Annonse

Annonse

00:00 - 14. juli 2017

Hvis alt henger sammen med alt

Går i det hele tatt noen gener fri når forskerne ruller opp nettverket av skyldige?

Campus: Det er her på Stanford University i Palo Alto, California at forskerne har funnet hvordan genetisk variasjon bidrar til sykdommer som for eksempel cystisk fibrose, hjerteinfarkt og Alzheimer. Foto: Paul Sakuma/AP/NTB Scanpix

For å utvikle ny og bedre medisinsk behandling ønsker vi å forstå på molekylnivå de mekanismene som fører til sykdom. Her er genetisk forskning en viktig metode. I hver av kroppens celler finnes DNA med cirka 20 000 gener, og hvis et gen kan knyttes til en bestemt sykdom, ja, da kan det peke videre mot mekanismer i cellen som i beste fall kan være aktuelle angrepspunkter for nye medikamenter.

I tråd med denne logikken har man de siste tiår satt inn store forskningsressurser i jakten på sykdomsgener. Dette kan sammenlignes med en form for detektivarbeid der det gjelder å avsløre de skyldige. Noen ganger har én genfeil skylden alene, som ved et lovbrudd begått av en enkeltstående forbryter. Dette gir arvelig, monogen sykdom slik som for eksempel cystisk fibrose.

Andre ganger bidrar mange gener litt hver til en sykdomsprosess, slik det vanligvis er ved hjerteinfarkt eller Alzheimers sykdom. Her dreier detektivarbeidet seg om å rulle opp et helt kriminelt nettverk, som sammen er med å forårsake det vi kan kalle polygen sykdom. En viktig metode her er såkalte hel-genoms assosiasjonsstudier. Det kan sammenlignes med etterforskning der detektiven får tilgang på overvåkningsdata fra alle innbyggere. Ofte har det da vist seg at de skyldige kan være noen helt andre enn dem man mistenkte på forhånd, og slike overraskende funn er ­ekstra verdifulle.

HER !

Annonse