Annonse

Annonse

00:00 - 23. juni 2017

Et forskermareritt

Historien om da Chiles oppdrettsindustri ble ruinert av et norsk virus – og hvordan stipendiat Siri Vike nesten ble knust som forsker da hun oppdaget det.

Herdet: Siri Vike har sluttet å lese e-post om kvelden. Det var da de kom, e-postene fra Aquagens administrerende direktør Odd Magne Rødseth om forskningsjukset hun skulle være skyldig i. Siden sov hun ikke.

En dag i april ankom fiskehelsebiolog Siri Vike et konferansehotell på Værnes. Hun satte fra seg trillekofferten, fikk permen og navnelappen og så søkende rundt seg etter kolleger, slik forskere gjør hver eneste dag på konferanser rundt om i landet.

For Vike var imidlertid denne konferansen spesiell.

– Som et familietreff, sa hun ironisk da vi møttes i lobbyen.

Hun sa at hun var herdet, men innrømmet at det likevel «lå noe der», noen følelser og ulmende konflikter som de neste dagene skulle utspille seg i konferansesalen.

 

 

 

EPIDEMIEN. CHILE 2007–2008.

Et oppdrag. Vike var 38 år da hun i 2007 ble sendt av sin arbeidsgiver, Cermaq, for å undersøke syk fisk i Chile.

Chilenerne hadde bygget store, tette anlegg. Produksjonen vokste raskt. Om dødeligheten var høy, kjørte mange bare på med mer fisk. Nå var laksen smittet av det influensalignende ILA-viruset. Den var blodfattig og avmagret, fikk utstående øyne og blødninger. Milliardverdier gikk tapt, tusener mistet jobben.

Oppdrettsselskapet Cermaq hadde investert mye i Chile, og innså at tapene kunne komme på milliarder av kroner. Siri Vike ble sendt ut med et oppdrag: Å finne ut hvor ILA-smitten kom fra, og hvordan den kunne stoppes.

 

Viruset. Vike tok prøver av fisk og fikk viruset analysert. Hun visste at fiskehelsemiljøet ved Universitetet i Bergen (UiB) hadde et arkiv med gener fra ILA-virus, og fikk viruset fra Chile sammenlignet med disse.

Resultatet beskrev hun i en artikkel i tidsskriftet Archives of Virology. Sammen med medforfatterne professor Are Nylund fra UiB og hans forskningsassistent Stian Nylund, skrev hun at virusene fra Chile hadde stor likhet med virus fra Norge. Hun mente dermed at importert norsk rogn var en sannsynlig smittevei.

Implikasjonen, som Vike fortsatt ikke ante konsekvensene av, var at smitten som nå ruinerte Chiles oppdrettsindustri, kom fra et norsk selskap.

 

Reaksjon. Vike mente at hun hadde søkt sannheten. Hun mente metoden hun brukte var pålitelig. Artikkelen hennes ble fagfellevurdert av eksperter på feltet og publisert uten større omarbeiding. Det var først da hun orienterte norske fiskeavlsselskaper om funnene sine, at hun merket hva hun hadde rørt ved.

– De fleste syntes arbeidet var viktig, sier hun, – men ett selskap mente funnet mitt ikke kunne stemme.

I januar 2009 fikk Vike og UiB oversendt et brev fra fiskeavlsselskapet Aquagen AS. Tittelen var «en dokumentert sak av alvorlig brudd på rett vitenskapelig praksis».

 

Infeksiøs lakseanemi (ILA)

  • Alvorlig, smittsom sykdom hos laks.
  • Viruset ligner et influensavirus.
  • Angriper primært blodårene og gir sirkulasjonsforstyrrelser og alvorlige blødninger i hud og indre organer.

Kilde: Mattilsynet 

Milliontap. Aquagen er en verdensledende leverandør av genetisk materiale til laksenæringen og har hovedkontor i Trondheim. På dette tidspunktet var selskapet verdsatt til 856 millioner kroner.

I en klage til Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning kom selskapet med sterk kritikk av datamaterialet i Vikes artikkel. Administrerende direktør Odd Magne Rødseth og medarbeiderne Arne Storset og Nina Santi mente at betegnelsen «stamfisk» ble brukt om smolt, altså smålaks. De mente dessuten at to ulike virusisolat var fremstilt som ett og samme. Aquagens medarbeidere mente videre at Vike og kollegene hadde vært for selektive i sine referanser til andre studier, og at usikkerheten i funnene deres ikke kom godt nok frem.

I følgeskrivet til klagen opplyste Aquagen at store verdier sto på spill. Selskapet hadde for 2008/2009 en «en ordrebase på 140 millioner egg til chilenske oppdrettsselskaper» til en verdi på rundt hundre millioner kroner. Nå var Aquagen stengt ute fra det chilenske markedet, noe forskningen fra UiB skulle ha «bidratt sterkt til».

– Hvorfor var de så aggressive? Jeg skjønte det ikke, sier Vike.

For henne var det Aquagen hadde påpekt, bare misforståelser og ulik bruk av ord.

– Det var uvirkelig. Anklagene fra dem var uten betydning for arbeidet vårt og konklusjonene.

Hun sier at hun hadde skjult hvorvidt Aquagen var smittekilde ved å bruke anonyme betegnelser.

– Rogn har vært eksportert fra Norge til Chile siden 1980-tallet. Smitten kunne komme fra fem-seks ulike selskaper, sier Vike. – Aquagen hadde heller ikke brutt noe reglement.

Med studien sin fra Chile hadde Vike imidlertid havnet midt i en uforsonlig fagdebatt.

 

Professor Nylund. På den ene siden sto forskere som mente ILA-viruset smittet horisontalt fra fisk til fisk, horisontalister som Vike kaller dem. Dette var den dominerende holdningen i feltet. For ekspertene ved Veterinærinstituttet var dette sunn fornuft. De samme ekspertene ga råd til Mattilsynet gjennom Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) og til Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) som referanselaboratorium på ILA. Synet var dermed godt innarbeidet og styrte internasjonal lovgivning.

Nå ble dette paradigmet utfordret av en mindre gruppe vertikalister, sentrert ved Universitetet i Bergen (UiB). De anerkjente at viruset smittet horisontalt, men hevdet i tillegg å kunne bevise at det også smittet vertikalt, fra mor til barn via rogn og melke.

I spissen for vertikalistene sto Are Nylund, en frittalende nordlending som ledet et idealistisk forskermiljø. Han hadde også evnen til å hisse på seg motstandere. Da han i 2004 fant indikasjoner på vertikal smitte, anbefalte han oppdrettsnæringen og VKM å være mer oppmerksom på denne smitteveien. Han fikk lite gehør.

Da Mattilsynet i 2007 spurte VKM om vertikal smitte, svarte VKM at det «ikke kunne utelukkes», men at dataene var «inkonsistente». Nylund satt først i komiteen, men trakk seg.

Et av VKMs argumenter var at Norge hadde eksportert rogn til Chile i årevis, uten at chilensk laks til da hadde blitt smittet.

 

Kritikken mot Nylund: 27. juli 2008 distribuerte Aquagen en gjennomgang av professor Are Nylunds forskning. Ifølge administrerende direktør Nina Santi ble det «utelukkende distribuert til Aquagens eiere og styre». Her står det at Are Nylunds forskning har «forskningsetiske og juridiske sider» som bør belyses, det er ikke lenger snakk om faglig uenighet. Notatet ble skrevet allerede tre måneder før Vike og Nylunds artikkel fra Chile ble publisert.

Aquagens notat. 21. juli 2008 skrev Aquagens direktør Odd Magne Rødseth et notat om professor Are Nylunds forskning. Han hadde observert at Nylund stadig omtalte «fortreffeligheten i egen forskning og ubrukeligheten i andres», og fryktet at annen forskning druknet når Nylund «dominerte den kulørte bransjepressen med spissformulerte påstander og beskyldninger». For Aquagen var ikke dette et spørsmål om faglig uenighet, men om «forskningsetiske og juridiske sider» ved Nylunds virke.

Selskapet ble ikke mildere stemt da Vike og Nylund publiserte artikkelen som impliserte at et norsk avlsselskap måtte være kilden til lakseepidemien i Chile.

Siri Vike, som var oppvokst på en sauegård i Vike ved Eikesdalsvatnet i Romsdal og fortsatt var doktorgradskandidat, var ingen selvsikker, etablert forsker.

– Jeg var ikke vant til å ha fiender, sier hun.

Nå var hun havnet midt i en opphetet fagdebatt der millioner sto på spill, mot et bakteppe av chilensk nød og norsk prestisje.

 

 

RETTSPROSESSEN. BERGEN 2009–2011.

Våkenetter. I mars 2009 ble klagen fra Aquagen behandlet ved UiBs matematisk naturvitenskaplige fakultet. Fakultetsstyret frikjente forskerne.

Da gikk Aquagen opp et nivå, til Redelighetsutvalget ved UiB. Der mente medlemmene at det på noen punkter var «påvist forhold som kunne gi grunn til kritikk, men ingen uredelighet».

Redelighetsutvalget gjorde imidlertid en saksbehandlingsfeil. Det brukte en hemmelig sakkyndig. Aquagen kunne dermed ta saken videre til Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning, også kalt Granskingsutvalget. Imens ble 2009 til 2010.

Vike sier at hun ikke skjønte alvoret før saken ble behandlet på nasjonalt nivå.

– Jeg var redd etter dette. Hvordan kom jeg hit? Jeg var trygg på det jeg hadde gjort, men ville Granskingsutvalget forstå det? Jeg lå mye våken.

Arbeidet med doktorgraden stoppet opp. Hun reiste til Chile og jobbet med syk fisk, mens hun følte mistankene mot seg. Hun sier at hun følte seg stemplet, «som når man blir frikjent fra voldtekt».

– Jeg var satt ut av spill og begynte å tvile på mye. Jeg hadde vært godtroende og glad, men havnet i en malstrøm.

Ved UiB stoppet Nylunds forskning opp, han fikk ikke forskningsmidler. Ifølge Vike var han «en plaget mann».

 

Vike og Nylund er ikke de eneste forskerne som har lagt seg ut med sjømatnasjonen Norge - møt flere av dem i «De forbannede lakseforskerne».

 

Fordømmende rapport. I 2010 ble saken forberedt i Granskingsutvalget. De oppnevnte en sakkyndig, men Vike oppdaget at personen hadde forbindelser til Aquagen og protesterte. To nye sakkyndige ble oppnevnt. Dette var kanadiske Frederick Kibenge og skotske Carey Cunningham. I sin rapport fra desember 2010 ga de to ekspertene sin støtte til Aquagen, og forsterket anklagene:

Vike og Nylund hadde omtalt smolt som «stamfisk», slo de fast. Dette var en «alvorlig forfalskning».

Forfatterne hadde benevnt prøver fra to ulike fisk som om de kom fra én. Dette var «manipulasjon av data».

Forfatterne hadde brukt ordet «virusisolat» om en «virussekvens». Det var misvisende.

Referansene i artikkelen var selektivt utvalgt.

Det verste var konklusjonen. Den støttet hypotesen om at ILA-viruset smittet vertikalt. Kibenge og Cunningham mente forfatterne hadde sviktet i å evaluere konklusjonen kritisk.

For Vike var fordømmelsen et sjokk. Hun leste den med vantro. Hun stilte spørsmål ved om Kibenge kunne ha skrevet det, og bemerket at rapporten ikke var signert.

Sekretariatsleder Torkild Vinther ved Granskingsutvalget opplyser til Morgenbladet/Harvest at det ikke er praksis å signere sakkyndiguttalelser, troverdigheten ivaretas på andre måter.

 

ILA-epidemien i Chile

  • Brøt ut i 2007.
  • Chilensk oppdrett tapte to milliarder dollar.
  • Produksjonen ble halvert.
  • 26 000 arbeidere mistet jobben.

Kilde: New York Times 27.07. 2011

Rødseths e-poster. For Aquagen var rapporten derimot en seier. De hadde fått en uhildet vurdering fra eksterne eksperter. Administrerende direktør Rødseth ettersendte nå mer materiale som kunne vise omfanget av forskningsjukset.

Vike sier at hun ble livredd for Rødseths e-poster. De kom ofte om kvelden. Etter å ha lest dem, sov hun ikke.

– Jeg lå og grublet. Ville jeg klare å forklare Granskingsutvalget forskjellen på et isolat og et vev?

Vike og Nylund innså at karrierene deres sto på spill. De gikk til UiBs ledelse og ba om advokathjelp. UiBs avslo. I stedet var det Vikes arbeidsgiver Cermaq som støttet dem og betalte advokat.

Vike mener rektor Sigurd Grønmo ved UiB sviktet i å beskytte sine ansatte. Grønmo svarer: «Denne saken ble behandlet av instituttet og fakultetet og i Universitetets redelighetsutvalg. I tillegg hadde prorektor et møte med Nylund og Vike. Jeg har full forståelse for at denne prosessen var en stor påkjenning, og kan bare beklage hvis Vike synes at oppfølgingen fra UiB ikke var god nok.»

Aquagens tidligere administrerende direktør Odd Magne Rødseth avviser å ha sendt støtende e-poster til Vike, eller å ha sendt e-poster om kvelden. Han mener e-postene hun har mottatt om kvelden, må ha vært videresendt fra Gransingsutvalget.

 

Etter publisering av denne artikkelen ble Morgenbladet kontaktet av Rødseth. Han benekter å ha sendt e-poster om kvelden til Siri Vike. Les Rødseths innlegg her. 

 

Vikes forsvar. Vike hang en Nemi-tegning over arbeidspulten med et sitat fra Winston Churchill: If you go through hell, keep going. I tre måneder skrev hun på sitt forsvarsskrift. Hun vektla at artikkelen var publisert i et renommert tidsskrift med fagfellevurdering, og anførte:

Prøvene fra smolten var aldri fremstilt som om de kom fra moden stamfisk. Det var ordet «stamfiskpopulasjon» som var brukt. Det omfattet alle stamfiskens utviklingsstadier.

At prøvene kom fra to fisker og ikke fra én, var klargjort i og med at det var vist til «norsk stamfisk» som en lokalitet og ikke som en enkeltfisk. Dette var sporbart i artikkelens referanser.

Bruken av ordet «virusisolat» var så innarbeidet i feltet at også de sakkyndige brukte det slik i sine artikler.

Utvalget av referanser til andre studier var basert på relevans.

Vike forsvarte konklusjonen sin, og bermerket at heller ikke de to sakkyndige sto utenfor den faglige uenigheten på feltet, da de var horisontalister, og Kibenge ga råd til OIE.

7. april 2011 avga Granskingsutvalget sin dom. Den var enstemmig. For tredje gang ble Vike og Nylund frikjent for forskningsjuks. Vike sier at hun ikke feiret, hun orket ikke.

 

Laksedøden: ILA-viruset gir sirkulasjonsforstyrrelser og alvorlige blødninger i hud og indre organer. Foto: Veterinærinstituttet

 

KONFERANSEN. VÆRNES 2017.

I løvens hule. Konferansen på Værnes hadde gått gjennom sin første dag da striden mellom horisontalister og vertikalister først kom til syne. Are Nylund var ikke til stede, men hans assistent Jarle Brattespe presenterte. Konferansen var arrangert av Veterinærinstituttet sammen med Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond (FHF), og det oppsto dermed en viss spenning i salen da Brattespe slo fast at ILA-viruset ikke bare spredte seg horisontalt og gjennom vektor, men også fra mor til barn.

«For dem som var bekymret for at det ikke skulle være noen kontroverser her, siden Are ikke er på programmet, kan jeg lette bekymringen», sa Brattespe, «jeg har nemlig med foilene til Are».

Litt stresset da han etter eget utsagn var bedt om å komprimere innlegget sitt fra de forespeilede 20 minuttene til et kvarter, slo Brattespe fast at «den tydelige hypotesen» om vertikal spredning var styrket med nye data.

Der det ellers ble sagt at spørsmål skulle vente til slutt, ble det nå gjort unntak for Veterinærinstituttets fagdirektør for fiskehelse, Brit Hjeltnes, som hevdet at Brattespes presentasjon var uredelig. Han hadde unnlatt å nevne at Veterinærinstituttet og UiB i et felles forskningsprosjekt i 2005 hadde kommet til hver sin konklusjon, begge i tråd med egne hypoteser. Brattespe antydet at forskjellen kunne skyldes manglende sensitivitet i Veterinærinstituttets analyseutstyr.

 

Ingen prestisje. Etter dette kom turen til Espen Rimstad ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, som med stor energi avviste Brattespes vertikalisme. Der sistnevntes presentasjon etter sigende var kuttet ned til 15 minutter, fikk Rimstad 20 minutter for å avvise den. «Vi sier at vi ikke kan utelukke smitte via egg, men vi tror det skyldes en ukjent årsak», sa Rimstad. «Mutasjoner kan skje når som helst, hvor som helst.»

I gangen etter presentasjonen spurte vi Rimstad, en nestor på feltet, om Norge var skyld i ILA-utbruddet i Chile.

– Alt tyder på at viruset i Chile hadde opprinnelse i Norge, sa han, – men årsaken til størrelsen på utbruddet var driftsforholdene der, dårlig biosikkerhet og smittehygiene.

Har det gått norsk prestisje i dette?

– Nei. Det er private institusjoner som har kjøpt og solgt smolt og egg, ingen nasjonal aktør. Ingen spesifikk aktør har skyld i spredningen.

Har man kommet nærmere svar på om ILA smitter vertikalt?

– Vertikal smitte er en mindre og mindre sannsynlig smittefaktor.

Er miljøet i Bergen dårlige forskere?

– Jeg vil ikke uttale meg om det.

Om dette siste foreslo han at vi i stedet spurte Brit Hjeltnes.

 

Fallende ku. Hjeltnes er ikke bare Veterinærinstituttets fagdirektør for fiskehelse, hun leder også VKMs gruppe for dyrehelse og dyrevelferd, der hun i habilitetserklæringen opplyser at hennes mann sitter i styret for syv ulike selskaper i feltet. Hun sitter også i Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE)s gruppe for Aquatic Animals Health Standards Commission.

Da vi i en pause spurte henne om vertikal smitte, sa hun at man måtte skille mellom hva som kan skje og hva som er det dominerende. Hun påpekte at det også fantes en bitteliten risiko for å dø av å få en ku fallende i hodet.

Har Norge skyld i ILA-utbruddet i Chile?

– Det er et meningsløst spørsmål. Chile har over lang tid importert store mengder lakseegg med norsk genmateriale fra flere kilder. Det er et nært slektskap til norske stammer av ILA-virus som kan indikere en norsk opprinnelse, men å knytte det til en enkelthendelse eller aktør er ikke mulig. I tillegg er egg av norsk avstamning importert fra Skottland.

Hjeltnes påpekte at spørsmålet vekket følelser, og viste til saken mot Vike og Nylund. For å sette oss inn i den, anbefalte hun å lese sakkyndigrapporten til Kibenge og Cunningham.

 

Stridens kjerne 1: Denne tabellen står på side fire i Siri Vikes artikkel «ISA virus in Chile: Evidence of vertical transmission». Under «locality» står det listet «Unknown location Norwegian brood fish» med virussekvensene EU851044 og DQ108607. Aquagen mener det fremstår som disse kommer fra en og samme fisk, og slik er manipulering. Vike og Nylund mener det fremgår at de bare kommer fra samme lokalitet.

Ingen forsoning. Det var under Nina Santis presentasjon at konferansen nådde sitt klimaks. Santi har tatt over Odd Magne Rødseths jobb som administrerende direktør i Aquagen, og uttaler seg nå på selskapets vegne. Hun entret talerstolen i blomstrede bluse og sa at hun hadde fulgt presentasjonene med økende irritasjon. «Mange har meninger uten at de har kunnskaper», sa hun om smittespørsmålet, og vektla at «Aquagen har ikke hatt noe ILA-utbrudd siden 1970-tallet». Som i et stikk til Vike, som satt bakerst i salen, sa Santi at «vi kan ikke påta oss ansvar for noe ILA-utbrudd, bare så det er sagt».

Da vi snakket på gangen etter innlegget, krevde Santi at vi skulle lese noen dokumenter. Hun svarte på flere spørsmål og kom med sterke påstander, men avviste i ettertid å ha gitt noe intervju. Hun ga senere disse svarene på e-post:

Hva er forskjellen mellom faglig uenighet og etisk uredelighet i denne saken?

«Det var det Aquagen ønsket en uavhengig vurdering av. To internasjonale eksperter som gjennomgikk saken konkluderte med at manipulering og forfalskning av opprinnelsen til det analyserte materialet hadde ført til uriktige konklusjoner og at dette representerte uredelighet i forskningen. Granskingsutvalget valgte likevel å legge til grunn forfatternes forklaring om at det her var snakk om faglig uenighet.»

Mener du at Vike og Nylund bevisst gikk inn for å jukse?

«Aquagen mener at det er påfallende at materialet som i en tidligere publisert artikkel er benevnt «Smolt production site I» i den nye artikkelen fikk betegnelsen «Norwegian broodfish», og det som fremstår som to ulike virusisolat fra to ulike fisk i den første artikkelen har blitt til ett virusisolat i den nye artikkelen.»

