---
NARKOTIKA I EUROPA
Kilde: Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk
---
Hør Neil Woods på Morgenbladets podcast. Abonner gratis via Itunes eller lytt her:
Neil Woods ser utover Vaterlandsparken i Oslo, en av hovedstadens travleste handlesteder for narkotika. Han jobbet som narkotikaspaner og undercover-politi i England i 14 år og peker enkelt ut tre ventende ungdommer som kjøpere, og en fyr i ullfrakk og caps som mulig narkotikalanger.
− Du ser det på den cocky gangen hans og at han har mobilen i hånda, som om han venter på en viktig samtale, sier Woods.
Hans viktigste oppdrag som narkospaner var å ta gangsterne, de som satt på toppen av narkotikahandelen i britiske byer og solgte rus, de med alle pengene, pistolene og voldsdommene.
På begynnelsen av 90-tallet kunne han bare å ta på seg en caps, en sliten t-skjorte og banke på en dør for å få en brukerdose heroin i hånden og slik infiltrere markedet. Etter som politiet utviklet nye metoder og ny teknologi for å ta narkotikakartellene, svarte gangsterne med å bli mer og mer voldelige. De utvekslet taktikker i fengsel. Noen år ut i undercover-karrieren opplevde Woods å bli strippet naken foran langerne med en pistol i skrittet.
− Etter hvert gikk det opp for meg at kampen mot narkotika ikke bare var bortkastet, den gjorde situasjonen bare verre. For rusmisbrukerne, men også for samfunnet som helhet. Den beste måten å ta narkotikakartellene på er ikke å jakte på dem, men ved å legalisere og regulere narkotikamarkedet, sier han.
En bevegelse. Erfaringene som narkopoliti kom i bokform i mars, med tittelen Good Cop Bad War. My Undercover Life Inside Britain's Biggest Drug Gangs. Både i forkant av og etter utgivelsen har Woods vært en tydelig stemme i rusdebatten i Storbritannia.
Nå jobber han for Law Enforcement Action Partnership (Leap), en organisasjon for og av tidligere ansatte i rettshåndhevelsesapparatet. Formålet deres er å informere offentligheten om de negative konsekvensene av rusforbud og fremme andre typer ruspolitikk. Medlemmene er alt fra tidligere politisjefer og militære til fengselsvakter og dommere. Felles for dem er at de har sett krigen mot narkotika på kloss hold.
– På halvannet år har Leap i Storbritannia fått rundt 50 medlemmer, men vi vokser stadig, sier Woods.
Dersom staten legaliserer narkotika, kan den skolere befolkningen i hvordan de ulike stoffene virker, hva som er forsvarlig bruk og advare mot nye syntetiske stoffer, som de siste årene har økt i antall. Det vil kunne beskytte mange som prøver rus, men som i dag ikke har peiling på hva de putter i munnen, mener Woods.
− I dag er det gangstere som bestemmer hva de ulike rusmidlene skal inneholde, fordi de har monopol og kan mikse narkotikaen de selger akkurat slik de vil. I dag tar mange brukere en blanding av ulike dopingmidler uten å være klar over det selv. Helseeffektene av dette har vi ikke oversikt over, sier han.
Kriminalisering. En fersk rapport fra Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk sier at en fjerdedel av alle europeere mellom 15 og 64 år har prøvd et ulovlig rusmiddel en gang i løpet av livet. De aller fleste av de én million rusbeslagene europeisk politi gjør i løpet av et år, er små doser tatt fra brukere, ikke langere.
− Å straffe brukere gjør ikke at den generelle bruken av narkotika går ned. De som misbruker rus, er ofte personer med så store psykiske problemer at de bruker rusen som selvmedisinering. De er blant de svakeste i samfunnet vårt, men blir gjort til kriminelle av systemet. De kan ikke gå til politiet, og blir gjort til slaver av sine egne narkolangere, sier han.
I løpet av neste uke får Woods vite om han får finansieringen som trengs fra Open Society Foundations til å opprette en samlet europeisk enhet for Leap. Alt annet er på plass, og hovedkvarteret skal være i Paris. Leap eksisterer allerede i 20 ulike land, som Australia, Sør-Afrika, USA, og Tyskland.
