Annonse
11:02 - 02. oktober 2017

Separatisten er statsministeren

Gårsdagens voldelige politiaksjoner viste Spanias statsminister som landets fremste pådriver for katalansk løsrivelse.

Politiet gikk hardt til verks i Barcelona søndag. Over 800 mennesker ble skadet. Foto: Almagro/ABACAPRESS.COM/NTB Scanpix
Annonse

I går våknet Barcelona til lyden av helikoptre og sirener. Den katalanske folkeavstemningen over løsrivelse fra Spania, som har oppildnet byen de siste månedene, endte i over 800 sårede og 90 prosent ja-stemmer, ifølge katalanske myndigheter selv. Det nasjonale politiet prøvde å sette en stopper for avstemningen med tåregass, gummikuler og batongslag, men kom til kort.

– Jeg hadde med meg barnebarnet mitt på åtte måneder da de begynte å skyte. Jeg måte løpe så fort jeg kunne, og jeg var så redd for at jeg skulle miste ham, sier den 69 år gamle pensjonisten Montserrat Almiron, som var utenfor skolen Ramon Llull søndag morgen for å stemme. Bruk av gummikuler har vært ulovlig i Catalonia siden 2014. 

– Det var som om politiet gikk inn for å skade folk. Jeg legger all skylden på Rajoy, han har ikke prøvd å gå i dialog en eneste gang. Han setter bare hardt mot hardt, sier hun til Morgenbladet.

Useparerbar. Det er her noe av problemet ligger: At den spanske regjeringen, ledet av det konservative Partido Popular (PP) og med statsminister Mariano Rajoy i spissen, behandler et politisk problem som utelukkende juridisk, og på den måten styrker den motstanden de prøver å slå ned på. Den spanske staten, som etter grunnlovens andre artikkel er indisoluble – useparerbar, har internasjonal rett på sin side når den forsvarer sine grenser. Likevel er responsen vi har sett de siste ukene, der det nasjonale politiet har makulert stemmesedler, brutt seg inn i partikontorer og arrestert katalanske funksjonærer – i tillegg til de voldelige politiaksjonene i går – både illegitim og ineffektiv.

Spanias statsminister, Mariano Rajoy, erklærte at det ikke hadde blitt avholdt folkeavstemning i Catalonia selv om de fleste fikks temme uforstyrret. Foto: Pablo Blazquez Dominguez/Getty Images

Montserrat Almiron har ikke vært aktiv i løsrivelseskampen før, og heller ikke stemt ved tidligere folkeavstemninger. Hennes engasjement har kommet de siste ukene, og etter å ha blitt skremt vekk fra Ramon Llull stemte hun i et annet lokale senere på ettermiddagen, sammen med 2.2 millioner andre katalanere. Av 2315 stemmelokaler ble bare 319 stengt av politiet i går, altså kun 14 prosent, så de aller fleste katalanerne stemte uforstyrret. Samtidig har videoklipp av maskert opprørspoliti som slår tenåringer som ligger nede, drar kvinner etter håret og kaster eldre ned trapper, blitt bildet på avstemningen, både i og utenfor Spania.

– Det er ikke nødvendig i det hele tatt å utøve vold på denne måten, sier Laia Hilario Esade, universitetslektor i kø til stemmelokalet ved Hospital Clinic, der en barrikade bygget av stålgjerder, sandsekker og trepaller skal holde politiet ute. Hilario triller en barnevogn foran seg.

– Jeg har kommet hit på grunn av sønnen min. Ingen kan forhindre oss i å bestemme over fremtiden vår.

For henne handler avstemningen om løsrivelse fra en stat hun ser på som stadig mer autoritær og ute av takt med folkemeningen i Catalonia, der regjeringspartiet PP kun fikk 8 prosent av stemmene ved forrige regionalvalg. Et av eksemplene hun trekker frem, er den spanske grunnlovsdomstolens annullering av det katalanske forbudet mot tyrefekting.

– Jeg vil involvere meg mer i hvordan landet mitt styres, men det er umulig så lenge avgjørelsene tas i Madrid til slutt. Disse ønskene kommer ikke ovenfra, fra staten, men fra oss, innbyggerne. Vi blir ikke hørt og har egentlig aldri blitt det, og jeg er sjokkert over hvordan vi har blitt møtt i dag, sier Hilario.

Brannmenn. En serie bisarre hendelser fant sted søndag 1. oktober. Da brannmenn stilte seg som menneskelig skjold mellom det nasjonale politiet og folk som skulle stemme, gikk politiet løs på brannmennene også. En betjent i det nasjonale militærpolitiet Guardia Civil dyttet en betjent i det lokale katalanske politiet Mossos d’Esquadra. Det lokale katalanske politiet, som ble anklaget av det nasjonale politiet for å være for passive under folkeavstemningen, ble applaudert utenfor stemmelokalene. Under en demonstrasjon mot folkeavstemningen utenfor det katalanske parlamentet, hovedsakelig dominert av uttalte fascister med spanske flagg som hilset sieg heil, prøvde en demonstrant å rive ned det katalanske parlamentets banner, som sa més democracia – mer demokrati. Demonstranten klatret opp for å rive ned banneret, datt så flere meter ned igjen og måtte kjøres til sykehus i ambulanse.

– Den spanske staten har hatt en falsk overgang til demokrati etter Franco, og det kommer tydelig frem i måten de behandler separatistbevegelsen i Catalonia på, sier student Rafel Oliver.

Han sitter på trappen utenfor Universitat de Barcelona under en plakat av den tidligere spanske generalen og påskriften «ikke stem». Oliver har sammen med tusenvis av andre studenter i Barcelona vært i streik de siste dagene før avstemningen.

– Jeg tror volden de utøver, bare viser hvor svak den spanske staten er, hvor skjør den er, sier han.

Oliver sikter til en rekke korrupsjonsskandaler innad i regjeringspartiet PP, og det andre største partiet i Spania, PSOE.

– De er virkelig redde for at dette ender i en omveltning som kan utfordre privilegiene deres, sier han.

Spanias statsminister, Mariano Rajoy, erklærte at det ikke var blitt avholdt folkeavstemning i Catalonia i går kveld. Barcelonas borgermester, Ada Colau, krever at Rajoy går av. Tirsdag skal det avholdes generalstreik i Catalonia, og i natt oppfordret regionens leder Carles Puigdemont alle europeiske stater til å slutte å se på konflikten som et «internt anliggende».

Barcelona la seg til lyden av kasseroller i går, katalanernes yndede protestmiddel, og våknet i dag til et Spania i politisk krise.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse