Annonse
09:10 - 30. juni 2017

Humor på alvor

Det komiske ser ut til å havne i trøbbel oftere enn før.

Latterlig historie: Et dypdykk i latterens historie tydeliggjør en hårfin balanse mellom fellesskapsfølelse og hån. Illustratøren og karikaturtegneren John Leech laget «Mr. Jorrocks’s Bath» i 1854. Foto: The Print Collector / Getty Images
Annonse

Mennesket er alene i verden om å kunne le, noterte filosofen Aristoteles. Men både historikere, antropologer og filosofer har lenge pekt på at hva vi ler av, hva vi oppfatter som komisk, er ekstremt kultur- og kontekstavhengig. Derfor er humor ofte en test på innenforskap og utenforskap, på hvem som er «vi». Latter er forløsende, forsonende og sosialt sammenbindende. Samtidig vekker den fort ubehag og forvirring, og den kan splitte. De fleste har opplevd hvor skamfullt det er å bryte ut i latter på feil sted, til feil tid. At humor dessuten kan være direkte farlig, er blitt tydeligere de siste årene. Det komiske handler om trøbbel, og skaper trøbbel.

 

I desember 2015 ble det avholdt en konferanse ved universitetet i Chicago om det komiske. Det resulterte i et stort temanummer av det prestisjefylte tidsskriftet Critical Inquiry. Ifølge redaktørene Lauren Berlant og Sianne Ngai er det viktig å forstå komikken ikke bare fordi dens sjangre brer om seg, inntar alle livsområder fra sengen til kontoret og er i ferd med å absorbere andre estetiske uttrykk. Men humor synes også å havne i trøbbel oftere enn før. Debattene om krenkende «rape and race jokes» er kanskje særlig hyppige i USA. Men humorens forhold til religion er anspent over alt. Det komiske må tas alvorlig.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse