Forskning

Den havner i din mave, men kommer den fra havet?

Det er ikke første gang oppdrett diskuteres i Morgenbladet. Vi har gravet laks i arkivet.

Fredag startet Morgenbladet og Harvest en ny artikkelserie om sjømatnasjonen Norge og behandlingen av kritisk forskning om oppdrett. Du kan lese første artikkel her – flere artikler i serien kommer gjennom sommeren.

BLI VARSLET: Få et varsel hver gang det kommer en ny sak i denne serien. Meld deg på her!

I arkivet finnes det mange saftige gaffelbiter fra tidligere runder om matsikkerhet, biologi og fisk:

Sporer til debatt

I forbindelse med en forestilling i 2014, forsøkte arrangørene å få en debatt mellom næringen og journalisten og forfatteren Morten Strøksnes. Ingen fra næringen stilte, og Strøksnes skrev i stedet denne teksten, som startet en stor debatt. Her anklager han blant annet Sjømatrådet:

[I fjor] omgjorde Sjømatrådet våre helsemyndigheters advarsel om at unge kvinner og gravide ikke bør spise oppdrettslaks mer enn to ganger i uken, til et råd om å spise mer norsk laks.

Sjømatrådet svarte i samme utgave:

– Vi oversatte noen tekster til fransk og engelsk, og satte dem inn i en spørsmål-svar-setting. Men det er Helsedirektoratet som står for rådene.

Det gjeller fremtiden

«Spør ikkje om kva vi skal leva av etter olja, spør om kva som skal leva etter oss», skrev Gudmund Skjeldal i 2016. Han stiller spørsmål ved om omega-fett egentlig er den nye oljen:

Arrogansen i næringa er stor, gitt at oppdrettet fortsatt baserer seg på dei fjordane og bassenga vi alle deler – og like så viktig: deler med andre skapningar. Arrogansen og sjølvskrytet er påfallande, gitt at næringa eigentleg ikkje er så stor. Direkte med fiskeoppdrett arbeider 6500 menneske i Norge dag.

En fisks idé

I avdeling for mer kuriøst, lakserelatert forskningsstoff kan vi tilby Doktoren svarer med Martin Lee Mueller, mannen bak avhandlingen «Være laks. Være menneske»:

– Det er forsket mye på fiskevelferd, en ny rapport sier at halvparten av oppdrettslaks i verden lider av hørselsproblemer. Da er det snakk om så mange som 500 millioner individuelle fisker. Hver av dem har jo et rikt følelsesliv.

En slaks miks

Lars Risan skrev om biopolitikk og forskjellen mellom krysning og genmodifisering, og kom inn på den norske oppdrettslaksens historie:

I 1984 innkalte [professor Harald Skjervold] stolt til pressekonferanse: De hadde produsert den første GMO-laksen, som raskt vokste seg kjempestor, fordi den hadde et ekstra gen for produksjon av veksthormoner. Pressen spurte hvor de hadde hentet genet fra, og Skjervold svarte «fra mennesket».

Jørgen Hattemaker vs. kong Salmon

Nils Chr. Gelmuydens debattinnlegg «Masseprodusert død» fra 2007 skapte en ny runde i merdene. Geelmuyden mente laksens omvendte klassereise, fra kongens bord til hverdagskost, hadde kostet etikk og prinsipper. Han mente også at uttrykkene «glad som en laks» og «frisk som en fisk» måtte pensjoneres:

Antagelig må det kunne tolkes som et mulig tegn på mistrivsel at fiskene er kommet i vane med å spise øynene ut av hodet på hverandre. Persepsjonsmessig gjør det ingen stor forskjell. Fiskene har for en stor del allerede mistet synet på grunn av tiltagende mengder rapsolje og omega 6-fettsyrer i fôret. I tillegg til øyenapping og blindhet, sliter fiskene med indre blødninger, hjertesvikt, furunkulose, vibriose, gjellesyke, finneråte, bitemerker, lakselus og mye annet.

Han fikk svar fra en av forskerne han kritiserte, Peter Andres Heuch:

Dette med å trives i stim ser ut til å være vanskelig å forstå. I disse tider ligger imidlertid en grei parallell snublende nær: vi mennesker samles nå tett i kjøpesentre for først å kjøpe, så for å bytte, gaver. Vi kunne spredt oss over flere butikker og handlet til andre tider, men ser ut til å foretrekke tryggheten i mengden, akkurat som stimfiskene.

Genetisk turn-off

Genredigeringsteknologi blir testet på laks utenfor Bergen, slik vi fortalte i en reportasje fra 2015:

Wargelius leder prosjektet Salmosterile hvor målet er å utvikle vaksiner som kan gjøre laksen steril. Da kan den ikke kan pare seg med villaks om den rømmer fra akvakulturanleggene.

– Dette handler på ingen måte om å utvikle genmanipulerte lakseprodukter. Det kan folk bare å glemme – det kommer ikke til skje, forsikrer hun.

– Men vi ønsker blant annet å se om steril laks produsert med hjelp av CRISPR-Cas9 vokser som vanlig eller ikke.

Snusk og fiskeri

Et av tilfellene som er omtalt i ukens sak, kan man lese mer om i dette intervjuet med Norunn Myklebust, administrerende direktør i Norsk institutt for naturforskning (Nina). Her blir hun spurt om innsynskrav i tusenvis av dokumenter:

– Hvem står bak dette?

– Vi vet at dette advokatkontoret jobber for næringen og for Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL). De mistenkeliggjør oss. Dette oppleves som trakassering.

Hun kritiserte også stortingsrepresentant Ove Trellevik, som kalte forskningen fra Nina for «snusk og fanteri». Han svarte, blant annet med: «Jeg frykter at elendighetsbeskrivelsen av Hardangerfjorden har vært politisk motivert.»

De kan ikke se den grense under vann

I 2006 stengte russerne markedet for norsk laks, på grunn av tungmetaller, ifølge myndighetene. Morgenbladet møtte fiskeriminister Helga Pedersen (Ap) til aktuelt intervju:

– Hvordan ser situasjonen ut fra norsk side?

– Russiske veterinærmyndigheter påstår at bly- og kadmiuminnholdet er for høyt, mens vårt Mattilsyn altså ikke finner de samme verdiene.

Andre slags laks

Torsken er den nye laksen, meldte næringen i en reportasje fra Austevoll i 2005. Men «smaken er et spørsmål om livssyn», for også da var kritikerne kritiske:

– Den som ikke føler aversjon mot oppdrettstorsk mangler noe, sier Kaj Skagen. Han er forfatteren som for femten år siden skrev den definitive anti-oppdrettslaksartikkelen. Og han er ikke mer begeistret for den nye torsken. Snart skal vi snakke om nakkeknekken.

Torsken ble ikke den nye laksen. Etter å ha vokst fra å selge omtrent 7 000 tonn slaktet matfisk i 2005 til 21 000 tonn i 2010, begynte fallet. I 2015 og 2016 ble det ikke solgt oppdrettstorsk. Til sammenligning ble det solgt 1,2 millioner tonn oppdrettslaks i 2016. I fjor høst erklærte likevel fiskeriminister Per Sandberg at «torskeoppdrett er fremtiden».

Mer fra Forskning