Annonse

Annonse

00:00 - 21. juli 2017

Nedi myra

I norske myrer vokser multer og myrull, bjønnskjegg, breiull, brudespore og pors. I myrene hekker traner og dobbeltbekkasiner. Myrene lagrer klimagasser, og svampaktige som de er, lagrer de vann og beskytter mot flom i tider med mye nedbør eller snøsmelting. Norge ville også vært et betydelig fattigere kulturland uten Kitty Kiellands fjetrende malerier av torvmyrene på Jæren fra 1880 og fremover.

Likevel har myrene tradisjonelt hovedsakelig blitt verdsatt i den grad de kan gjøres om til dyrket mark, eller brukes som kilde til torv. I Knut Hamsuns Landstrykere gjør bonden Ezra et heroisk nybrottsarbeid når han drenerer myren på utmarksteigen sin – «denne helvetespøl, denne ryggesløshet midt i dagslyset» der både skipper Skåro og kua Fagerlin har møtt sin gjørmete død. (Ezra er da også «et jern av en gutt».) Frem til 1992 ga også staten pengestøtte til bønder som ville gjøre om myr til dyrket mark.

Nå vil heldigvis regjeringen (med marsjordre fra Stortinget) beskytte de myrene som er igjen. Landbruksdepartementet sendte mandag ut et lovforslag der det går inn for å forby nydyrking på myr. Begrunnelsen er at forbudet er et effektivt og billig tiltak for å bremse klimaendringene – når man spar opp en myr, frigjøres karbondioksid og dinitrogenoksid (lystgass), som ifølge departementets fremlegg har «et oppvarmingspotensial som er 298 ganger større enn CO2». Sabima (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold) skriver på sin nettside at det kan være like mye karbon i én myr som det 150 000 biler slipper ut i løpet av et år.

HER !

Annonse