Annonse

Annonse

00:00 - 19. mai 2017

Partisvensken

– Vårt mål er å bli et helt vanlig parti, og vi er i ferd med å klare det, sier Sverigedemokraternas leder Jimmie Åkesson. En politisk bevegelse med røtter i nazismen er nå det største opposisjonspartiet i Sverige.

Sjef for oppvasken: Jimmie Åkesson var 26 år gammel da han ble valgt til leder for Sverigedemokraterna i 2005. Den unge partilederen satset mye på å gjøre Sverigedemokraterna stuerene, og oppvasken pågår stadig.

Man skulle ikke tro det var sant. Sverigedemokraterna har på kort tid fått så sterk oppslutning i «verdens mest politisk korrekte land» at de bare slås av de regjerende Socialdemokraterna på målingene. Moderaterna har brutt med utfrysningstaktikken og åpnet for «samtaler» med dem. Et parti som for bare tyve år siden ble forbundet med nynazister, er på vei inn i varmen i svensk politikk. På partilederens kontor i Riksdagen er bildet som pryder den ene veggen, det første en legger merke til. Der poserer Jimmie Åkesson sammen med den svenske kongefamilien.

– På lang sikt kan vi bli veldig store. Vi når stadig nye velgergrupper, fra alle deler av samfunnet, fastslår Åkesson.

 

Opinion på vandring. Flyktningkrisen i 2015 forandret alt. Lille Sverige, som allerede hadde utfordringer med å integrere innvandrere, tok imot 160 000 asylsøkere. Svært mange av dem var enslige mindreårige. Mottaksapparatet ble overbelastet, og regjeringen så ingen annen utvei enn å innføre grensekontroll. Nye innstramninger er lagt til: Stadig flere får bare midlertidig opphold, og det er blitt vanskeligere å få familiegjenforening. Men opinionen har likevel flyttet seg. Det sterkt innvandringskritiske Sverigedemokraterna (SD) har gått kraftig frem siden valget i 2014, og ligger nå nær 20 prosent på meningsmålingene.

– Da de andre partiene skjerpet innvandringspolitikken, bekreftet de vårt verdensbilde. De ga oss rett. Hvorfor skal folk fortsette å stemme på dem som skapte problemene i utgangspunktet, spør Åkesson retorisk.

De etablerte partienes forsøk på å fryse dem ut går mot slutten, etter at høyrepartiet Moderaterna nylig åpnet for at deres parlamentarikere kan «samtale» med Sverigedemokraternas representanter:

– Dette har ikke vært noen enkel beslutning for oss, men vi kunne ikke lenger late som om SD ikke finnes, kommenterer Moderaternas innvandringspolitiske talsperson Johan Forssell.

 

Innflytelse: Partileder Jimmie Åkesson følger med på hva SDs nordiske meningsfeller gjør, og tror Dansk Folkeparti i dag har større innflytelse fra sin plass i opposisjon, enn Frp har i regjering. Under en partikonferanse i Västerås i 2014 hadde partilederen full støtte fra salen. Foto: Per Groth / TT / NTB Scanpix

Ny logo. Jimmie Åkesson var bare 26 år gammel da han ble valgt til partileder i 2005, fast bestemt på å gjøre Sverigedemokraterna stuerene. Allerede året etter fjernet han partiets logo, en hånd som holdt en fakkel (et symbol som forbindes med andre høyreekstreme bevegelser), og byttet den ut med en blåveis. Men de andre partiene, mediene og opinionsdannerne fortsatte å holde seg for nesen. Som da Vänsterpartiets Lars Ohly før en tv-debatt i 2010, nektet å gå inn i sminkerommet da han hørte at Åkesson satt der.

Åkesson bærer ikke synlig preg av stigmatiseringen. Faktisk er det vanskelig å få øye på noe særpreg overhodet når man sitter overfor den veltalende, smått ydmyke mannen med de moteriktige brillene. Forventningen om å få et glimt av en folkeforfører fordunster foran et ansikt som kan forsvinne i massene.

