00:00 - 12. mai 2017

Fare for frykt

Franco A. (28), en tysk løytnant, ble nylig arrestert ved en tilfeldighet. Så viste det seg at han står bak en terrorplan. A. hadde nemlig levd et dobbeltliv. I 2015 registrerte han seg som den syriske flyktningen «David Benjamin», og fikk innvilget asyl. I løpet av hans åtte år i hæren har han stjålet og lagret våpen og ammunisjon på ulike steder i Europa.

Etterforskningen er ikke ferdig, men en talskvinne for påtalemyndigheten fortalte denne uken at hensikten var å begå et terrorangrep, sannsynligvis et attentat mot en politiker, for så å legge skylden på syriske flyktninger. I og med at alle flyktninger registrerer fingeravtrykkene sine, ville det raskt bli «oppdaget» at en syrisk flyktning sto bak.

Denne uken ble Maximillian T., As medsoldat i den 291. jegerbataljon, arrestert for å hjelpe A. Han har blant annet dekket over As stadige fravær, som skyldtes at han måtte reise for å vedlikeholde flyktningidentiteten. En student i Offerbach er også arrestert for å oppbevare tusen patroner for A. Dermed styrkes mistanken om at A. er del av et nettverk.

På As rom ble det funnet nazimemorabilia og en rifle med hakekors. Hans sympatier burde ikke vært ukjent for sjefene. I 2014 skrev han en masteroppgave om «politisk forandring og undergravingsstrategi», som ble avvist av det militære universitetet på grunn av høyreekstrem tenkning og rasisme. Men ingen alarmer gikk. Saken har ført til at det igjen spørres om det finnes en høyreekstrem ukultur i hæren. Den militære kontraspionasjetjenesten avslørte tidligere i år at de etterforsker 275 nye tilfeller av høyreekstremisme i hærens rekker — hvorav 196 var fra 2016 og 2017.

Terror er en parasitt på demokratiet – den forsøker å påvirke politikken ved å manipulere velgernes oppfatninger. Den vil at vi skal la reptilhjernen styre, at vi skal flykte eller slåss. IS beskriver det som å «viske ut gråsonen», altså alle andre tilstander enn krigens sorte og hvite. Mens Franco A. ville praktisere sin teori om «undergraving for politisk forandring».

Når terroren rammer, går fortsatt altfor mange medier over til å spre mer eller mindre ufiltrerte rykter, ville gjetninger og «eksperters» opportunistiske posisjonering for hele verden. Oppmerksomheten er borte etter et par dager, og de nyansene som i de påfølgende ukene graves frem av grundige etterforskere – både myndigheter og journalister – er det ikke mange som får med seg. Det er til stor hjelp for de som ønsker å bruke terror for å forme verden i sitt bilde.

Og her hjemme slår Dagens Næringsliv og NRK opp foreldres frykt for å sende barna i 17. mai-tog. Det er ingen grunn til å mistro at frykten er reell. Faren er imidlertid relativt liten. Å tilbringe 17. mai i bil på vei til hytta er etter alle solemerker farligere.

Ingenting av dette betyr at trusselen er liten. En analogi kan kanskje illustrere den subtile forskjellen mellom trussel og fare. Fordi det foreligger en trussel om invasjon, har vi et forsvar og et medlemskap i Nato. Dermed er den konkrete faren liten. Men uten forsvaret, ville faren vært stor. Og uten forholdsregler mot terror, kunne faren vært større.

Men menneskehjernen er ikke skapt for å vurdere risiko slik, kaldt og statistisk. Det vi hører mye om, antar vi er vanlig. Og da PST oppjusterte sin trusselvurdering til at et forsøk på terror i Norge er «sannsynlig», oversatte hver enkelt det til at det er sannsynlig at nettopp en selv blir rammet.

Dette vet IS, og det vet Franco A. De vil gjøre trusler til redsel og la våre indre reptiler okkupere de kaldere delene av hjernen. La oss ikke gi dem krigen de ønsker seg.

SI

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 50 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse