Annonse
00:00 - 20. oktober 2017

Klimakvitrerne

Skitne museumsfugler forteller at det var mer sot i luften i fortiden enn vi har trodd.

Fuglene vet: Et par amerikanske forskere kom på noe lurt. Ved å se på fjærene til gamle utstoppede fugler kunne de lære om hvor mye sot som var i luften da fuglene levde. Foto: Harold Feinstein / Getty Images
Annonse

Våren 1906 lettet en spurv i byen Joliet, i Illinois i USA. Den ville kanskje finne mat. I stedet fløy den rett i et fangstnett, og kort etter var den stoppet ut og sendt til den biologiske samlingen til Field Columbian Museum i Chicago. Der ble den liggende, i over hundre år, helt til forskerne Shane G. DuBaya og Carl C. Fuldner så på den – og innså noe spennende: Spurven var dypt grå. Moderne spurver av samme art er nesten hvite. Og den var ikke alene om å være uventet skitten. Det samme gjaldt de fleste fugler fanget nord-øst i USA tidlig på 1900-tallet. Hvorfor det? Kan misfargingen fortelle oss noe?

 

Hjemme i vår egen tid forsøker forskere å få et overblikk over alle måtene vi påvirker klimaet på. Karbondioksid fra fossile brensler er klart viktigst, men slett ikke den eneste faktoren. En annen er sot, av den typen du kan se ose fra engangsgriller, skogbranner og dårlige dieselmotorer. Vi vet at sot er en viktig klimafaktor i dag, både det som kommer fra våre utslipp og fra naturens side. Det vi ikke vet, er hvor mye utslippene av sot har endret seg på hundre år. Og før vi vet det, vet vi heller ikke hvor mye av de målte klimaendringene som kan skyldes sot.

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse