straffedomstolen.

– De seneste avsløringene kommer i forlengelsen av en rekke problemer og rykter som undergraver ICC. sjefsanklager Bensouda bør nå sette en stopper for dette. Noen ganger støtter vi internasjonale organisasjoner best ved å være mer bestemte, sier Bergsmo.

I ukens kronikk forteller Bergsmo, som nå leder Centre for International Law Research and Policy i Brussel, for første gang offentlig at han ønsket å slutte på grunn av Moreno-Ocampos ledelse, men at han fortsatte ut 2005 fordi sentrale aktører ba ham om det.

 

Omstridt leder. Kanadiske William Wiley var ICCs første etterforsker og jobbet der i to år. Da sluttet han på grunn av Moreno-Ocampos lederstil. Han beskriver den tidligere sjefsanklageren som en «kontrollfreak», som detaljstyrte etterforskningen, og som behandlet flinke folk på en dårlig måte.

Moreno-Ocampo representerte en fyr som tilhørte den indre krets hos en han selv hadde utstedt arrestordre mot.

William Wiley, ICCs første etterforsker

– Jeg personlig ble godt behandlet, men han var en elendig sjef. Han var svært subjektiv i sin bedømmelse av underordnede, sier Wiley, som nå gransker krigsforbrytelser i Syria for en privat stiftelse med base i Portugal. Wiley mener Moreno-Ocampos dårlige ledelse er en viktig forklaring på at ICC bare har avsagt dom i fire saker i løpet av 15 år.

– Det er mange faktorer som forklarer det, men hvis du skal peke på den viktigste faktoren for å forklare hvorfor resultatet er så ujevnt, så må det tas til topps, til sjefsanklageren, sier Wiley.

Han mener at det mest alvorlige i det som er kommet frem i flere europeiske medier denne uken, er at Moreno-Ocampo, tre år etter at han gikk av som sjefsanklager, påtok seg et oppdrag for Hassan Takanaki, en libyer som hadde tjent milliarder i oljesektoren. Han hadde tilhørt kretsen rundt diktatoren Moammar al-Gaddafi.

– Han representerte en fyr som tilhørte den indre krets hos en han selv hadde utstedt arrestordre mot, det er uhørt, sier Wiley.

FNs sikkerhetsråd ga tidlig i 2011 ICC i oppdrag å granske det som skjedde i Libya, hvor Gaddafi møtte et folkelig opprør med vold. Selv om Gaddafi ble drept i oktober 2011, har ICC fortsatt etterforskningen av hva som har skjedd i Libya, også etter at Moreno-Ocampo sluttet.

I april 2015 skal Moreno-Ocampo ha inngått en kontrakt om å motta tre millioner dollar over tre år, pluss 5000 dollar dagen for å jobbe for Takanaki. Ifølge Mediapart skal en av de ansatte­ ved ICC, Jennifer Schense, ha lekket informasjon til sin tidligere sjef om at Takanaki var i etterforskernes søkelys. En annen ansatt ved ICC, Florence Olara, skal ha hjulpet Takanakis organisasjon, Justice First, med å redigere meldinger som ble sendt ut i sosiale medier.

Les også: ICC vil granskes.

ICCs ansatte. Schense sier til Mediapart at denne informasjonen er «beviselig feil», mens Olara avviser den som «et forsøk på å skade ICCs rykte». Men Mediapart dokumenterer opplysningene med kopier av korrespondanse mellom dem og Moreno-Ocampo.

Å lekke informasjon om en pågående etterforskning og å påta seg oppdrag for eksterne som er involvert i gransking, er alvorlige brudd på ICCs regler for de ansatte.

Olara skal også ha vært med på å skape blest om et møte Moreno-Ocampo fikk i stand mellom hans etterfølger Bensouda og en lobbygruppe som arbeidet for folkegruppen yezidiene. De ble fra 2014 forfulgt av Den islamske staten (IS) i Irak, og utsatt for massakrer og alvorlige overgrep. Men siden Irak ikke er en av statspartene i ICC, var det vanskelig for domstolen å iverksette granskning.

Bensouda gikk med på møtet under forutsetning av at det ikke kom ut noen informasjon om det. Olara skal likevel ha organisert et pressemøte på trappen utenfor ICC, mot et honorar på 5000 dollar. Dette kommer frem i e-poster Mediapart har tilgang til.

 

Skatteparadis. Moreno-Ocampo kan selv ha brutt ICCs strenge regler om uklanderlig vandel ved å ha penger plassert i skatteparadiser i årene han var sjefsanklager. Der Spiegel, som ledd i EICs graveprosjekt, dokumenterer at Moreno-Ocampo rett etter at han sluttet i ICC, mottok minst 120 000 dollar fra et Panama-registrert selskap han selv eide, via en sveitsisk bank.

I 2009 eide Moreno-Ocampo et selskap registrert på De britiske Jomfruøyer. Men OECD, som ledd i kampen mot skatteparadiser, hadde fått Jomfruøyene med på listen over land som skal oppgi relevante skatteopplysninger til andre land. Mot slutten av 2009, før nyordningen trådte i kraft, skal Moreno-Ocampo ha brukt Mossack Fonseca til å flytte selskapet til Panama. Dette kommer frem i e-poster som er gjengitt av Der Spiegel.

 

Talsmann. Morgenbladet kontaktet Moreno-Ocampo for å få kommentarer til beskyldningene mot ham. Svaret kom fra Iain Twine, Moreno-Ocampos talsmann fra kommunikasjonsbyrået Edelmann i Singapore.

De seneste avsløringene kommer i forlengelsen av en rekke problemer og rykter som undergraver ICC. sjefsanklager Bensouda bør nå sette en stopper for dette.

Morten Bergsmo, tidligere rettssjef for ICCs aktorat

Moreno-Ocampo vil ikke kommentere uttalelsene fra Wiley, annet enn ved å si at «jeg ønsker ham det beste, og hans oppfatning er hans egen».

Bergsmo skriver i sin kronikk at Moreno-Ocampo ba ham om å legitimere ansettelsen av en person ved sjefsanklagerens kontor, og da Bergsmo pekte på at de måtte følge ICCs regler for ansettelser, svarte Moreno-Ocampo at «jeg er loven for deg». Ifølge Bergsmo utviklet det seg en kultur i ICC der ingen i staben motsa sjefsanklageren.

Heller ikke dette vil Moreno-Ocampo kommentere, han nøyer seg med å si at «Bergsmo er en talentfull person, og jeg likte å jobbe med ham. Han bidro til å oppnå ICCs mål».

Når det gjelder artiklene i Mediapart, hevder Twine at de bygger på informasjon som den franske avisen har fått på ulovlig vis. «Strafferettslige tiltak er i gang i flere jurisdiksjoner rundt denne målrettede hackingen og bruken av ulovlig tilegnet informasjon», skriver Twine.

Moreno-Ocampo sier at han mottok trusler da han etterforsket politisk korrupsjon i Argentina på 1990-tallet, og valgte å plassere sparepenger på internasjonale kontoer. Deler av disse sparepengene ble brukt i perioden da han bodde i Haag og var sjefsanklager.

«Det var aldri betalinger fra en tredjepart til disse kontoene i denne perioden», skriver Moreno-Ocampo, som avviser at han har gjort noe ulovlig i håndteringen av sin privatøkonomi.

«Denne hackingen forsøker å tegne et bilde som ikke er sant», skriver Moreno-Ocampo.

Han svarer «nei» på spørsmål om han mottok informasjon fra Jennifer Schense i ICC om Libya-granskingen. Og han hevder at etter å ha sluttet i ICC, har han aldri grepet inn i domstolens arbeid.

«Mitt fokus har vært å fortsette å hjelpe folk som er berørt av massekriminalitet, så de forstår hvordan de kan nå frem til ICC for å oppnå rettferdighet og for å forhindre vold», skriver Moreno-Ocampo. Han sier han har vært rådgiver i Libya-konflikten siden 2014, og for yezidiene og for opposisjonen i Venezuela. Rådgivningen består i å hjelpe med «hvordan de kan forberede og presentere sine argumenter overfor ICC».

«Jeg har en unik erfaring og vil fortsette å hjelpe forfulgte personer eller grupper med å forstå ICCs regler», skriver Moreno-Ocampo til Morgenbladet.

Annonse