 

Gjennombruddet. Da Sverigedemokraterna fikk 12,9 prosent oppslutning i valget i 2014, ble de store nok til å være tungen på vektskålen under regjeringsdannelsen. Hverken de rødgrønne eller Alliansen (de fire borgerlige partiene) hadde flertall alene. Seks av Riksdagens åtte partier inngikk da den berømmelige Desemberöverenskommelsen, for å holde Sverigedemokraterna ute i kulden. Avtalen skulle sikre at en mindretallsregjering kunne få budsjettene sine igjennom i Riksdagen, ved at opposisjonen unnlot å stemme dem ned.

Overenskomsten var kontroversiell, og ble formelt avviklet etter et års tid, men har i praksis vedvart. Socialdemokraternas statsminister Stefan Löfven regjerer nå i sitt tredje år på opposisjonens nåde. Moderaternas åpning for samtaler med SD i Riksdagen gir imidlertid Åkesson håp om at unntakstilstanden er over:

– Jeg vet ikke helt hva dette betyr i praksis. Men nå møtes vi ikke bare tilfeldig eller hemmelig lenger, sier han. Drømmen er at Moderaterna etter hvert skal forstå at de har mer til felles med Sverigedemokraterna enn med de liberale partnerne i Alliansen.

– Jeg synes de hører mer hjemme i en konservativ blokk sammen med oss. Stadig flere av Moderaternas velgere ønsker også et slikt samarbeid.

 

Ekstreme elementer. Mye taler imidlertid for at de to partiene ikke vil finne sammen før Sverigedemokraterna er blitt enda mer stuerene. Stadig kommer det medieoppslag hvor en av partiets politikere har kommet med rasistiske eller ekstremistiske utsagn. Da den høyreekstreme Nordiska motståndsrörelsens demonstrerte i Falun 1. mai i år, kommenterte SD-politikeren Elvine Lindell at hun syntes de var «tøffe», og at hun så for seg en kommende borgerkrig i Sverige.

Når vi tar opp dette med Åkesson, virker det som om vi har beskyldt ham for å være ansvarlig for at det regner ute:

– Jeg aner ikke hvem hun er eller hva hun gjør i vårt parti. Jeg håper hun skjønner at hun ikke har noe i SD å gjøre, sier han kort. Så legger han til, med en bekymret mine:

– Jeg må si den er ganske ubehagelig, den polariseringen vi ser i samfunnet nå, høyreekstreme og venstreekstreme som forer hverandre.

Slik snakker i dag lederen for et parti som i 1988 ble stiftet av personer fra nettopp høyreekstreme miljøer, med navn som Nysvenska rörelsen, Sverigepartiet, Bevara Sverige Svenskt og Nordiska rikspartiet.

 

Oppvask. Åkesson tar uten blygsel på seg rollen som en samfunnsstøtte. Det er en utbredt oppfatning at SDs opptur på meningsmålingene henger sammen med en kontinuerlig oppvask internt i partiet. I 2012 vedtok for eksempel landsmøtet at de skulle ha nulltoleranse for rasisme og ekstremisme.

– Min ambisjon er at vi skal utvikle partiet til et helt konvensjonelt parti. Men jeg kan forstå at mange er forsiktige i møtet med et nytt parti, så vi må også gi dem tid til å bli kjent med oss.

Prosessen skjer ikke uten avskalling. Da SD fjernet programkravet om at ikke-europeiske innvandrere skal deporteres, brøt en fraksjon ut. Samtidig er flere nye høyreekstremistiske miljøer på fremvekst i landet. Tror Åkesson dette skyldes en oppfatning av at SD ikke er radikale nok lenger?

– Sånn har det vært lenge. Helt siden midten av 1990-tallet har vi tatt avstand fra slike grupper. De har vokst på sin kant. Det er selvfølgelig ikke bra for et samfunn å ha mange slike grupper, men helt isolert sett er det bra for oss, for det betyr at ekstremistene går et annet sted.

Åkessons lange kamp mot interne avvikere på den ene siden, og konstante ekstremismebeskyldninger på den andre, var nok en medvirkende faktor til at han sykmeldte seg etter valget i 2014. Først i mars året etter var han klar for comeback, da han sto frem på Skavlan og fortalte om utbrenthet og knasking av antidepressiva.

 

Vi vil ikke ha asylinnvandring i det hele tatt.

Jimmie Åkesson

Den nye linjen. Oversatt til konkret politikk betyr Sverigedemokraternas normalisering at målet ikke er å kaste ut utlendinger, men å strupe tilførselen, og stille strengere krav til dem som allerede er kommet til landet.