− De siste to årene er legaliseringsbevegelsen definitivt blitt en greie. Både mediene og samfunnets holdning til ruspolitikken har endret seg. Da jeg sluttet i politiet for to og et halvt år siden og begynte å snakke åpnet om dette, ble jeg sett på som en fiende i alles øyne. I ettertid har flere turt å stå frem med meningene sine. Vi har bevisene på vår side, derfor er en endring i ruspolitikken realistisk nå, sier Woods.
Vi har bevisene på vår side, derfor er en endring i ruspolitikken realistisk nå.
— Neil Woods
Splittet forskning. Flere norske partier har det siste halve året for første gang endret partiprogrammene sine til å gå i en mer rusliberal retning. Miljøpartiet De Grønne, Venstre, Rødt og SV vil avkriminalisere bruk og besittelse av brukerdoser, Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet vil behandle rusmisbruk som et helseproblem i stedet for å sende avhengige i fengsel.
Ifølge Thomas Clausen, professor ved Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo, tjener Norge ingenting på å ligge i front i legaliseringsarbeidet. Cannabis-bruken blant norske 15-16-åringer, for eksempel, er blant de laveste i verden.
Ønsket om legalisering av narkotika kommer som følge av en rusliberal vind i utlandet og tung lobbyvirksomhet fra tobakksindustrien, som vil tjene penger på cannabis, tror Clausen.
− Men forskningen er ikke entydig i at full legalisering er det beste alternativet, sier han.
Land som Portugal og Sveits, og delstaten Colorado i USA, har tatt de første stegene i retning av en full rusliberalisering. De første resultatene derfra viser ikke den negative utviklingen mange fryktet. Det betyr likevel ikke at modellene automatisk er overførbare til Norge, mener Clausen.
− Vi vet at et regulert marked, slik som med apotek og vinmonopol, er mer ryddig enn et illegalt marked. Et totalforbud mot narkotika kommer åpenbart med ulemper, men er ifølge forskningen fortsatt den reguleringsmekanismen som fører til lavest forbruk i en befolkning, sier han.
Studier av reguleringen av alkohol, tobakk og legemidler over flere år har vist at økt tilgjengelighet fører til økt forbruk og dermed større skadeomfang i befolkningen. Legaliseringen av for eksempel cannabis i USA er for ny til at vi ennå kan si noe om de faktiske konsekvensene av å tillate ulovlige rusmidler, mener Clausen.
− Folk dør ikke av overdose fordi vi har strenge regler. Det er mer komplekst enn som så. Men jeg er enig i at avkriminalisering av bruk og besittelse er fornuftig, og mer riktig enn full legalisering. Jeg tror vi kommer til å få en avkriminalisering uansett, og helsehjelp er en bedre respons på rusavhengighet enn straff, sier han.
Jeg tror vi kommer til å få en avkriminalisering uansett, og helsehjelp er en bedre respons på rusavhengighet enn straff.
— Thomas Clausen, professor
En stigmatisert gruppe. Selv om rusbruken øker som følge av økt tilgjengelighet, betyr ikke det at misbruken fortsetter, mener Woods. Han viser til en FN-rapport fra juni, som sier at litt under 90 prosent av dem som har prøvd narkotika på verdensbasis, har tatt stoffene uten problematiske konsekvenser.
− De ti prosentene som får problemer med rus, vil ha et latent avhengighetsproblem uansett, på samme måte som at ti prosent av alle gamblere har et problem med spillavhengighet.
− Men bør vi ikke hindre legalisering, nettopp for å beskytte disse ti prosentene?
− Det viktigste vi kan gjøre for dem, er å redusere stigmaer knyttet til avhengighet. De som er avhengige av ulovlige rusmidler, har vansker for å få den behandlingen de trenger, og risikerer døden fordi stigmatiseringen dytter dem til ytterkanten av samfunnet.
− Som du selv sier, er narkotika aldri helt trygt å ta. Bør staten signalisere til borgerne sine at rus er greit da?
− Får du lov til å røyke inne i offentlige bygninger i Norge? Nei, men dere fikk lov til det før. Jeg lurer på om de som står ute og røyker i regnet, føler at staten oppfordrer dem til det de gjør. I mesteparten av Europa er røyking nå på sitt laveste nivå siden andre verdenskrig. Det er fordi vi har kontroll over mesteparten av tobakksmarkedet. Tobakk blir sett på som det mest avhengighetsskapende rusmiddelet, og vi har klart å redusere bruken av det.
Sverige og Norge ligger på henholdsvis andre- og tredjeplass i den europeiske rusrelaterte dødsstatistikken, med 100 og 76 dødsfall pr. million innbygger. Professor Thomas Clausen mener Norden havner høyt fordi vi har mer oppdaterte mekanismer til å fange opp alle overdosedødsfallene.
Heroin er uansett stoffet som forårsaker flest akutte rusrelaterte legebesøk i Norge.
− Derfor er heroin det rusmidlet som det haster mest å få regulert av staten, sier Woods.
− Ingen sier at narkotika er ufarlig, og det er nettopp derfor vi må få dem under kontroll. Vi vil ikke at de skal selges fritt på et svart marked slik som i dag, vi vil at stoffer som heroin bare skal fås av medisinere, sier han.
Skeptisk. Woods er i Norge for å holde foredrag i Oslo og Bergen om egne erfaringer som narkopoliti. Foreningen Tryggere Ruspolitikk har invitert Woods til middag før foredraget i hovedstaden. To jurister, en kriminolog og politibetjent Bård Dyrdal er blant dem som sitter rundt bordet. Dyrdal ble portrettert i Morgenbladet tidligere i vår, han gikk hardt ut mot det norske politiets måte å håndtere rusproblematikken på. Han skal innlede Woods foredrag.
Praten glir raskt over på de negative konsekvensene av kriminaliseringen av rus. Woods nikker i gjenkjennelse til erfaringene som blir utvekslet over bordet. Han er overrasket over at Dyrdal fortsatt er i stillingen som politimann og mener det er modig. For ti år siden hadde Dyrdal garantert fått sparken, istemmer bordet.
Dyrdal mener de norske partienes åpning mot legalisering så langt bare er halvhjertet. Han er nå det første offisielle norske medlemmet i Leap, men har ingen tro på at mange andre tjenestemenn vil melde seg inn.
− Det norske politiets holdninger til rusproblematikken er i svært liten grad mulig å påvirke, de er fastlåste. Skal politiets holdninger endres, må det et vedtatt lovforslag til, sier Dyrdal.
I Storbritannia kommer de faktiske endringene fra politiet selv, ifølge Woods.
Han trekker frem politiet i den engelske byen Durham som eksempel, som i 2015 avkriminaliserte cannabis. Pengene de sparte ble brukt på andre ting, som å redusere vold i hjemmet. Politistyrken ble hyllet av den britiske dronningens eget inspektorat. Den samme politistyrken skal nå sette av deler av politibudsjettet til å gi heroinassistert behandling til de tyngste heroinbrukerne.
LES OGSÅ: Partienes nye ruspolitikk
PSTD. Gruppen betaler middagsregningen og slår følge til Fritt Ords lokaler bak Slottet, hvor foredraget skal finne sted. Det som gjorde størst inntrykk på Neil Woods i arbeidet som undercover-politi var ikke alle nær døden-opplevelsene, men møtene med de mange rusmisbrukerne han manipulerte for å nå inn til narkolangerne.
− Jeg hang med dem nesten daglig i opptil seks måneder og ble god venn med flere av dem, for deretter å sende alle til fengsel og ødelegge livene deres. På den tiden legitimerte jeg valgene jeg tok ved å tenke på det endelige målet, å få has på de verste narkobaronene. Men det fungerer jo ikke sånn, og det skjønte jeg altfor sent, sier han.
Erkjennelsen av dette utløste en post-traumatisk stresslidelse som ble den endelige spikeren i kista for Woods karriere som politi, i 2007.
− Rusbrukerne må forholde seg til de voldelige narkolangerne på den ene siden og politiet på den andre siden, som ikke klarer å utføre sin viktigste plikt: ta vare på de svakeste.