Annonse
00:00 - 22. september 2017

Quel domage, Catalonia

Slik gikk det (omtrent) til at myndighetene grep inn mot folkeavstemningen om selvstendig Catalonia.

Barcelona 20. september: Demonstranter har klatret opp på en Guardia Civil-bil. Foto: David Ramos/Getty Images
Annonse

– Minister, minister, hva skal vi gjøre? Katalanske sjarlataner har fått folket på snøret! De taler om oss som onde tyranner. De fråder om munnen, de kjefter og banner. Og så oss, som bare har ønsket Spanias vel!

– Ja, hva er vel verdens lønn, om ikke å bli ønsket til Hel? Vi har gitt dem velstand og demokrati. For mye fritid er gjær for hver antipati.

– Men hva skal vi gjøre, hvem skal oss føre?

– Før vi kan handle, bør vi analysere. Mens blod står i kok, kan vi kaldt reflektere. De er som en tenåring, de elsker å bråke. Vi må svare som voksne. Vi må aksle dette åket.

– Så opprøret skyldes at vi har vært gode?

– Presis! Vi har ofret, men de vil ikke tro det. Den unge forføres av frihetens flammer. Men han trenger strukturer og krav satt i rammer.

Hill deg minister, for du er så klok!

– Nei, fy, jeg tar ikke råd fra en bok.

[Statsminister MARIANO RAJOY skyver Fyrsten under en bunke stemmesedler.]

Det er helt riktig! Og Andalusia er tarmen.

– OK! Du er tøff, smart og kvikk som en løve!

– Skal dere ikke først høre hva jeg tenkte å gjøre?

– Fortell oss, fortell oss, vi er lutter øre!

– Brenn alle papirer og sett dem i bur! La dem krype på knær til Madrid, etter tur. Forby hvert et opptog, nekt dem å stemme! Gi dem en lusing de aldri vil glemme!

- …

– Hva vil du si med tre prikker til svar?

– Skulle ikke vi heve oss, være en overbærende far?

– Deres hjerner er små, dere er her og nå. Min egen er vid som en diger galakse. Dette spillet må spilles på mer enn én akse!

– Men når vi fengsler og brenner, er ikke vi da de onde?

– Du snakker mer tøv enn en balearisk bonde. Castilla er hjertet i den spanske nasjon. Og hjertet, det…

– Slår?

– Ja! Hver ende kujon!

– Men om vi er hjertet, er Catalonia armen…

– Det er helt riktig! Og Andalusia er tarmen.

– Unnskyld, sjef, men strekker du ikke metaforen litt langt…

– …Armen har kreft, nerven har det for trangt! Cellegift, stråling, amputér, amputér!

[RAJOY hugger løs på sin egen arm med en brevåpner]

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse