Annonse
00:00 - 13. oktober 2017

– Bygg byen rundt kassesykkelen

Den australske arkitekten og sykkeleksperten Steven Fleming har etablert seg i Norge. Han mener Oslo har alt som skal til for å bli verdens ledende sykkelby.

Familietur: Å snakke med nederlendere om sykling er tidvis som å snakke med en nordmann om å pusse tennene. Det er så normalt at det ikke er noe å snakke om. I Amsterdam sykler Malou van der Molen med barna Emma (4) og Nora (2) Groenland. Arkivfoto: Sander Troelstra
Annonse

Den store utfordringen i diskusjoner om sykkelens plass i fremtidens byer havner ofte i stampe når dette scenariet beskrives: Familiefaren som skal hjem fra jobb, hente barn i barnehagen, kjøpe mat for helgen og handle litt til – og så regner det, og han er dessuten sulten.

– For femti år siden tenkte man helt nytt om bilen: Hvordan ta den med inn i bygningene? Hvordan lage parkering i kjellere og drive-in på McDonalds? Sånn må vi begynne å tenke om kassesykler. Min jobb er å akselerere den prosessen, sier Steven Fleming, arkitekt og sykkelkonsulent fra Australia med hele verden som virkefelt.

– Vi må tegne alle nye bygg med kassesykkelen som utgangspunkt. Når du drar i matbutikken, tar du med deg sykkelen inn. Du lar barnet sitte i kassa på sykkelen, og du putter alle matvarene direkte oppi sykkelen, som også blir handlevognen. Om ikke lenge trenger du ikke stå i kassakø, varene blir skannet automatisk når du drar. Du bare sykler ut av butikken, sier Fleming, som har tilbrakt de siste to ukene i Oslo.

– Om det regner, finnes det kanskje sykkelveier under tak. Er det kaldt, vil undervarmen sørge for at det ikke er is eller salt i veien. Du kommer hjem til leilighetskomplekset du bor i, med kassesykkelen full av varer og barn. Det siste du vil er å parkere i kjelleren og bære barn og tre bæreposer opp trappa. I stedet går du inn i en stor vareheis som frakter hele sykkelen opp. Eller enda bedre: Etasjene er organisert i spiraler eller sikksakk-ramper, slik at du bare kan sykle helt opp til leiligheten. Fortsatt med varene i sykkelen, rett inn på kjøkkenet. Du parkerer inni leiligheten, slik amerikanerne parkerer bilen inni huset, i kjellergarasjen. Når du skal ut igjen, stiger du opp på sykkelen, triller ut av leiligheten og ned på gata.

Glem syklistene. Vi spør de absolutt lateste folkene om hva som skal til for at de begynner å sykle. Får vi med dem, er mye gjort.

Steven Fleming

– Science fiction?

– Bortsett fra at det ikke er noe teknologisk ved det. Alt dette kan gjøres med murstein. Bygninger må bygges uansett, dette krever bare en litt annen type tenkning, sier Fleming, som med en norsk samarbeidspartner har etablert selskapet Hoi, som skal jobbe med å bedre tilretteleggingen for sykling her til lands.

– Hovinbyen i Oslo er et gammelt industriområde, som skal bli et vekstområde for boliger. Det snakkes allerede om å gjøre dette til et bilfritt område, og hvis ikke i hvert fall én av disse bygningene er organisert rundt sykkelen, blir jeg skuffet, sier Fleming.

 

Et fyrtårn. Fleming merket seg Oslo for et par år siden, i forbindelse med vedtaket om å gjøre sentrum bilfritt. Han fikk også med seg 14-milliarder-kroner-satsingen på nytt sykkelnettverk, som ble vedtatt i 2016.

– Oslo hopper bukk over Amsterdam og København og har alt som skal til for å bli en fyrlykt for resten av verden. Norge gjør ting riktig. Dere tar ut profitt av oljen mens dere kan og bruker den på å satse på innovasjon rundt bærekraftige alternativer, mener Fleming.

Her hjemme peker mange på de vanskelige føreforholdene fra november til mars, med slaps, is, sludd og vestavind.

– Men hvis dere først lykkes, blir dette stedet alle vil følge. Det er her utviklingen skjer nå. I Kina ser de nå til USA. De ser på hvordan velfungerende byer som Houston er organisert. Og der er det seksfelts motorveier. Ok, så kopierer vi det, tenker kineserne. Det er helt logisk. Men hvis vi kunne fått dem til å se hit i stedet. Hvis vi kan vise dem at i Norge er det mer velstand, folk har det bedre og byene fungerer enda bedre, så vil voksende kinesiske byer kopiere den norske modellen i stedet, sier Fleming, som har gitt ut flere bøker om sykling. Den siste heter Velotopia, og beskriver nettopp hvordan fremtidens byer kan planlegges med sykkelen i sentrum.

 

På luksushotell. Han har allerede tatt del i byutviklingen i Nittedal, og er involvert i flere andre prosjekter i Norge. Han mener hele hovedstadsområdet bør sees som ett urbant område, som må fungere som én transportenhet, slik at befolkningsveksten spres.

– Utfordringen ligger i å skape et integrert transportnettverk. I Nederland har hver togstasjon et sykkelhotell, men mer sofistikert enn de norske sykkelhotellene. Du sykler ned en rampe og parkerer under toglinjene. Det er en vakt der, du parkerer sykkelen og får en billett med strekkode. Går rett opp og inn på toget, uten å ha kastet bort ett sekund. Billetten er også togbillett, og den brukes i tillegg til å leie en bysykkel på stasjonen der du går av. Du har sykkelen hele dagen og parkerer den igjen på stasjonen når du skal ta toget hjem.

– Her i Norge må man gjerne låse opp sykkelhotellet med en telefonoppringning og låse sykkelen i et stativ inni hotellet. Du taper to-tre minutter.

– De to-tre minuttene betyr alt. Man ser ofte på syklister som tøffe folk, som forserer hindre. Men det er en blindvei. Den store massen av befolkningen vil bare gjøre det enkleste og beste. Dermed konkurrerer sykkelen med komfortable luksusbiler. Da må du gjøre sykling til den mest praktiske og luksuriøse løsningen. Her kommer arkitekturen inn. Og vi må slutte å spørre syklister hvordan de vil ha det. Glem syklistene. Vi spør de absolutt lateste folkene om hva som skal til for at de begynner å sykle. Får vi med dem, er mye gjort.

Annonse