Da sier du at forskerne drev bevisst juks?

«De sakkyndige skriver i sin uttalelse at materiale som fikk benevnelsen «norsk stamfisk» ikke kom fra stamfisk, og de sakkyndige kan heller ikke finne noen grunn til at smolten fra dette settefiskanlegget skulle få benevnelsen «Norsk stamfisk». De sakkyndige kaller dette manipulering og forfalskning av opprinnelsen til prøvematerialet.»

På spørsmål om fagfellevurderingen, svarte Santi at det er «mange eksempler på at fagfellevurdering ikke klarer å avdekke uredelighet i forskning».

Vike og Nylund ble frikjent?

«De ble ikke dømt for uredelighet i forskningen, det tok vi til etterretning. Men våre innvendinger ble godt belyst i de sakkyndiges rapport, og vi valgte derfor ikke å anke til øverste instans, Kulturdepartementet. Siden Granskingsutvalget ble opprettet i 2008 har ingen i Norge blitt dømt for uredelighet i forskningen, til tross for at 86 saker er innklaget. Bare seks av disse er gransket; en av disse var denne saken.»

 

De sakkyndige. Siden både Hjeltnes og Santi henviste til de sakkyndige, kontaktet vi dem. Frederick Kibenge og Carey Cunninghams rapport er syv sider lang. På disse sidene brukes ordene «manipulation» og «falsification» syv ganger hver. «Misconduct» og «incorrect» brukes tre ganger. De sakkyndige finner både «serious falsification», «serious lack of quality assurance», «serious lack of critical evaluation» og «serious manipulation». Rapporten etterlater noen presserende spørsmål: Hvordan kan en så hard dom avvises av Granskingsutvalget? Og hvordan kan forskere på samme område stå så ekstremt langt fra hverandre?

Vi sender en e-post til Kibenge ved University of Prince Edward College. Han vil ikke kommentere saken. Vi svarer ham og forklarer høflig at det er ubesvarte spørsmål i saken vi gjerne ville hatt belyst. Han skriver da at han vil «anse enhver ny e-post om dette som trakassering».

Carey Cunningham, nå Fraser, svarer like knapt: «Jeg har ingenting mer å si om dette».

 

Stridens kjerne 2: I genbanken står det at virussekvensen EU851044 kommer fra «heart tissue from fresh water Atlantic salmon». Aquagen og de sakkyndige mener at Vike og Nylund har fremstilt dette som en kjønnsmoden stamfisk. Forskerne sier de ikke har oppgitt alder på fisken, men har brukt «Norwegian brood fish» som navn på en lokalitet. Referansen til ferskvann, som ligger åpent tilgjengelig i genbanken, indikerer små fisk.

EU851044. Når vi senere forsøker å oppklare med Siri Vike over telefon, viser hun til en tabell på side fire i sin artikkel. Under «lokalitet» står det der «Unknown location Norwegian brood fish». På samme linje står koden til et virus med nummer EU851044.

Hun ber oss søke dette viruset opp i genbanken til National Center for Biotechnology Information. Der står det at viruset er tatt fra hjertet til en atlantisk laks i ferskvann. Det betyr at det er en liten fisk, laksen er bare i ferskvann når den er liten.

Lenger ned ligger også en referanse til en artikkel der viruset er referert til tidligere. I genbanken står det at dette genet er fra samme lokalitet som et annet virus med gensegment DQ785202.

– Dette viser, sier Vike, – at de to ulike sekvensene kommer fra samme lokalitet, men ikke samme fisk. All informasjonen ligger ute for den som ønsker å se det. Det er helt transparent. Vi har også vevet liggende, hvis noen vil re-analysere det. Alt er etterprøvbart. Man kan ikke påstå at dette skulle være hentet fra samme fisk.

Vike sier at hun var kjent med Aquagens innvendinger før artikkelen ble trykket, men at hun ikke endret noe, innvendingene utgjorde ingen forskjell. Hun viser også til flere artikler der sakkyndig Kibenge, tross anklagene, refererer Vikes artikkel.

– Hvis det hadde kommet relevante innvendinger, hadde vi rettet dem, sier Vike. – Det var bare ikke noe poeng hvorvidt viruset var hentet fra en stamfisk eller ikke. Poenget er viruset, og den genetiske likheten mellom to virus, et i Norge og et i Chile.

 

 

OPPSUMMERINGER. I DAG.

