Utenriks

Storviltjakt

Tirsdag denne uken ga EUs konkurransekommissær Margrethe Vestager 2,42 milliarder euro i bot til Google for å ha utnyttet sin markedsposisjon. Selskapet har vært så suksessrikt at det til og med ble et verb: «å google». Man kan i en viss forstand snakke om Google som internetts «portvokter».

Med to milliarder brukere globalt, og en markedsandel på 90 prosent i Europa, sier det seg selv at Google har ekstremt stor makt når det gjelder hva vi blir eksponert for når vi søker på nettet. Undersøkelser viser at nesten alle klikk kommer på de øverste treffene. Følgelig er betalingsviljen enorm blant de som ønsker synlighet.

EUs bøtlegging er ingen generell dom over Google, mer en prøvesak, som kan få svært store implikasjoner på sikt. Kommisjonen har de siste årene arbeidet med å bygge ulike saker, og den som nå kom i mål handlet konkret om selskapets shoppingtjeneste. Det overgripende målet er å hindre at Google styrer brukerne mot tjenester og selskaper som de selv tjener penger på, mens konkurrenter skvises ut. Dette er ekstremt vanskelig, både teknisk og juridisk, hvilket reflekteres i at kampen mellom EU og Google allerede har vart i mange år, og trolig vil pågå i lang tid fremover.

Verdien av å gjøre dette grundig er åpenbar. De retningslinjene man nå setter kan få store konsekvenser for både fremtidens næringsstrukturer og internett som sådan. Det er langt fra bare Google som har vokst seg for store, også Facebook, Amazon, Apple og mange andre følger nøye med på hva som skjer i Brussel.

Noen har lest EU-dommen på samme måte som de tolket fjorårets bøtlegging av Apple, at europeerne nå ønsker å straffe amerikanere for deres digitale markedsdominans. Men Vestager kan vise til statistikk som sier at bare 15 prosent av selskapene de slår ned på har hoved­sete i USA.

Mer interessant er det å se på den progressive rollen EUs konkurranselovgivning har fått, i en globalisert økonomi som ellers har stor manko på reguleringer. Den pågående krigen mellom EU og Apple, som ble ilagt en straffeskatt på hele 13 milliarder euro fordi selskapet hadde fått en spesielt gunstig skatteavtale med Irland, har svært lovende spirer i seg. Hvis man kan gjøre det mindre attraktiv for land å konkurrere med lavest mulig skattenivå, vil tilsvarende mer av de enorme verdiene som i dag forsvinner i skatteunndragelse kunne kanaliseres til velferdstjenester.

Det som gjør konkurranselovgivning på europeisk plan særlig potent, er at vanlige maktforhold kan snus på hodet: Det er jo nettopp de store man skal ta. Googles morselskap Alphabet har nå en markedsverdi på 530 milliarder dollar, tilsvarende brutto nasjonalprodukt i Østerrike og Portugal til sammen. Men hvis man lister opp alle de mindre konkurrentene deres, samt alle landene som huser disse rivalene, og som i tillegg ønsker flere skattekroner – kan alliansen bli formidabel.

Selv et relativt stort land som Storbritannia, hvor myndighetene de siste årene virkelig har anstrengt seg for å vri skattekroner ut av Google, klarte bare å inndrive 36 millioner pund i 2016. Ifølge BBC var Googles omsetning i Storbritannia på over én milliard pund, mens Alphabet omsatte for det seksdobbelte.

De siste kjente tallene for Norge er fra 2015, da Google ifølge Mediebyrågruppen Dentsu Aegis omsatte for 2,3 milliarder, og betalte så lite som 2,5 millioner i skatt. Det sier seg selv at kampen mot selskapets markedsdominans bare er halve jobben.

SIJ

Mer fra Utenriks