Turistene strømmer til med bobil, båt, bil, fly og ikke minst cruiseskip. Lofoten opplever en turistinvasjon som er i ferd med å kvele øygruppen, naturperlen svømmer over av dritt, møkk og søppel, folk kjører i kø etter bobiler og turistskipene spyr ut mennesker som skal se Lofoten gjennom et bussvindu. Hvis du stopper ved en veiskulder – stå i ro og nyt utsikten. Beveger du deg utenfor veien risikerer du å tråkke på menneskeskitt og vasse i søppel.
Lofoten har et metningspunkt og det er i ferd med å komme. Øygruppen klarer snart ikke mer turister. Og de som kommer, får forringet sitt inntrykk og vi risikerer å få et forsøplet, nedskitt og ubehagelig sted å være.
Lofoten er de siste årene blitt markedsført tungt i utlandet og det har gitt resultater. Store internasjonale tidsskrifter og aviser har gang på gang kåret Lofoten som et må sted å oppleve før du dør. Og det er fullt fortjent. Fjellprakten og naturen i Lofoten er en uforglemmelig opplevelse for dem som kommer dit.
Turisme fører med seg et blomstrende næringsliv og arbeidsplasser i distriktene. Men kommunene er fattige og er ikke i stand til å bygge ut en akseptabel infrastruktur for den økte turismen. Eller som ordfører Hans Fredrik Sørdal (Ap) i Flakstad sa til VG onsdag denne uken: «Overføringene vi får fra staten er til å ta vare på våre egne innbyggere. Vi har ikke råd til å drifte toaletter, parkering eller søppelhåndtering for turister i tillegg.» Man kan jo også diskutere om det er det offentlige som har ansvaret for infrastrukturen for turismen. Det offentlig har et ansvar – så lenge vi har den unike allemannsretten, må det også legges til rette for denne måten å feriere på. Disse turistene legger ikke igjen særlig mer enn sin egen skitt og sitt eget søppel. Men de blir i alle fall lykkelige – og så lenge vi kan gjøre mennesker lykkelige med å vise frem vår fineste natur, har vi en plikt til å legge til rette for det også. Dét er et offentlig ansvar. Men viljen er ikke akkurat til stede hos de sentrale myndighetene.
Da kan veien å gå være å innføre en egen turistskatt, og det er dette kommunene i Lofoten vil ilegge turistene, ifølge VG. Dette er en god idé og kan være løsningen for å skaffe inntekter til utbygging av infrastrukturer i Lofoten, når det tydeligvis ikke er så mye å hente hos de sentrale myndighetene. Og det behøver ikke være så komplisert, heller. Bompenger for hovedveien Lofast fra Hinnøya, påslag på fergebillettene Melbu-Fiskebøl, Skutvik-Svolvær og Bodø-Moskenes. Dyrere bussbilletter inn til Lofoten, turistbussavgift, svindyre avgifter på cruiseskip, påslag i flybilletter til Svolvær og Leknes, kaiavgifter.
Væreierne i Nusfjord innførte betaling for besøk i fiskeværet allerede i 2005. Jeg var der i 2006 og mente det var uhørt – og marsjerte inn i fiskeværet uten å betale. Den gangen ble jeg mektig irritert over inngangsavgiften. I dag har jeg stor forståelse for at væreierne innførte betaling. Nusfjord er tross alt noe av det vakreste vi kan oppvise av et autentisk fiskevær her i landet og har stor tiltrekningskraft på turistene. Det koster å holde vedlike. Det er en del av vår kulturarv.
Turistskatten har egentlig bare positive ringvirkninger. Inntekter til kommunene i Lofoten og muligheter til utbygging for å møte den store turisttrafikken, eller at turistene ikke vil betale og at antallet dermed begrenser seg selv.
For alle som ser med avskrekkelse på det som skjer i Lofoten, er det håp. Det er bare å unngå den siste uken av juni, hele juli og den første uken av august. Resten av året er Lofoten idyllen du ser på de vakreste bilder.
BH