 

Mest i verden. Chiles oppdrettsindustri er fortsatt ikke tilbake på nivået fra 2007. Dette er en av grunnene til at lakseprisene er rekordhøye, og norske oppdrettere tjener store penger.

Chile har innført strenge tiltak mot ILA som også tar høyde for vertikal overføring. Etter ti år har det fortsatt ikke kommet noen alternativ forklaring på hvordan viruset kom til landet.

Chile importerer ikke lenger rogn fra Norge. Landets ILA-smitte er minimert, slik det også er tilfelle i Canada, Skottland og Færøyene.

I Norge var det 15 ILA-utbrudd i 2015 og 12 i fjor. Dette er mer enn i noe annet land i verden. Nylig ble det meldt om et nytt utbrudd hos Lingalaks i Hardangerfjorden, hvor 170 000 laks ble slaktet.

I 2011 spurte Mattilsynet enda en gang VKM om vertikal smitte. Mattilsynet lurte på om det trengtes et nasjonalt overvåkningsprogram av stamfisken. To av de fire medlemmene i komiteen, var de ovenfor nevnte Brit Hjeltnes og Espen Rimstad. De anbefalte ikke noe slikt overvåkningsprogram.

– Norge er strenge på fiskehelse, bortsett fra akkurat dette med vertikal overføring av ILA, sier seniorrådgiver Martin Eggen Binde i Mattilsynet. – Gjennom sertifiserings- og kundekrav gjennomfører selskapene selv trolig mye av den overvåkningen VKM ikke anbefalte.

 

Kontaktet opponent. For Aquagen er lærdommen av saken at man som næringsaktør ikke kan vinne frem med kritikk av uredelig forskning. «Slik Aquagen ser det, er de Forskningsetiske komiteer ikke en fungerende kanal for å ta opp forskningsetiske spørsmål for næringslivsaktører», skriver Nina Santi på e-post. Hun fastholder at Nylund og Vikes artikkel «manipulerte opprinnelsen til datamaterialet». Hun opplyser at også Aquagen nå tester stamfisken for å unngå vertikal smitte, men hun er skeptisk til verdien av det. Da Vike i 2014 til slutt disputerte, tok Santi kontakt med opponent Randolph Richards fra University of Stirling og sendte ham sakkyndigrapporten til Kibenge og Cunningham, uten at dette fikk betydning for Vikes doktorgradsdisputas.

 

Aquagen AS

  • Antall ansatte: 143
  • Driftsinntekter i 2016: 438 millioner kroner
  • Driftsresultat: 92,7 millioner kroner

Kilde: Proff.no
 

Klandrer VKM. For Siri Vike er lærdommen at en industrispiller med økonomiske motiver kan forsøke å undergrave forskningsresultater, og at forskere kan være brutale. Hun retter ingen kritikk mot næringen som sådan, fordi det var et annet selskap, Cermaq, som støttet henne da hun trengte det mest. Hun sier at hun er blitt sterkere, «opptatt av redelighet, forskningsetikk og forskningens frihet».

Hun sier at hun ikke klandrer Aquagen eller andre selskaper som eksporterte rogn til Chile, fordi de bare fulgte råd fra myndighetene. Derimot klandrer hun Mattilsynet, VKM og Verdens dyrehelseorganisasjon OIE, som hun mener for raskt avviste bevisene for vertikal overføring og slik satte Aquagen og chilensk laksenæring i en tragisk situasjon.

Hun kvier seg fortsatt for å åpne e-poster på kveldstid.

– Det er fordi jeg vil sove godt om natten. Det var så mange ganger at jeg åpnet e-postene fra Odd Magne Rødseth, sendt sent på kvelden, og ble liggende våken.

 

Les også: Kunnskapsministeren svarer lakseforskerne

 

Epilog. En dag forleden hadde Vike intervjuer med jobbsøkere til Pharmaq Analytiq, hvor hun nå er daglig leder. Der ble hun spurt: «Er du virkelig Siri Vike? Jeg hadde om deg på etikk-kurset!» Biologistudentene på UiB hadde fått artikkelen hennes som pensum. De skulle spille rollespill. Noen var Aquagens Odd Magne Rødseth, andre spilte Vike. Hennes mareritt hadde fått et nytt liv, denne gang som rollespill for studenter som skulle lære hvilke utfordringer man som forsker kan komme ut for.

 

 

 

Annonse