Annonse

Annonse

00:00 - 23. juni 2017

Kunnskapsministeren svarer lakseforskerne

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har følgende kommentar til Morgenbladet og Harvests saker om press, drittpakker og trakassering av lakseforskere.

– Er de erfaringene forskerne beskriver, verdt å lytte til?

– Når forskere uttrykker denne typen bekymringer, er det klokt av kunnskapsministeren å lytte. Det er viktig å rekruttere og beholde flinke folk i forskningen. Da er det viktig at ikke debattklimaet er så hardt at de unge skremmes bort fra feltet og de erfarne forskerne søker seg vekk. Forskerforbundet satte dette på dagsordenen på sitt forskningspolitiske seminar i høst gjennom flere gode innlegg. Jeg vil gjerne vise til det Forskerløftet som alle partiene undertegnet den dagen, der det står: «På vegne av mitt parti oppfordrer jeg forskere til å delta i det offentlige ordskiftet og gjøre sin forskning synlig – også når forskningen peker i en annen retning enn partiets ståsted.»

– Forskerne beskriver et tett forhold mellom næring, politikere og næringsvennlige forskere på feltet rundt laks og sjømat. Hvordan oppfatter du situasjonen?

– Jeg kjenner ikke alle detaljer om laks og sjømat spesielt. Generelt vil jeg si at forskning regelmessig inngår som en nødvendig, men ikke tilstrekkelig, komponent i sammenhenger der resultatene kan være usikre eller tolkningene sprike. Interessentene er mange, verdier kan være i konflikt og beslutninger må tas. Denne situasjonen stiller store krav til politikere og andre når det gjelder kunnskap og bevissthet om hvordan forskning kan og bør brukes. Den stiller også store krav til forskere når det gjelder kunnskap og bevissthet om egen rolle, hvordan det politiske systemet fungerer og hvilken rolle det er realistisk å forvente at forskning kan og skal ha. Politikere og andre brukere må gjennom ord og handling respektere den akademiske friheten. Vi bør unngå selektiv bruk av forskning og forvridde gjengivelser eller mistolkninger av forskning. Forskere må være tydelige om usikkerheter, tolkningsalternativer og forskningens begrensninger. Vi bør også være redelige med hensyn til eget ståsted og være bevisste om roller, for eksempel rollen som forsker når forskere innhenter data og publiserer akademisk, rollen som ekspert når forskere deltar i offentlige utvalg eller faser av oppdragsforskning der de bes om å gi konkrete råd og rollen som debattant utenfor eget fagfelt.

– Forskerne er bekymret for vilkårene for fri og uavhengig forskning når politikerne ønsker at næringen skal femdobles. Fiskeriminister Per Sandberg uttalte at Havforskningsinstituttet skulle være «næringsvennlig» og kalte kritiske forskere for «mørke motkrefter». Kan det politiske presset for å mene «det rette» bli for sterkt på dette feltet?

  – Jeg er ikke enig i fremstillingen av min kollega Sandbergs syn. Både Sandberg, regjeringen og jeg har vært helt klare på at forskning ikke skal styres politisk, men være fri og uavhengig. Resultater av forskning skal ikke sensureres. Samtidig er styrket konkurransekraft og innovasjonsevne et viktig forskningspolitisk mål. Investeringer i næringsrelevant forskning er helt nødvendig for å lykkes med en bærekraftig omstilling av samfunnet. Som et generelt poeng, er det viktig at vi håndterer kontroverser godt fordi vi som samfunn er avhengig av tillit til den vitenskapelige tenkemåten. Vi skal ha fri og uavhengig forskning, men samtidig er det viktig at politikk er noe mer enn teknokrati.

Annonse