Annonse

Annonse

00:00 - 16. juni 2017

Brexit i det blå

En lengre overgangsordning, kanskje à la EØS, vil komme før et endelig brexit, tror Stephen Booth i tenketanken Open Europe.

Soft brexit, hard brexit: Passasjerer ser på Dovers hvite klipper fra en ferge som knytter Storbritannia til det europeiske fastlandet. Nå hersker usikkerheten i spørsmålet om britenes løsrivelse fra EU. Foto: Toby Melville / Reuters / Getty Images

DUP: Democratic Unionist Party

  • I det sterkt polariserte nordirske politiske landskapet, står DUP på den unionistiske siden, som betyr at de ønsker en tett union til Stor­britannia, og ikke gjenforening med Irland – slik for eksempel Sinn Fein ønsker.
  • DUP støtter Brexit, men frykter samtidig at en utmelding gjør det langt vanskeligere å reise og handle over grensen til EU-landet Irland, fordi problemene dette skaper kan føre til økt politisk uro, samt at de kreftene som søker gjenforening med Irland blir styrket.
  • Et klart flertall av nordirene stemte for å forbli i EU.

«A dead woman walking».

Slik beskrev tidligere finansminister George Osborne statsminister Theresa Mays posisjon etter det katastrofale parlamentsvalget sist uke, da toryene mistet flertallet. Martin Wolf i Financial Times observerer en «søvngjenger på vei mot et kaotisk brexit». Drøyt to måneder etter at den britiske regjeringen utløste EUs artikkel 50 om utmeldelse, har den verken et klart regjeringsgrunnlag eller en tydelig forhandlingsposisjon overfor EU.

Sannsynligheten for en såkalt «soft brexit» har økt. Denne benevnelsen brukes ofte om en løsere tilknytningsform til EU som alternativ til et totalt brudd («hard brexit»), hvor britene for eksempel kan forbli medlem av det indre marked.

 

Årsaken er delvis at regjeringsgrunnlaget er endret. Flere nye skotske toryer, som er mer EU-vennlige, er kommet inn i parlamentet. Theresa May trenger dessuten en koalisjons- eller samarbeidspartner for å få flertall, og mest aktuell er nordirske Democratic Unionist Party (DUP), som ønsker å holde den nord-irske grensen til Irland mest mulig åpen.

Men vel så viktig er det at tiden går fort. Knapt noen tror det er mulig for britene å få avklart et endelig forhold til EU innen mars 2019, da den toårige forhandlingstiden som er stipulert i EUs Artikkel 50 om utmelding er over. Foreløpig har de ikke en gang klart å svare på EUs innledende krav, knyttet til blant annet sluttregningen og skjebnen til EU-borgerne i Storbritannia.

Selv om britene skulle klare å skru opp tempoet, er det en kjensgjerning at også motparten trenger tid til samordning. De fleste observatører tror derfor at det beste britene kan håpe på, er å rekke å forhandle frem en overgangsordning. Da vil de måtte bite i det sure eplet og akseptere fortsatt EU-overherredømme på noen områder, som for eksempel fortsatt fri bevegelse av arbeidskraft. Men de sikrer samtidig at bruddet kan foregå gradvis i ordnede, regulerte former.

– Dette er mer sannsynlig nå. Slik situasjonen er blitt, er ikke innvandringskontroll førsteprioritet lenger. Kanskje det kan finnes en løsning à la EØS, sier Stephen Booth, direktør i tenketanken Open Europe.

 

Slik situasjonen er blitt, er ikke innvandringskontroll førsteprioritet lenger.

Stephen Booth

Booth legger til at heller ikke dette vil bli lett, og vil kreve vanskelige forhandlinger. Dessuten er han av den oppfatning at det er misvisende å kalle dette en «soft brexit»:

– Man skjønner i det hele tatt lite av hva som foregår hvis man tror det står om et valg mellom «hard» og «soft» brexit. Faktum er at regjeringen ikke kommer til å endre sitt sluttmål, som er en frihandelsavtale, hvor Storbritannia blir stående utenfor både det indre marked og tollunionen.

Han legger til at selv det mer EU-vennlige Labour har skrevet svart på hvitt i sitt manifest at de ikke ønsker fri bevegelse av arbeidskraft:

– Den posisjonen er inkompatibel med fortsatt medlemskap i det indre marked. Så vi har egentlig tverrpolitisk enighet om at vi skal helt ut.

 

Britiske EU-tilhengere har likevel blitt mer optimistiske nå. Valganalysen deres går på at Theresa May har fått nei fra velgerne på sitt spørsmål om landet skal bryte hardt med EU. En av Tory-remainerne, Anna Soubry, har sagt til BBC at May neppe har flertall i Underhuset til å forlate det indre marked.

Meningsmålinger tyder på at heller ikke den britiske befolkningen støtter en «hard brexit», hvis dette innebærer å forlate det indre marked og tollunionen. Problemet er bare at de tenderer til å tro at dette er forenlig med selvbestemmelse på arbeidsmigrasjonsfeltet, noe EU gjentatte ganger har avvist.

Stephen Booth mener det er mye som må ryddes opp i, før man kan ha en konstruktiv debatt om hvilke realistiske alternativer man står overfor. De som argumenterer for en «soft brexit» bør først på banen:

– Per i dag har de ikke engang avklart om de snakker om prosessen eller endemålet.

 

Skal vi tro avisen Telegraph, foregår det nå samtaler i kulissene mellom EU-vennlige Tory-ministre og Labour-politikere, med det siktemål å samle flertall for et «soft brexit». Uavhengig av om de tenker på en midlertidig eller permanent løsning, vil de for all del hindre May i å gjøre alvor av sitt credo «ingen avtale er bedre enn en dårlig avtale». De frykter kaos dersom Storbritannia skal forlate EU uten verken overgangsavtale eller ny tilknytningsform.

Tilnærmingen skyldes at valgresultatet tvang May til å gi EU-vennlige toryer en mer fremtredende posisjon. Men partiet har fortsatt en stor andel hardlinere. Det kan bli full intern krig dersom May skulle endre kurs.

Dessuten innebærer forhandlingene med DUP at det må gis konsesjoner til et parti som i mange spørsmål står svært langt fra toryene. Blant annet risikerer regjeringen å fremstå i overkant partisk i det nordirske spørsmålet. Tidligere statsminister John Major har bent frem bedt Theresa May avblåse forhandlingene, fordi han mener situasjonen i Nord-Irland er så anspent at et samarbeid med DUP kan true fredsprosessen.

 

Stephen Booth mener det er helt umulig å spå hva slags tilknytning Storbritannia har til EU om fem år:

– Et optimistisk scenario er at vi har et bredspektret samarbeid, som spenner fra handel og forskning til utenrikspolitikk og forsvar.

Han har imidlertid liten tro på at en eventuell overgangsordning à la EØS er bærekraftig i lengden, fordi det over tid vil være uakseptabelt for britene å akseptere alt det som Norge må uten medbestemmelse.

– Husk også at Norges økonomi er svært ­preget av sin relasjon til EU, mens vi har en mer global profil. Det store spørsmålet for oss er ikke å velge mellom det indre marked og innvandringskontroll. Det handler om hvor stor frihet vi trenger for å forfølge våre økonomiske og ­politiske interesser.

Annonse