Annonse
00:00 - 06. oktober 2017

Døden er et klasseskille

Folk med lav utdanning får sjeldnere «gullstandard»-behandlingen om de får hjerteinfarkt. Men det er ikke legenes feil.

Annonse

Doktoren svarer

Enxhela Sulo disputerte 27. september ved Universitetet i Bergen, med avhandlingen Coronary heart disease care and outcomes in Norway; time trends and socioeconomic inequalities.

– Hvorfor begynte du å sjekke kobling mellom klasse og helse?

– Helseulikheter er viktig, vi vet at de eksisterer, og de har blitt verre – det fremgår av litteraturen jeg har sett på, for både Norge og Europa. De med høyere utdanning dør sjeldnere av for eksempel hjerte-kar-sykdommer, og gapet har blitt større med årene. Så jeg ville se om det også var tilfellet i våre data.

– Hva er deres data?

– Det er et datasett som heter «Cardiovascular Diseases in Norway», som har informasjon om alle nordmenn lagt inn på norske sykehus med hjerte-kar-sykdommer fra 1994 til 2009. I tillegg har jeg koblet det mot informasjon om utdanning fra Norsk utdanningsdatabase.

– Og hva fant du?

– En ting vi har sett, er at dødeligheten blant dem som blir lagt inn med hjerteinfarkt, har gått ned gjennom perioden. Folk overlever oftere nå enn før, uansett utdanningsnivå. Men så er det noen forskjeller: For eksempel har vi funnet at folk med høyere utdanning oftere fikk behandling med PCI.

– Hva er PCI?

– Det er en metode for utblokking av hjertekar, man går inn og åpner tette blodårer. Det har blitt gullstandard-behandlingen ved infarkt. Før man gjør den prosedyren, sjekker man hjertet med en angiografi. Da får man vite hvor blokkeringen er og hvor mange blodårer som er blokkert. Blant dem som ble sjekket med angiografi, var det ingen utdanningsforskjeller i hvem som fikk PCI.

– Vent, hva betyr det?

– Det betyr at det handler om klinisk indikasjon. Om man bør få PCI eller ikke, henger ikke bare sammen med angiografien, men også pasientens helsetilstand ellers. Om man røyker, har diabetes, har hjertesvikt. Dermed kan den medisinske tilstanden ellers være en forklaring på forskjellen. Men dette er en observasjonsstudie, så vi kan ikke si så mye om årsakene.

– Det er jo det man blir nysgjerrig på, hvorfor det er klasseforskjeller i hva slags helsehjelp folk får?

– Ja, men tidligere studier har vist at folk med lavere utdanning oftere har andre sykdommer og risikofaktorer. Det kan påvirke beslutningen om å utføre en utblokking. Vi har også sett på dødelighet utenfor sykehuset, om det er noen forskjell på hvor ofte folk dør på grunn av hjertesykdom uten å ha kommet seg til lege. Der har vi igjen funnet at dem med høy utdanning har mindre risiko for å dø enn de med lav.

– Hvor stor er forskjellen?

Selvfølgelig er det et problem.

– I aldersgruppen 35 til 69 år hadde kvinner med høyest utdanning, de som har gått på universitet eller høyskole, 74 prosent mindre risiko for å dø utenfor sykehuset enn dem som har lav utdanning. For yngre menn var det tilsvarende tallet 63 prosent – de mest utdannede hadde 63 prosent mindre risiko for å dø i slike tilfeller enn menn som bare har fullført grunnskolen.

Det er ganske store tall?

– Ja. Det er vanskelig å si noe om årsakene, men det kan handle om at de med lav utdanning oftere har andre sykdommer. Tidligere studier har også vist at de oppsøker medisinsk hjelp senere enn høyt utdannede, fordi de er mindre oppmerksomme på symptomene på hjertesykdom.

– Er de forskjellene du finner, et problem?

– Selvfølgelig er de et problem. Det må forskers på årsakene, men likevel bør personer med lav utdanning få hjelp til å røyke mindre, spise sunnere, få en bedre livsstil med mer trening. Det er et viktig poeng.

Men du tror altså ikke at det handler om noen bias-er, noen forutinntatte holdninger hos legene, her?

– Nei, det tror jeg ikke.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.