Aktuelt

Fredsprisfavoritter

Fredag kunngjøres vinneren av Nobels fredspris. Britiske bookmakere gir lavest odds til aktivister i Syria og USA.

---

Nobels fredspris

Årets vinner kunngjøres på Nobelinstituttet i Oslo fredag 6. oktober klokken 11.

Prisen er delt ut hvert år siden 1901, med unntak av årene 1914-16, 1918, 1923-24, 1939-43, 1948, 1955-56, 1966-67 og 1972.

Prisen deles ut i Oslo rådhus 10. desember.

---

De hvite hjelmene, frivillige hjelpearbeidere som opererer i opprørskontrollerte deler av Syria, ligger øverst blant favorittene til å vinne Nobels fredspris i år. Omtrent like lave odds – altså store vinnersjanser – gis The American Civil Liberties Union (ACLU), en organisasjon som har forsvart ytringsfriheten i USA i snart hundre år, og som har spilt en aktiv rolle i opposisjon til president Donald Trump.

De lave oddsene for ACLU kan skyldes at Kristian Berg Harpviken, daværende direktør ved Institutt for fredsforskning (Prio), plasserte organisasjonen øverst på sin liste over favoritter etter at fristen for å nominere kandidater var gått ut 1. februar. Men siden da har Prio fått en ny direktør, Henrik Urdal, og han viderefører instituttets nå 15-årige tradisjon for at direktøren spekulerer om hvem som er de heteste kandidatene til å motta Nobels fredspris.

ACLU er ikke på Urdals topp fem-liste. Der har han plassert øverst Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif og EUs utenrikssjef Federica Mogherini, to av hovedarkitektene bak atomavtalen med Iran fra 2015. Som favoritt nummer to peker Urdal ut FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), dernest den tyrkiske redaktøren Can Dündar. Mens Ecowas, samarbeidsorganisasjonen for vestafrikanske stater, og De hvite hjelmene også er med på kortlisten.

Prios direktører har ingen sterk tradisjon for å tippe riktig fredsprisvinner. Det til tross for at Nobelkomiteens nestleder Henrik Syse er ansatt ved Prio. Men hans munn er lukket med syv segl, på samme måte som hos komiteens fire øvrige medlemmer og hos komitesekretær Olav Njølstad.

Komiteen mottok 318 nominasjoner i år, av dem 215 enkeltpersoner og 103 organisasjoner. Blant de nominerte er både Trump og hans russiske kollega Vladimir Putin, men de kan utelukkes som prismottagere.

Men vil komiteen dele ut en pris som garantert vil provosere Trump? Om ACLU får den, vil den fra Trump-leiren bli oppfattet som et politisk leggspark til den sittende amerikanske presidenten. ACLU fastslår for eksempel at «angrepene på folks rettigheter er vidtrekkende og ødeleggende under Trump-administrasjonen». Prio har heller ikke fått bekreftet at ACLU er blant de nominerte til årets pris. Nobelkomiteen kunngjør aldri hvem som er nominert, men de som har rett til å nominere, kan bekrefte hvem som er blant de 318.

Om prisen brukes til å premiere atomavtalen med Iran, vil det i Trump-leiren også oppfattes som europeisk aktivisme. Avtalen er «en av de verste og mest ensidige transaksjoner USA noen gang har gått inn i», sa Trump til FNs generalforsamling i september. Han holder det åpent om USA vil trekke seg fra avtalen.

Det vil dessuten virke rart om Zarif og Mogherini får prisen, og ikke USAs tidligere utenriksminister John Kerry. Det hadde ikke blitt noen avtale mellom Iran og FNs fem vetomakter pluss Tyskland, om ikke USA hadde gått inn for det. Mogherini var kanskje viktig en periode, men Kerrys tyngde, ikke EU, var avgjørende for at det faktisk ble en avtale. Og den ble inngått for mer enn to år siden, og det vil virke bakpå om den premieres først i år.

Hvor sannsynlig er det at Nobelkomiteen vil sparke Trump på leggen? Advokaten Berit Reiss-Andersen leder komiteen etter at Kaci Kullmann Five døde i februar. Hun er valgt inn av Arbeiderpartiet, men er langt fra så aktivistisk som sin Ap-kollega Thorbjørn Jagland, tidligere leder og nå menig medlem. Jagland kan nok tenkes å ville sende en knyttneve i retning Trump. Men det er tvilsomt om han får med seg de andre. Nestleder Syse er en sterk talsmann for dialog og respekt mellom mennesker, og er neppe henfallen til å terge Trump allerede i hans første presidentår. De to siste medlemmene, Inger-Marie Ytterhorn og Tone Jørstad, vet vi ikke så mye om, annet enn at Ytterhorn er valgt av Frp, og i det partiet finnes det jo Trump-sympatisører.

En fredspris til Irans utenriksminister vil dessuten provosere flere enn Trump. Irans respekt for menneskerettigheter i eget rettssystem står til stryk, og landets innblanding i Irak og Syria høyner konfliktnivået i begge land.

De hvite hjelmene, eller Det syriske sivilforsvaret, som de kaller seg, har vært kandidat til fredsprisen i flere år, og fremstår som en åpenbar prisvinner etter å ha reddet tusenvis av menneskeliv og bragt håp til håpløsheten i borgerkrigsruinene. Men også det kan være vanskelig, i år, når Syrias president Bashar al-Assad står sterkere enn noen gang før i borgerkrigen. En pris til De hvite hjelmene og deres leder Raed al-Saleh er en pris til den andre parten i denne krigen.

Ecowas, forkortelsen for The Economic Community of West African States, ser tilsynelatende ut til å være et ukontroversielt valg som fredsprisvinner. Organisasjonen spilte en avgjørende rolle i å tvinge Gambias mangeårige diktator Yahya Jammeh til å innse nederlaget etter at han tapte et valg i fjor, men nektet å gå av. Ecowas bidro sterkt til å hindre full borgerkrig.

Problemet er imidlertid at Senegal var hovedaktøren i Ecowas’ press mot Gambia og Jammeh. Og den politiske situasjonen i Senegal er for tiden ikke av det slag Nobelkomiteen bør belønne. President Macky Sall fengslet for eksempel opposisjonens fremste leder før parlamentsvalget i august, som Salls parti så vant med klar margin.

Kan det i stedet blir pave Frans, nominert av KrF-leder Knut Arild Hareide? Eller Daniel Ellsberg, han som lekket Pentagon-papirene om Vietnamkrigens hemmeligheter i 1971, nominert av Senterpartiets Marit Arnstad?

Jeg velger å holde en knapp på De hvite hjelmene, tross de politiske implikasjonene av det. Årsaken er ganske enkelt at den syriske borgerkrigen er så grotesk og langvarig at komiteen kan ha behov for å sette søkelyset på den. Og ved å premiere en aktør i Syria nå, kan det dempe presset for å velge Syria de neste årene. For hva vil skje dersom Vladimir Putin og hans diplomater greier å få partene i den syriske konflikten til forhandlingsbordet og får på plass en fredsavtale? Vil Putin da kvalifisere til fredspris?

Svaret er ja, selvfølgelig. Men fredspris til en som har invadert Krim, det er skikkelig vanskelig.

Mer fra Aktuelt