– Vi vil ikke ha asylinnvandring i det hele tatt. Asylretten er liksom hellig i Europa, men den ble jo skapt for en helt annen tid. I dag finnes det faktisk 60 millioner mennesker i verden som har teoretisk asylrett i Sverige.

Kvoteflyktninger fra FN synes Åkesson derimot er greit:

– Vi kan kanskje være med på en økning i antallet Sverige mottar på denne måten.

Når det gjelder integrasjonsutfordringene, sier han at dagens politikk må snus på hodet:

– Det Sverige har holdt på med i tyve år, har kostet ufattelige summer og knapt gitt noen resultater. Det er fordi man fokuserer på å få folk i arbeid først, men det er jo å begynne i feil ende. Man må i stedet styrke insentivene for at de skal tilpasse seg, at de skal ønske å bli svenske. Er man ikke tilpasset, får man heller ikke arbeid.

 

Moderaterna svarer. Er dette er stuerent nok for Moderaterna? Innvandringspolitisk talsperson Johan Forssell er krystallklar på at de stiller til valg med Alliansen neste år:

– Selv om SD blir mer konvensjonelle, så er det fortsatt mer politisk likhet mellom oss i Alliansen, enn mellom oss og SD på de fleste politikkområdene.

Han legger til at det også finnes noen store spørsmål hvor de er fullstendig i utakt, blant annet at Moderaterna er varme EU-tilhengere og vil inn i Nato. Men når Forssell beskriver Sveriges utfordringer etter den store asyltilstrømningen, er det ingen talsmann for det gamle «liberale etablissementet» som trer frem:

– Vi har støttet alle innstramningstiltakene fra regjeringen. Men de var ment å fungere midlertidig, og vi er ikke enige med dem i at tiltakene skal opphøre i 2019.

Han nøler ikke med å bruke ordet krise:

– Jeg tror vi vil se at det vi kalte en migrasjonskrise, vil erstattes av en integrasjonskrise. Og den er ikke like lett å håndtere. Tilstrømningen kan man jo regulere med grensekontroller, men slike grep finnes ikke på integrasjonsfeltet.

 

Hos sin egne: Entusiasme i Sölvesborg da Jimmie Åkesson holdt sommertale i hjembyen i 2015. 
Foto: Rickard Nilsson / TT/ NTB Scanpix

Fortsatt tilstrømning. Forsell er ikke forundret over at SD fortsetter å vokse selv etter innstramningene, og viser til at det fortsatt kommer 30 000 asylsøkere årlig til landet. Samtidig opplever han at det blir stadig mindre kontroversielt å innta innvandringsrestriktive standpunkter, og beskriver dagens debattklima som langt mer balansert enn tidligere:

– Før var man liksom enten for helt åpne eller helt lukkede grenser. Det er veldig bra at viktige spørsmål ikke overlates til ytterpartiene alene.

Men Moderaternas tilnærming overfor Sverigedemokraterna har sammenfalt med en markant nedgang på meningsmålingene. Partisekretær Tomas Tobé ble bombardert med spørsmål om dette på pressekonferansen etter partiets landsmøte i mars, og innrømmet at det kunne være en sammenheng. Ifølge Aftonbladet sa han at diskusjonen om forholdet til Sverigedemokraterna hadde skygget over «hva Moderaterna og Alliansen vil gjøre for å utvikle Sverige».

Forssell gjør sitt ytterste for å avdramatisere tilnærmingen:

– Vi møter SD-politikere i komiteene i Riksdagen hver dag, hvor velgerne har gitt dem status som landets tredje største parti. Jeg tror faktisk at en del av fremgangen deres skyldtes at de kunne ri på en bølge av utenforskap, at det nærmest var litt synd på dem. Jeg tror mange velgere synes det er altfor drøyt at noen fra ett parti ikke kan snakke med noen fra et annet.

 

Ingen tilnærming. På spørsmål om hva kursendringen har betydd i praksis, har Forssell lite konkret å vise til.

– Vi kan forklare SD-politikere hvordan vi resonnerer, og vi kan lytte til dem. Men på feltet jeg arbeider med – asyl og integrasjon – kan jeg ikke se noen tilnærming.

Moderaternas store håp synes å være at Sverigedemokraterna skal bli så velvillig innstilt til dem at de er villige til å stemme Alliansen til regjeringsmakt, uten å kreve for mye tilbake. Men Kristdemokraterna er foreløpig det eneste av de andre alliansepartiene som er villige til å regjere på SDs nåde. Centern og Liberalerna sier nei. Forssell trøster seg med at de to siste i det minste har sagt seg villige til å stille mistillitsspørsmål.

Sverigedemokraterna har på sin side lenge fastholdt at de er beredt til å felle enhver regjering hvis den ikke i tilstrekkelig grad retter seg etter deres ønsker. Dette var beveggrunnen for at desemberoverenskomsten i sin tid ble inngått, og så lenge SD holder fast på dette, ser det ut til at avtalen i praksis vedvarer.

Forssell bedyrer at han ikke tar SDs støtte til en Allianse-regjering for gitt:

– Det gjenstår å se. Men det er verdt å prøve.

 

Nordisk perspektiv. Alle de klassiske høyrepartiene i Norden er etter hvert blitt utfordret av nye innvandringskritiske bevegelser. I Finland og Norge er Sannfinnene og Frp tatt inn i regjering. Dansk Folkeparti har derimot selv valgt å stå utenfor regjeringssamarbeid, av frykt for å miste oppslutning. Det er sistnevnte Jimmie Åkesson har best kontakt med, og han er risikoen bevisst:

– Både Frp og Sannfinnene mistet oppslutning etter at de fikk regjeringsmakt, så det er verdt å ha i mente. Dessuten har Dansk Folkeparti større innflytelse på dansk politikk enn Frp har på norsk.

Åkesson forteller at han nylig møtte en av lederne i Dansk Folkeparti, hvor nettopp dette var tema:

– Jeg fikk høre at dersom de klarer å holde den oppslutningen de har nå, i to-tre valg til så tenker de at de kanskje er modne for regjering.

 

Regjeringen kommenterer. Ingen er mer fornøyd med den uavklarte situasjonen på borgerlig side enn de regjerende sosialdemokratene. Justis- og migrasjonsminister Morgan Johansson sier at situasjonen kan betegnes som et kaos:

– Det vi først og fremst ser, er ikke at SD vokser, men at Moderaterna synker. De har mistet veldig mange velgere siden de åpnet for samarbeid med SD, og i tillegg har de klart å knuse sin egen koalisjon. De to liberale partiene nekter jo å være med på tilnærmingen.

Johan Forssell slår hardt tilbake:

– Jeg tar ingen råd fra Morgan Johansson. Det han frykter mest av alt, er at den majoriteten som finnes mot ham i Riksdagen, skal omsettes i krav som gjør det vanskelig for ham å regjere.

Han forteller at han nylig besøkte kommunen Gävle, hvor sosialdemokratene regjerte uavbrutt i 97 år inntil Alliansen la frem et felles budsjett i 2015:

– SD var ikke en del av forhandlingene, men stemte likevel på oss, så sosialdemokratene måtte gå av. Klart de er redde.

 

Optimisme. At innvandring og integrasjon kommer til å bli et hovedtema frem mot neste riksvalg i 2018, er det liten tvil om. Hovedoppgaven for Morgan Johansson og hans partikamerater blir da å slå effektivt tilbake mot beskrivelsen av at Sverige har en innvandringskrise. Slik høres det ut når Johansson får ordet:

– For ett år siden trodde jeg arbeidsmarkedet ville bli den største utfordringen. Men der er vi i en svært positiv situasjon nå. Ledigheten går ned, sysselsettingsgraden går opp, og det finnes 100 000 ledige jobber.

Han medgir at det fortsatt er for mange innvandrere som ikke har jobb, men understreker at dette har sammenheng med at de har mottatt svært mange nye på kort tid.

– Mens ledigheten for utlandsfødte er 16 prosent, er den bare 4 prosent for dem med innvandrerbakgrunn som er født i Sverige. Nesten alle som er født her, er altså i jobb. Og den gruppen sysselsettingen øker aller raskest for nå, er utenlandskfødte kvinner.

Det problematiske med denne fremstillingen er at regjeringen baserer seg på de offisielle tallene fra Statistiska Centralbyrån (SCB), mens mediene heller bruker tallene fra Arbetsförmedlingen. Sistnevntes anslag over utlandsfødtes situasjon på arbeidsmarkedet er 22,2 prosent ledighet. For noen dager siden skrev avisen Dagens Nyheter at antallet svenske kommuner hvor over 30 prosent av de utlandsfødte er uten arbeid, har økt fra 111 til 123 det siste året.

 

Urolig for boligmarkedet. Men ingen kan motsi Johansson på at det går godt i Sverige, sånn helt generelt, og sosialdemokratene er belønnet med en pen stigning på meningsmålingene det siste året. Ministeren vil heller ikke skyve innvandringsutfordringene under teppet, får vi høre:

– Jeg er urolig for boligmarkedet. Selv om vi bygger mer enn forrige år, så er det ikke tilstrekkelig, sier han.

Et stramt boligmarked er en sterkt medvirkende årsak til den sterke konsentrasjonen av innvandrere i enkelte bydeler. Johansson forteller at de i tillegg til økt boligbygging, også har tatt andre grep for å spre de nyankomne. Loven er endret slik at alle kommuner er forpliktet til å motta flyktninger. De som har få fra før, skal få flere. Johansson tror dette på sikt vil lette presset også på beryktede bydeler som Rinkeby:

– Presset er stort der nå, for i tiden man venter på svar på asylsøknaden, kan man velge midlertidig bosted selv. Vi har et etterslep fra tilstrømningen i 2015, med over 160 000 nyankomne.

 

Fremtiden. Det er fortsatt 500 dager igjen til svenskene går til urnene neste gang, og mye kan skje. Hvor snart kan Sverigedemokraterna ta plass i den innerste varmen i svensk politikk? Gang på gang blir Moderaternas representanter spurt av journalister om de kan tenke seg å regjere sammen med oppkomlingene en gang i fremtiden.

– Hver gang svarer vi at Alliansen er vår favorittkonstellasjon, sier Forssell.

Men det er jo ikke et klart svar?

– Jeg kan ikke svare for hvordan vi resonnerer om ti år. Vi får se hva som hender. Men det er klart at alle partier endrer seg hele tiden, og SD har et stykke igjen før de kan bli et etablert parti. Men jeg håper de gjør det, det ville være bra for svensk politikk.

Åkesson bedyrer at Sverigedemokraterna er på riktig spor:

– Vi viser allerede i flere kommuner at vi er gode samarbeidspartnere. Veien fremover handler om tillitsbygging, stabilitet og troverdighet. Sånt tar tid.

 

Fra nynazisme til opposisjonsleder

 

1988

Partiet Sverigedemokraterna stiftes. Stifterne kom fra ulike høyreekstreme grupper. Den første partilederen Anders Klarström hadde tidligere vært aktiv i den nynazistiske bevegelsen Nordiska rikspartiet.

1999

Partiet var lenge en marginal bevegelse. I valget til Europaparlament får det 0,33 prosent av stemmene. Det kom inn i enkelte kommunestyrer på nittitallet.

 

2005

Jimmie Åkesson tar over partiledelsenog begynner arbeidet med å normalisere partiet. Partisymbolet byttes ut, og nye folk hentes inn i ledelsen. I riksdagsvalget året etter fikk partiet 2,9 prosent av stemmene, det kom ikke inn i Riksdagen.

 

2010

Partiets store gjennombrudd. Med 5,7 prosent av stemmene får SD tyve representanter i Riksdagen.

 

2012

To av de mest sentrale personene i parti­ledelsen, Erik Almqvist og Kent Ekeroth, sparkes ut etter at avisen Expressen publiserer videoer der de kom med rasistiske uttalelser og bevæpnet seg med metallrør ute på byen. Flere andre sparkes ut av partiet i samme periode.

 

2014

SD er Sveriges tredje største parti, med 12,9 prosent oppslutning i valget og 49 repre­­sentanter. Fordi ingen andre vil samarbeide med dem, ligger det an til nyvalg. Det avverges gjennom den såkalte desemberoverenskomsten, der alle andre partier blir enige om å overse SD.

 

2017

SD er nærmere en normal plass i svensk politikk enn noensinne etter at det største opposisjonspartiet i Riksdagen, Moderaterna, åpner for å samarbeide med dem om å felle regjeringen. På meningsmålingene er nå SD jevnt større enn Moderaterna.

 

Annonse